– Portrettet sier noe om hvordan jeg hadde det på den tiden

Tekst
Foto

Midt i smørøyet. Ari Behn har havnet mellom Aksel Sandemose (til venstre) og André Bjerke. – Mellom den lyse rimpoeten og mørket til Sandemose. Det passer meg bra. Men først og fremst er jeg overrasket over plasseringen midt på veggen ved inngangen. Jeg hadde forventet et hjørne borte ved chambret, sier Behn.

Onsdag avdukes to nye portretter av «norske kulturpersonligheter» på Theatercaféen. Ari Behn ble tegnet mens han sto midt oppe i skilsmissen med Märtha Louise.

– Det er litt delt dette, sier Ari Behn.

Han ankommer et kvarter for sent til avtalen, har allerede beklaget i en sms. Nå sitter han i en svart dress fra «favorittbrandet» YSL og et stort høstskjerf på Theatercaféen, og kikker opp på veggen ved inngangen der snaut hundre års historie henger.

– Ser man hele samlingen, er det selve kulturinstitusjonen som henger her. Det er en ære og hyggelig, samtidig blir man jo lagt på formalin i glass og ramme, ferdig og ufarliggjort. På livstid. Det er lett å føle seg litt gammel.

Den nye vinen

8. oktober 1993, for nesten nøyaktig 23 år siden, reiste Ari Behn og kumpanene Bertrand Besigye og Henning Bråthen seg opp og proklamerte for Theatercaféens gjester et manifest, som handlet om at de «skulle ta Kultur-Norge». Det mest berømte som ble sagt, var «vi er den nye vinen, den nye vinen som skal sprenges».

Fakta: Portretter på Theatercaféen

15 tegnere har bidratt til samlingen.

De største bidragsyterne er Henrik Lund, Gösta Hammarlund, Pedro og Ulf Aas. Også Per Palle Storm, Nils Aas og Finn Graff har tegnet flere portretter.

Odd Nerdrum, Anne Raknes, Yokon Gjelseth, Audun Hetland, Per Elvestuen, Jan Thomas Njerve, Kristoffer Sinding-Larsen og Knud Hermod Knudsen har tegnet ett hver. Nå har altså Esther Maria Bjørneboe og Steffen Kverneland også tegnet ett hver.

– Vi kom edruelige og seriøse og fikk holde på cirka ett minutt før folk begynt å hoie og plystre. Jeg husker at Hege Duckert og Edvard Hoem satt på nabobordet. Og jeg så at vaktene fikk samlet seg, og ganske fort ble jeg båret ut av tidligere norgesmester i bryting, Tore Hem. «Dere er utvist på livstid», ropte han, sier Ari Behn og flirer litt av det nå.

– Jeg husker det var veldig viktig at jeg ikke skulle gå selv.

Inne i varmen

Etter novellesamlingen «Trist som faen» i 1999 var den livsbejaende mossegutten inne i varmen igjen. Onsdag 19. oktober blir stamgjesten foreviget med et portrett midt på hedersveggen ved inngangspartiet, sammen med skuespiller Bjarte Hjelmeland (som er blitt tegnet av Steffen Kverneland), på hver sin side av André Bjerke.

Totalt er det nå 83 portretter av forskjellige kulturpersonligheter på Theatercaféen. Tradisjonen startet for 92 år siden, da grunnleggeren av Hotel Continental og Theatercaféen, Caroline Boman Hansen, forsto at dersom man skal skape et stamsted, må man la prominente gjester prege det i sin ettertid.

I dag er det femtegenerasjonseier Elisabeth Brochmann som har bestemt at de første tilskuddene på fire år skulle være «vennene av huset» Ari Behn og Bjarte Hjelmeland. Av kafeens 83 portretter, er det foruten de to nye tilskuddene bare seks personer som fortsatt er i live:

Morten Krogvold, Toralv Maurstad, Trygve Hegnar, Arve Tellefsen, Frans Widerberg og Jens Johannessen.

Mørk Behn

Tegner og billedkunstner Esther Maria Bjørneboe (44) møtte Behn tre ganger på forsommeren, i dennes favorittsuite 535, «den har en nydelig oval balkong ut mot Nationaltheatret» – mens forfatteren sto midt oppe i skilsmissen med Märtha Louise. Hun har tegnet et nokså mørkt og skyggefullt portrett av den ofte smilende forfatteren.

– Esther og jeg er like gamle og begge har gått på Steinerskolen. Vi snakket masse om livet mens hun tegnet. Portrettet sier noe om hvordan jeg hadde det på den tiden. Jeg synes det er blitt et flott portrett, sier Behn.

Midtpunkt på kaféveggen. – Jeg fulgte Moss ned i tredjedivisjon. Det var alt jeg klarte. Melløs-favoritten «pølse i vaffel» har han selvsagt spist flere ganger. Med ketsjup og sennep. – Det er jo ikke så rart, litt som amerikanske pannekaker med lønnseirup og bacon, søtt og salt, ikke sant?

– Hvordan har du brukt Theatercaféen selv?

– Jeg har bodd masse på Continental – egentlig i alle suiter – og brukt Theatercaféen mye, alt fra frokoster til raffinerte fylleslag. Skal vi se. Jeg har danset på bordet med Per Heimly selvsagt. Engang brukte jeg opp et helt forskudd på en bok på én kveld. Det var snakk om å ta med en kasse vin inn på suiten, men jeg tenkte vel at det ble litt stusselig. Det ble en helt forferdelig barregning på 40 løk.

I dag – før lunsjtid – er en grønn te alt Behn vil drikke. Flere ansatte kommer bort og gratulerer ham mens han blir intervjuet.

– Theatercaféen er en sånn klassisk wienerkafé, og det er ikke så mange sånne igjen i verden. Det er også en sånn rundingsbøye for både høy og lav i Norge. Folk som knapt har vært i Oslo kommer inn på besøk og spiser og ser på stamgjestene, mens finanseliten rykker inn i desember med sine ville fylleslag. Har du vært her da, eller?

Omelett og sancerre

– Hva bestiller du når du selv er her?

– Sancerre, sier Behn med sin signaturstemte s.

– Eller champagne. Ellers har de klart å beholde elgcarpaccioen som er veldig god. Bor jeg på hotellet, kan jeg anbefale omeletten til frokost. Drageomeletten, som jeg kaller den, etter kokk Dragestad. Den er bare gjort veldig elegant.

– Leser du papiraviser når du spiser frokost?

– Det sluttet jeg med for et par år siden nå. Og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Men jeg leste The Guardian da vi bodde i London.

– Savner du og barna den byen?

– Vi savner London, det gjør vi. Men alle har det bra i Lommedalen, det er et bra sted å vokse opp, og kun en halvtime til byen.

– Er du opptatt av å lage mat selv?

– Jeg lager mye mat. Mye fisk og supper. Lar det gjerne stå og koke i et døgn. Søtpotet med ingefær og koriander. Det trenger ikke være mer komplisert enn det.

Skriving i Malmö

Behn forteller at han for tiden jobber på en ny roman og et nytt skuespill. Han vil ikke si så mye mer enn det, men forteller at han har reist mye i forbindelse med arbeidet. Han liker hotellrom, fordi «det åpner for mye».

– Jeg har vært i Malmö, det er et godt sted å skrive. – Det er noe med koordinatene, stemningen, som kanskje gir en kraft, sier Behn.

– Jeg er jo ikke den eneste norske forfatteren som har oppdaget det.

Det dekkes til stor fest, og det er både lydprøver og hektisk arbeid tidlig på dagen. Behn ser frem til festen.

– Det kommer til å bli stil og storslått. Jeg vet at Hjelmeland, som jeg har kjent i 20 år, kommer til å lage et skikkelig show.

– Det har vært et langt løp og skjedd mye her for min del, så det er kanskje greit å pakkes inn i glass og ramme nå.

Anbefalte videoer