Prinsen med nese for business

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Arveprins. Prins Robert av Luxembourg fra Domaine Clarence Dillon står bak noen av de absolutt beste slottene i Bordeaux og driver et av regionens raskest voksende selskaper. Foto: Tommy Andresen

Egentlig var det manusforfatter han skulle bli. I stedet ble han prins og overhode på et av Bordeaux' mest berømte vinslott.

Siden han overtok familieselskapet Domaine Clarence Dillon i 2008, etter at moren pensjonerte seg, har prins Robert av Luxembourg ekspandert betydelig.

Ikke bare har han kjøpt to slott i St. Emilion og skapt eiendommen Quintus. Han har også slått seg opp som vinnegociant og lansert merkevarenavnet Clarendelle, som han årlig lager over en million flasker rødvin av alene. Han har økt antall ansatte fra 35 til 180 og samtidig startet restauranten Le Clarence midt i hjertet av Paris.

Vinlager. Et utvalg av prins Robert av Luxembourgs viner fra Domaine Clarence Dillon i Bordeaux. Foto: Tommy Andresen

Kjøpt av Spielberg

– Jeg skapte Clarendelle da jeg bodde i New York og ikke hadde en vinkjeller. Jeg hadde lyst på en tilgjengelig og ikke for kostbar vin fra Bordeaux. Det fant jeg ikke. Slik ble Clarendelle til.

– Jeg ville ha vinene i samme stil som våre slottsviner. For å sette det på spissen, laget jeg vinene for å tilfredsstille meg selv. Det er de samme vinmakerne som lager Haut-Brion som lager Clarendelle. De smaker og blander dem sammen, og stort sett kjøper vi fra de samme produsentene hvert år. I dag lager vi mer Clarendelle enn av alle de andre vinene til sammen.

– Dette var den eneste måten selskapet kunne vokse på, da vinmarken rundt både Haut-Brion og La Misson ikke kunne utvides, forteller prinsen, som fikk tittelen da moren Joan Dillon giftet seg med prins Charles av Luxembourg.

Men prins Robert hadde aldri tenkt at det var vin han skulle drive med, selv om han vokste opp lekende i sandkassen utenfor et av de eldste og mest berømte slottene i Bordeaux.

– Egentlig ville jeg bli musiker, og da jeg var i 20-årene, skrev jeg filmmanus sammen med min kone. Ett av dem ble til og med kjøpt av Steven Spielberg. Det var stort for oss å få flytte til Hollywood og bli kjørt rundt i fine biler. Det ble ingen film, da, dessverre, men moro var det.

Historisk grunn. Ch. Haut-Brion i Graves i Bordeaux var mest sannsynlig den første plassen romerne plantet druer i regionen for et par tusen år siden.  Foto: Sune Eriksen

Arven

Det var oldefaren, den amerikanske finansmannen Clarence Dillon, som kjøpte Ch. Haut-Brion i 1935 for 2,3 millioner franc. På den tiden var prisen relativt lav, da et vinslott i Bordeaux ikke var like lukrativt som nå. Eiendommen var som en familiegård, minnes prins Robert.

– Jeg husker at min mor tok meg ut av kostskolen i England for å komme til Bordeaux da vi kjøpte La Misson Haut-Brion i 1983. Da var jeg 15 år gammel og mer opptatt av andre ting, men jeg skjønte at det var stort.

Med oppkjøpet ble de to naboslottene igjen forent, slik de var for rundt 500 år siden da de var eid av to svogere.

– Jeg bestemte meg for at skulle jeg overta familieselskapet, ville jeg gjøre det til noe mer enn en skryteeiendom som ikke tjente penger. Ingen i familien har noensinne tatt ut fortjeneste fra eiendommene i Bordeaux før i 1993. Da ringte bestefar meg og sa at for første gang kunne vi faktisk tjene penger på vin. Før det var det 60 år med hånd til munn.

– Det er kostbart å lage topp bordeaux, og det krever mye lagringsplass. I dag har vi rundt tre millioner flasker fordelt på tre lagre rundt om i Bordeaux. Det koster penger og tid, sier prinsen, som lager de mest kostbare og ettertraktede tørre hvitvinene i Bordeaux, Haut-Brion Blanc og La Mission Haut-Brion Blanc, i tillegg til slottenes berømte rødviner.

Like gode. La Mission Haut-Brion havner ofte i skyggen av den berømte naboen Haut-Brion. Selv om vinene har klare forskjeller, er de begge noen av regionens absolutt beste. Foto: Sune Eriksen

På skattejakt i Norge

En stor kjeller til tross: På besøk i Norge i slutten av februar fant han viner han hverken hadde smakt eller som han hadde i kjelleren fra hans eget slott.

– Jeg ville tatt halvparten av flaskene på Aker Brygge-polet med meg hjem om jeg kunne. De har et fantastisk utvalg. Men jeg kjøpte noen flasker med Ch. La Tour Haut-Brion fra 1978 og 1979, de har jeg aldri smakt. Og de ble laget på La Mission før vi kjøpte eiendommen, så vi har ingen flasker i kjelleren.

Siste årgang La Tour ble laget i 2005. Nå går druene inn i La Mission Haut-Brion. Men flasker fra 1970-tallet finnes fortsatt på spesialbutikken på Aker Brygge.

Anbefalte videoer

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør