En blir glad og samtidig høytidsstemt av å komme inn i Pascals konditori i Tollbugaten. Glad for at Oslo fortsatt har et så intakt og levende konditori fra en helt annen tid, over 100 år tilbake, med vakre fresker under taket og fristende konditorvarer bak montre i solid treverk.

Salt og Pepper fikk plass ved et stort vindu i rommet ved siden av det gamle konditoriet. Rommet har en sober stil som minner mer om Art Deco-tiden i Berlin enn gamle Kristiania. Den blågrønne fargen på veggene er kjølig, og det var jamenn temperaturen også.

- De burde snart få fyr på peisen, sa Salt.

- De burde få fart på servicen også, sa Pepper.

Det var langt fra fullt hos Pascal, som selv gikk rundt med en håndverker og studerte løse fliser i gulvet. Likevel skulle det ta en halvtime før vi fikk mat.

Ikke uten gluten

Det er ingen overraskelse at baker og konditor Pascal har mange sandwicher på lunsjmenyen. En fiskesuppe, burger og et par salater finnes også.

- Her er det mange «stayere». Jeg har en følelse av at menyen ikke har vært gjennom store utskiftinger siden sent 1990-tall, sa Pepper.

En velfylt sandwich med konfitert andebryst, søtsyrlig syltet rødløk, salatgrønt og en rømmedressing med sennep og estragon var raus og balansert. I disse håndverksdager fremsto landbrødet i sandwichen som mer industrielt enn godt er. Merkeligere var det med den lille anretningen av aioli overstrødd med små sylteagurker og biter av 1990-tallets hellige grønnsaksgral: Soltørkede tomater.

Les også:Alle elsker Egon, men hvorfor?

- Godt, javisst, men jeg skjønner ikke helt hva den gjør på tallerkenen, når sandwichen er såpass smakfull og besauset som den er, sa Pepper.

En hovedrolleinnehaver fra 90-tallets matscene dukket også opp på Salts «Croque Monsieur». Den klassiske franske sandwichen var dekorert med søt, tykk balsamicodressing.

Tykke, grillede brødskiver skjulte cheddarost og røkt skinke. En Croque Monsieur kommer vanligvis også med raust med bechamel-saus, men ikke her. I det hele tatt ble det mye brød og lite av alt det «yummy» som skal åpenbare seg i en Croque Monsieur.

- Det virker litt stusslig, hvert fall til 150 kroner.

Sandwichen tronet på toppen av en frisk, grønn salat. Den kunne med fordel vært servert for seg, for nå sugde sandwichen til seg den syrlige vinaigretten.

Makronen på verket

Det ville vært for galt å forlate Pascal uten noe søtt til kaffen, som forøvrig var ordentlig god. Sprø makroner med mykt fyll i mange forskjellige smaker var en deilig avslutning.

Da vi ba om regningen glemte servitøren det helt, inntil vi til slutt måtte minne henne på det. 630 kroner føltes stivt for to sandwicher, kaffe, makroner, vann og te.

Da vi passerte vinduet fylt med vakre kaker og kom ut på den regnvåte gaten var det gått en time og ti minutter siden vi kom.

- Dette er ikke et sted for de som fakturerer timer og forventer effektivitet. Men som en reise tilbake i tid fungerer det fint, for de som har tålmodighet til det.

På jakt etter lunsjsteder?Se hele listen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.