– Ingenting i veien med fersk fisk og potet

Tekst
Foto

Dårlig vær har gitt grønnsaksmangel i Europa. Norge bør være 50 prosent selvforsynt med mat fra landbruket, mener forsker Bjørn Egil Flø.

Med oppvekst på et gårdsbruk på Sunnmøre, er forsker Bjørn Egil Flø glødende opptatt av matjord, bøndenes arbeid og matsikkerhet for Norge. Han skriver også bloggen Rurale refleksjonar.  

Dårlig vær har gitt grønnsaksmangel i Europa. Norge bør være 50 prosent selvforsynt med mat fra landbruket, mener forsker Bjørn Egil Flø.

Nylig meldte Aftenposten at det er grønnsakskrise i Europa, på grunn av frost og flom i Italia og Spania. Britene har innført rasjonering på brokkoli og isbergsalat. Her i Norge kan vi enn så lenge betale oss til nok grønnsaker. Men matkrise kan oppstå her også, mener Flø. I dag er vi 42 prosent selvforsynt med mat som er helt norskprodusert. Dyr som er fôret med importert kraftfôr er ikke regnet med – da stiger prosenten til 50.

– Bør vi få tilbake kornlagrene?

– Ja, jeg kan ikke se at vi har noe å tape på det. Det er lite kostnad ved å ha kornlagre. Vi bør i hvert fall ta vare på muligheten til å lagre korn. Bygningene står og forfaller. Det verste vi kan gjøre, er å gjøre om kornsiloer til studentboliger. Vi kan ikke spise studenter, sier Flø retorisk.

Men også annen, norsk basismat er viktig å ivareta.

– Det er ingenting i veien med fersk fisk og potet. Tenk fersk småsei hele sommeren. Bare hive rett oppi gryta og ete med fingrene.

Sårbarhet

Forsker Bjørn Egil Flø mener at Norge har et av de beste matsystemene i verden, men at norsk landbruk og matproduksjon går feil vei: mot større enheter, nedlegging av småbruk som ikke er drivverdige og utarming av matjord.

– Det er mulig å berge det. En omlegging blir vi tvunget til, før eller siden.

– Er det mye bekymring for matsikkerheten blant forskere på feltet?

– Blant jordbrukssosiologer (som Flø selv, red.anm.) er det betydelig uro. Blant jordbruksøkonomer er det ikke like tydelig uro. Det som uroer dem, er sårbarheten i det internasjonale matvaresystemet, i tider med brexit og Trump. Vestens mattilgang er avhengig av en velfungerende internasjonal økonomi. Mens for eksempel Saudi-Arabia tenker helt annerledes, de kjøper viktig jord sør for Sahara og jager bønder derfra, sier Flø.

– Enkelte forskere mener Norge ikke bør dyrke noe særlig mat, ettersom forutsetningene er såpass dårlige, men holde seg til sjømat?

– Det gir mening for økonomer i rent økonomiske perspektiver. Jeg tror ikke folk blir beroliget av det. I en mer kompleks forståelse er risiko lik sannsynligheten for at noe kan skje, ganget med konsekvensene hvis det skjer.

Fløs bekymring går over hele linjen: politisk uro i verden, utarming av matjord, et jordbruk som er klimafiendtlig og naturkatastrofer som ødelegger avlinger.

Han beskriver hvordan de store jordbruksområdene i land som Tyskland, Frankrike og England har fått forvandlet svart, næringsrik matjord til pulver, på grunn av moderne dyrkingsmetoder med store, tunge maskiner, monokulturer, kunstgjødsel og sprøytemidler.

– Du må tilføre mer energi enn du bruker! sier Flø.

Utarmet jord gjør at for eksempel flom får mye større konsekvenser for avlingene enn tidligere, fordi jorden ikke klarer å svelge unna vannet.

Vestens mattilgang er avhengig av en velfungerende internasjonal økonomi. Mens for eksempel Saudi-Arabia tenker helt annerledes, de kjøper viktig jord sør for Sahara og jager bønder derfra

Bjørn Egil Flø, forsker ved Nibio

Beitejord og klima

Moderne kjøttproduksjonen foregår i stor grad ved at dyr fôres raskt opp med kraftfôr.

– Hvordan bør kjøttproduksjonen foregå, synes du?

– Hvis dyrene får gå på beite og tråkke ned gress og rive opp jord, så er det et null-regnskap klimamessig. God beitejord binder mye mer karbon enn tilsvarende areal skog. Dette vet egentlig forskerne, men de gidder ikke lese seg opp, fordi det bryter hele ideologien.

– Hva er ideologien?

– Den er sterkt preget av klassisk agronomi og landbruksøkonomi. Mantraet er: «mer, større og færre». Økonomien regnes etter samme modell som på 60-tallet. Landbrukskonsernene som Tine og Nortura sier «ned med kostnadene i landbruket!»

Bjørn Egil Flø mener vi heller må akseptere en lavere produksjon per gårdsbruk, og at det ikke er noe poeng å bare tenke stordrift.

– Jo mindre en gård er, jo høyere er produktiviteten!

– Hvordan er det mulig?

– De såkalte «stordriftsfordelene» veies opp av at store enheter må time alle ting etter årstid, solmengde, nedbørsmengde. Det er vanskelig å gjøre alt til rett tid. Agronomer og andre har ikke klart å bevise at store gårder er mer effektive, hevder Flø.

Økomat

Oppskriften hans for fremtidig matsikkerhet, er mer økologiske dyrkingsmetoder kombinert med ny teknologi som lettere landbruksmaskiner. Og anerkjennelse og tilstrekkelig lønning av bondens arbeid.

– Vi bør satse på økologiske bønder som spydspisser, for å prøve ut metoder. Om – la oss si – 25–30 år, vil vi ha kunnskap nok til å halvere kunstgjødsel og sprøytemidler. En viss kunstgjødsel og sprøytemiddelbruk kan være fornuftig. Problemet er at det ødelegger mikroorganismer i jorden.

– Hva er ditt mest minneverdige måltid?

– Det var en sommerdag i oppveksten. Far arbeidet alltid, men denne dagen hadde han fri og han, mor, de tre yngste søsknene mine og jeg fisket lyr og kokte den på bål i fjæra.

– Hva ville du servert Kongen til middag?

– Rype. Det er det beste jeg vet, og jeg vet Kongen liker det også.

– Hva er det beste og verste ved norsk mattradisjon?

– Det beste er det stedegne, at vi har råvarer som kan vokse og overleve. Det verste er norsk latmanspizza i papp.

– Bør vi betale mer for mat?

– Ja. Vi kan bruke 25 prosent av husholdningsinntektene på mat. I dag bruker vi 11 prosent.

Selv om forsker Flø regner seg som en grunnleggende pessimist fra Sunnmøre, er det én ting som gjør ham optimistisk: de unge, engasjerte matinteresserte menneskene han møter.

– Når jeg holdt foredrag før, kom det en gjeng gamlinger. Nå dukker det opp et par hundre 20-åringer – opplyste og brennende engasjerte. De er irriterende kunnskapsrike og retter feil jeg sier. Jeg blir begeistret! Jeg tror på den generasjonen. De er så kloke.

Anbefalte videoer

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør