Her får du noen av Oslos beste hovedretter

Tekst

Mektig. På St. Lars får du så store porsjoner at du må belage deg på å ta med noe av kjøttet hjem i sølvfolie. Foto: Linda Næsfeldt

Smaken av karbon og lett hjerteklapp er undervurdert. Det spares ikke på noe ved grillrestauranten St. Lars i Oslo.

– Vil dere, (snufs!), høre litt, (snufs!), om menyen?

Med unntak av et glass vin nå og da, var det lenge siden forrige besøk på Bisletts grillrestaurant. St. Lars’ meny var like uleselig som alltid – smålåten skrifttype på knudrete, grovt papir i halvdunkel belysning.

Fakta: St. Lars

Thereses gate 45, Oslo
Telefon: 97 06 10 21
stlars.no

Meny ★★★★★
Mat ★★★★★
Miljø ★★★★
Service ★★★★★
Pris ★★★★
Totalt 23

Uformell grilleufori


– Men jeg ser i hvert fall at de fortsatt er glad i a-endelser! Her er alt ennå «grilla», sa Salt.

Da St. Lars åpnet for drøye fem år siden, ble man møtt av kø, småstramt personale, såkalte «it-jenter», en profilert bartender, og medeier og matskribent Andreas­ Viestad som svinset entusiastisk rundt bordene.

De tider synes over. Nevnte barkeeper har fått større­ appelsiner å skrelle, og to tidligere ansatte har startet Oslos mest eklektiske spisested, Pjoltergeist.

Til å hjelpe i dag var en voksen kar i fritidsgenser og gullkjede, en luekledd svenske, og en altså svært snufsete, men uhyre behjelpelig type, som på sympatisk vis ga en innføring i restaurantens prinsipper.

PEN POLICY
I kveld kunne man velge mellom en fireretter, og en paradoksalt nok dyrere treretter. Salt og Pepper droppet begge, hadde lyst på både margben og tartar, men delte i stedet en forrett av grillet kamskjell. Muslingen ble servert i skjellet på en stekepanne, kringsatt av kull, akkompagnert av sylteagurk, østers­vann og grillet rognsekk. Strålende havsmak ble gitt nødvendig syre fra agurken, stringent smaksbitt fra grillen. Fabelaktig. Til retten valgte servitøren en adekvat 2014-riesling fra Pfalz-produsenten Von Winning.

St. Lars har øyensynlig til enhver tid en rekke gode åpnede flasker å tilby på glass, lot forleden besøk en moden Barolo på glass erstatte en ferskere, billigere Gattinara, fordi førstnevnte var åpnet for andre gjester.

– Joda, alt opp til den dyreste halvdelen av vinlisten kan vi nok fikse på glass, snufset servitøren blidt.

En særdeles kjærkommen policy.

Foto: Linda Næsfeldt

Foto: Linda Næsfeldt

Foto: Linda Næsfeldt

Foto: Linda Næsfeldt

14


Salt ville ha det som er blitt St. Lars’ signaturrett: Langtidsstekt lammebog, gitt 36 timer i sous vide-maskin, for så å grilles.

– Kjøttet blir så mørt at du kan smøre det på brødet, potetstappen er vel 50/50 smør og potet, fristet servitøren med en hånd på Salts skulder.

Pepper gikk også tradisjonelt til verks og valgte entrecôte, denne marmorerte gaven til menneskeheten.

– Å bli enige om vin som funker til begge retter skal ikke bli så vanskelig. Alt er svidd og salt uansett, sa servitøren.

Etter å ha smakt et par ulike ting, endte valget på en moden, biodynamisk bordeaux fra Jean Faux. Magnum­flasken drakk aller best mot entrecôten, som kom med hvitløks-pommes frites, frisk salat, rosmarin og en ekstra syresterk bearnaise. Det bestilte tilbehøret av margben uteble – og da restauranten oppdaget det, var det for sent.

– Entrecôten kunne kanskje vært ørlitt rødere, sa Pepper, men talte likevel nokså få steder som kunne matche St. Lars’ eminente versjon av klassikeren.

EKSTATISK
Lammebogen kom til bordet brennende på en fjøl. Kjøttet datt nesten fra hverandre, fullt av røykpreg, og med en stekeskorpe der smaken av og til grenset mot karbon. Stappen var akkurat like fet som lovet, kjøtt-stykket var enormt – et infarkt av en rett. Det kan låte grotesk, men var med sødmen fra lamme­glace og rotgrønnsaker, mørheten og smaksdybden i kjøttet, i stedet uhyre delikat, tandert, ja nesten forfinet. Ekstatisk mat. Statusen som en av byens bedre hovedretter er fullt fortjent.

Til dessert delte de to en god sitronterte, også den brent, servert på fjøl og smakssatt med salt og pepper.

Med kaffe, avec og fem–seks glass vin kom hele kalaset på snaue 2000 kroner. Da betaler man godt over 300 kroner for gigantiske kjøttretter. Servicen var gjennomgående avslappet, kunnskapsrik, årvåken og romhendt.

– Kunne de kuttet litt i porsjonene, således også prisen, gjort det litt enklere å bare droppe innom for en hovedrett? spurte Pepper, men virket å angre umiddelbart.

– Forresten. Livet er en fest. Dette er et sted du skal trille ut av.

Anbefalte videoer