Litt å ta tak i

Tekst

Brun gryte. King Kong Pot-en på Tatakii Asian hadde godt biffkjøtt, skalldyr og grønnsaker, men soyasmaken ble for dominerende.  Foto: Camilla Jensen

Salt og Pepper ventet 25 minutter klemt inne i en trekasse i et trafikkert veikryss omgitt av kontorbygg og kalde leilighetskomplekser, da sushien endelig ankom bordet.

En moderat fralandsvind kledde området rundt Frognerbadets inngang med en duft av gjødsel, eller som Salt foreslo, «lukten av å være på bilferie på Jylland».

Det var en av disse varme sommerdagene i Mai-Oslo, så en var nødt til å be om et utendørsbord på Tatakii Asian, som for et drøyt år siden tok over lokalene til Barcode-emigrerte Nodee. Men de fleste bordene lå i skyggen - hvor ville solen treffe?

Fakta: Tatakii Asian

Middelthuns gate 25, Oslo

Tlf: 23 62 40 20

tatakiiasian.no

Meny: ★★★★★

Mat: ★★★★

Service/effektivitet: ★★★

Miljø:★★★

Pris: ★★★★

Totalt: 19

Grei pan-asiat

– Beklager, jeg vet ikke hvordan planeten fungerer, sa den kvinnelige hovmesteren med et smil.

I samråd med en annen kvinnelig kelner ble det enighet om å dele retter. Stedet er kjent for sushi og asiatiske småretter, men også varmretter fra grillen. Først ut: seks biter sprøstekt tempura-maki fylt med avokado og agurk, toppet med spicy laksetartar. På grunn av «stor pågang på sushi» lot bitene vente på seg. Lokalet var nesten tomt inne, fem-seks bord var besatt ute. Salt og Pepper hadde rukket å drikke opp hver sin flaske Tsingtao, drøyt 25 minutters venting klemt inne i en trekasse i et trafikkert veikryss omgitt av kontorbygg og kalde leilighetskomplekser, da sushien endelig ankom på keramikk.

– Kunne det vært litt mer spice, eller? spurte Salt.

– Absolutt, men det var faktisk både sprøtt og veldig saftig. Og nydelig ingefær, sa Pepper.

Kasse. Utendørsserveringen på Tatakii foregår i en treboks på andre siden av Frognerbadet. Foto: Camilla Jensen

Storkjøkkenland

Godt nede i øl nummer to var det endelig klart for henholdsvis «King Kong Pot» – biff, kylling, scampi, kamskjell og grønnsaker i stuing – og «Crispy duck». Andelåret ble vist frem for gjestene, og så delt opp ved bordet av en av to servitører.

– Dette trakk litt mye én retning smaksmessig, sa Salt og skottet ned i King Kong-pottens brune soya-rikdom.

– Jeg savner litt sting, syre og sødme.

– Scampiene var kanskje en smule tørre. Men biffkjøttet var perfekt, sa Pepper som var hakket mer fornøyd med det brune grapset.

Vestlig pan-asiatisk er populær og comfy mat, men retter som denne kan tidvis ta steget inn i storkjøkkenland. Hva så med anden? Biter av fuglen ble dandert i florlette pannekaker, med agurk, vårløk, mango og hoisinsaus som fyll. Salt savnet nok en gang litt mer chili – som for eksempel i Sawan på Frogners variant – men utbrøt likevel godlyder.

– Dette var veldig mye bedre, for min del. Men man må ha nok av sausen på.

– Ekstremt lurt å dele. Jeg ville nødig sittet kun med seks-syv lunkne pannekaker, mente Pepper.

Les anmeldelse av Sawan her: Kinky og høylytt pengemaskin

Grei skuring

Lunsjen hadde tatt for lang tid i en halvfull restaurant. Salt og Pepper hadde rukket å skifte lunsjnaboer – fra en overvintret britisk 90-talls-mod, til to generasjoner elegante russiske kvinner på bursdagslunsj. Det ble ikke snakk om noe annet enn espresso til dessert. Klokken viste en time og 20 minutter da regningen på 1000-lappen lå på bordet. Boblevannet servert i en karaffel utgjorde 90 av dem.

Begge kjente litt på et generelt fravær av ambisjoner og schwung i hele opplevelsen, det var grei skuring, kommers, trygt og uspektakulært. God mat, for all del, men konkurransen hadde blitt større blant stedene i hovedstaden som fulgte oppskriften «pan-asiatisk og cheezy loungemusikk i en nattklubbaktig atmosfære».

– Og hva er poenget med at eierne bare har byttet navn? Blir dette «sexy» nok for Sats-nebbene og skjortebrystene utover forsommeren? undret Salt.

Anbefalte videoer