Alt går i kjøleskapet: Biff, makrell, melk, egg, syltetøy, salat og poteter; smør, rekesalat, leverpostei og pølser, juice, brus og tacosaus – alt stappes inn, og før du vet ordet av det er det ute av øye, ute av sinn.
Kjøttdeigen dukker ikke opp igjen før den er gått ut på dato, agurken fryser til is og middagsrestene - når du åpner dem igjen etter et par uker - har blitt dyrkingsmedium for nye livsformer. Noen har sølt salatdressing på glasshyllen, og når du i desperat jakt på den vonde lukten der inne oppdager at den stammer fra en fire måneder gammel Philadelphia-os som er blitt omdannet til brun, illeluktende væsket, er det på høy tid å tenke nytt.
Hygiene, matglede og god økonomi
Kjøleskapet er uunværlig på et moderne kjøkken, men det er ingen magisk boks som gir alle matvarer nytt og evig liv.
Riktig håndtert er derimot kjøleskapet et verktøy for hygiene, matglede og god økonomi. Den som klarer å holde kjøleskapet i orden har lavere risiko for å bli syk av egen mat, holder maten friskere, kaster mindre og sparer dermed både miljøet og egne penger.
Kjøleskapskald
Første bud for å holde orden i kjøleskapet er å ha selve skapet i orden.
– Det aller viktigste er temperaturen. Om morgenen må det holde i hvert fall ikke over fire grader, sier Per Einar Granum.
Granum er professor ved NMBUs fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. Han får kjøleskap til å høres ut som laboratorier for biologiske våpen, men som en av verdens fremste eksperter på matbåren sykdom, vet han hva han snakker om: Det folk flest bommer på, er temperaturen i kjøleskapet og hva som påvirker den.
Ideelt sett skal den holde maks fire stabile varmegrader. Mange kjøleskap er betydelig varmere enn det. Og hver gang vi åpner kjøleskapsdøren, slipper kald luft ut og varm luft inn. Om vi fyller kjøleskapet med for mange romtempererte varer på en gang, blir det for dårlig luftsirkulasjon inne i skapet og fort for varmt.
– Det aller verste folk gjør gæernt med kjøleskapet er å fylle det fullt om sommeren. De kjøper juicen varm, de handler noe annet og stopper for å snakke med naboen, så alt er blitt 25 grader når det kommer inn, sier Granum.
Granum anbefaler å samle alle kjøle- og frysevarer i egne poser, og få dem inn i kjøleskap og fryser så fort som mulig.
Resten kan du ta etterhvert. Det haster ikke like mye å få frukt og grønt inn i skapet; ei heller syltetøy eller juice som har stått på hylleplass i romtemperatur. Sistnevnte kan bli stående ute helt til de er åpnet; da bør de inn i kjøleskapet. Sjokolade og smør går inn i kjøleskapet for ikke å smelte, men blir heller ikke dårlige med det første i romtemperatur.
Det som først er kommet inn i kjøleskapet, skal holdes kaldt.
– Hvis du tar ut mat til frokost, få det inn igjen så fort som mulig. Ikke la kjøtt og melk stå ute til en lørdagsfrokost som varer i 45 minutter - da bør man heller ta ut omtrent det man har tenkt å spise eller drikke og la det andre ligge igjen i kjøleskapet, sier Granum.
Riktig plass til riktig mat
Men altså. Inne i kjøleskapet.
– Det viktigste er å organisere kjøleskapet slik at det du vil skal være kaldest, ligger innerst, sier Per Einar Granum, som ellers ikke er svært opptatt av hvor andre varer skal stå, annet enn at de bør plasseres på en måte hvor mest mulig er lett å få øye på.
Hvis du er den lykkelige eieren av et moderne, avansert kjøleskap kan du dessuten hoppe over resten av dette avsnittet. Flere og flere modeller har nå et system for luftsirkluasjon som gjør at temperaturen holder seg jevnere over nesten hele kjøleskapet, slik at plassering av enkeltvarer i større grad er et estetisk og praktisk valg.
Men tradisjonelle og rimeligere kjøleskap har nokså stillestående luft. I dem samler den kalde luften seg nederst og innerst, mens det er varmere oppover i hyllene og ikke minst i døren. Da er det et poeng å få rett mat på rett sted.
– Varer som er lett bedervelige, kjøtt, melk, fisk og eggeprodukter skal legges nederst i kjøleskapet. Hele egg kan du for eksempel ha i døren. Majones og andre dressinger med konserveringsmiddel, men som skal oppbevares kjølig når det er åpnet, kan også stå i døren, sier Eva Lillebakken, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Lengre opp i hyllene er det plass til uåpnede pakker av pålegg og varmebehandlede kjøtt- og fiskeprodukter med lengre holdbarhet enn for eksempel fersk torsk. Men så snart de er åpnet, gjelder andre regler.
– Oppbevar åpnet pålegg og matrester i tett emballasje, enten en boks eller plastpose, sier Lillebakken.
Granum minner også om at så snart slike matvarer er åpnet, er de ikke holdbare i mer enn et par dager, med mindre du har streng kontroll både på temperatur og hvem som håndterer maten og hvordan de gjør det.
– Åpner du en pakke fra store bedrifter som Orkla, Tine, Nortura og så videre, er det noe av det tryggeste du spiser. Det kommer an på hvordan du tukler med det selv. Du har ingen garanti for at skinkebiten ikke blir tatt på av unger. Men har du det kaldt og rent, kan du oppbevare det i opptil fem dager etter det er åpnet, sier Granum.
Smør, yoghurt og sjokolade, som på grunn av høyt fettinnhold eller egne bakteriekulturer ikke så lett blir dårlige, kan få plass øverst, sammen med andre holdbare ting som eventuelt ikke får plass i døren.
Grønnsaker holder seg best i grønnsaksskuffene, som gjerne er plassert nederst. Der inne er det ofte både mildere og fuktigere enn i resten av kjøleskapet. Noen grønnsaksskuffer har mulighet for fuktighetsregulering. Da kan det være en grei huskeregel å legge det som fort blir slapt og vissent i en skuff med høy fuktighet, og råvarer som egentlig ikke trenger full kjøling som poteter og løk i en skuff med fuktighetsnivået justert ned.
Vanskelig å holde orden
Så langt, så vel, nå er dette med mattrygghet og hygiene bragt på det rene. Bokstavelig talt. Men er det fortsatt rotete i kjøleskapet?
Det kan være kjøleskapets skyld også. Det er ganske smalt inne i et kjøleskap, og tilsvarende dypt, og selv om det å stappe en kalkun eller en langpannekake inn ikke er en dagligdags foreteelse, kan det være vanskelig nok å finne plass til både salathoder og svinekoteletter, for ikke å snakke om den halvfulle vinflasken som må holdes kald for ikke å tape seg for mye.
– Jeg opplever det som det største problemet med kjøleskap er dette med å få hyllene i størrelser som passer, ofte får du ikke inn det du vil og gidder ikke å organisere det skikkelig, sier Granum.
Han er ikke alene.
– For noen år siden hadde vi en forbrukerundersøkelse og spurte hva folk er mest opptatt av når de skal velge nytt kjøleskap. De er veldig opptatt av innrednignen, sier Marie Hansen, produktkoordinator for Electrolux Norge.
Hvis du er i den heldige situasjonen at du trenger et nytt kjøleskap, anbefaler Hansen bevisstgjøring. Noen kan klare seg med et enkelt, lite skap, andre vil tjene på å oppgradere.
– Når det gjelder innredningen i både kjøleskap og fryseskap trenger folk å bli mer bevisst på hva de skal bruke det til, sier Hansen, som sier særlig storfamilier som gjør storinnkjøp bør tenke spesielt på at kjøleskapet har god luftfuktighet og sirkulasjon slik at maten holder seg fersk lengst mulig.
– Er du opptatt av holdbarhet, sørg for at det er separate kjølesystemer for kjøleskap og frysedel, sier Hansen og legger til:
– Men det er alltid et prisspørsmål. Folk bruker masse penger på en kjempefin vifte, mens de tenker at kjøleskap er noe de må ha, men ikke vil se. Men det er en av de viktigste hvitevarene på kjøkkenet. Det hjelper ikke med fancy ovn hvis ikke matvarene holder seg, sier Hansen.
Rydd hver uke
Uansett hvor fint og fleksibelt kjøleskapet er, må eieren gjøre en del av jobben.
– Energi er jo ferskvare. Og i et kjøleskap er alt ferskvare. Så du ser veldig fort resultatet av at du samler på ting og ikke har orden, sier Grethe Berg Sæthre, interiørarkitekt og feng shui-mester.
Hun kalles inn i hjem der eieren søker orden, ro og god energi. Sjelden går hun så langt som inn i kjøleskapet til folk, men enten du tror på feng shuis energiiteorier eller bare vil ha det ryddig, kan Berg Sæthre hjelpe. Stikkordet er system og sirkulasjon.
– Det er ikke matrestene som sådan som er problemet, men at det ikke er sirkulasjon i dem. Kjøleskapet er som pengene dine, hvis du bare får en masse inn og sitter og sorterer dem, får du dem ikke til å jobbe for deg, sier Berg Sæthre.
– Om du bruker bokser eller kurver for å holde orden er ditt personlige valg. Men det viktigste er å ha et system. Setter du middagsrestene på en fast plass? Om vi mennesker ikke har oversikt, vet vi ikke hva vi har og tenker at vi må skaffe oss mer. I et kjøleskap ser du resultatet av det veldig raskt, sier Berg Sæthre, som mener en ukentlig gjennomgang av kjøleskapet er minimum.
– Kast ut, rydd ut, sirkuler. Har du en hund i familiien er det lettere å sirkulere matrestene. Man må være litt rå med kjøleskap, det er ingen mellomting, sier hun.
Unødvendig å vaske hver uke
De gode nyhetene er at det er unødvendig å vaske hele skapet samtidig. Samtlige Smak har snakket med, sier at det viktigste er å tørke bort søl med en gang det oppstår, med tørkepapir, engangsklut eller en helt ren kjøkkenklut. Drar du over med en to uker gammel oppvaskklut, gjør du vondt verre.
Storrengjøringen kan du ta et par-tre ganger årlig: Ta alt ut av kjøleskapet og vask både hyller og skuffer.
Rent i kjøleskapet? Slik vasker du stekovnen
– Dersom man vil bruke såpe anbefaler vi mildt såpevann, som f.eks. Zalo, skriver Electrolux' Marie Hansen i en e-post.
– Man bør ikke bruke skurekremer som f.eks. Jif, da denne typen vaskemidler kan skade overflatene inne i skapet.
Klor er ikke et rengjøringsmiddel som sådan, men er kjøleskapet riktig skittent eller du en engstelig bakteriofob etter å ha lest denne artikkelen, kan det brukes til desinfisering etter vasken.
Bare husk å stille inn kjøleskapet på riktig temperatur igjen etterpå. Spesielt hvis du er kvinne.
– Det er én hygieneting gutter er bedre på enn jenter, og det er temperaturen i kjøleskapet. Den eneste forklaringen jeg har kunnet finne er at de er opptatt av kaldt øl, sier Granum.
Og med restene i kjøleskapet? Slik gir du matrestene nytt liv
Eller lag ensalat av matrestene
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.