Fiskerifamilie. Når slekten har fisket minst siden 1600-tallet, er det ikke unaturlig å få en båt oppkalt etter seg, malt med Oslofjordens største bokstaver. Helene Kristoffersen går fra leder i Indre Oslofjord fiskerlag til sjef for sjømatdisken ved det nye fisketorget på Rådhusbrygga.  

- Vi skal servere sjømat fra øverste hylle

Tekst
Foto

Helene Kristoffersen får ansvaret for sjømaten i Oslos nye fisketorg.

- Kvaliteten skal gå gjennom meg! sier Helene Kristoffersen.
Halvbra fisk er ikke noe for det lenge etterspurte fisketorget på rådhusbryggen i Oslo, som åpner i juni. Det offisielle navnet blir Pipervika. Drivkraften bak, sammen med en gruppe investorer, heter Harald Kristoffersen – Helene Kristoffersens far. Sammen fisker de i den store, gule katamaranen «Helene». Hun har vokst opp med fiskerskrøner og historier om tippoldefaren som så et ekorn som rodde på en trefjøl.

Den velfortjente søvnen

Mange dager har far og datter sklidd ut fra kai ved Malmøya klokken seks om morgenen, nytt solen og blikkstille sjø, hørt på radio og koselig preik på vhf-en, kokt seg en gryte havregrøt og en kopp te, og trukket teiner med kongesnegler, torsk, sei, lyr, lange. Det perfekte livet som fisker. Andre dager har det vært surt, tau i propellen og tomt i teinene.

- Det er noe med å være ute i naturen, være fysisk sliten og trøtt når du legger deg om kvelden. Når jeg sitter foran datamaskinen en hel dag, føles ikke søvnen like velfortjent, sier Helene Kristoffersen.

Vi sitter i katamaranen «Helene» der det er lunt og varmt, og det lukter ikke fisk, men diesel. Kristoffersen omtaler båten sin konsekvent som «hu», for båten er hunkjønn, ellers betyr det ulykke. Og er du fisker, har du et personlig forhold til båten.

Helene og gutta

Som leder av Indre Oslofjord fiskerlag, kaller hun de andre fiskerne for «mine gutter». De rundt 40 kystfiskerne har hun ledet siden hun var 18 år. Selv begynte hun karrieren som rusefisker etter ål da hun var liten jente – før hun ble farens høyre hånd i båten, samtidig med universitetsstudier.

– Du må ha hatt ganske eksklusiv tilgang til lekre råvarer?

– Jeg er nokså bortskjemt, ja. Jeg har kunnet ta med råvarer hjem som spreller på kjøkkenbenken, og det man får, er av god kvalitet. Men både pappa og jeg synes det er litt rart å bruke egne varer, så det er ofte vi heller har kjøpt av de andre fiskerne på rådhusbryggen.

Fiskerne ved kaia er velkjente for byens befolkning og turister, der de står og selger reker i litermål og hel fisk til folk som evner å sløye og filetere selv. Skal du ha tak i godbitene, må du være tidlig på brygga. Lekkerbiskener som smørflyndre, hvitting og rå reker forsvinner fort. Ikke minst fordi mange av våre nye landsmenn kjenner gamet og står tidlig opp. Fjordfiskerne kommer fortsatt til å ligge ved bryggen og selge egen fangst, side om side med det topp moderne torget.

– Får ikke fiskerne stor konkurranse når torget står klart?

– Jeg er overbevist om at vi kommer til å løfte interessen for sjømat for Oslos befolkning og turistene, og at torget og fiskerne vil utfylle hverandre, ikke utkonkurrere hverandre. Fiskerne vil fortsatt ha de ferskeste varene, og kan tilby lavere pris, siden de selger fra førstehånd. De kommer til å selge et produkt som fisketorget ikke har – hel fisk.

Ålminne

– Hva er ditt mest minneverdige måltid?

– Det var i 2016, da pappa og jeg røkte ål for første gang på mange år. Ål er rødlistet, men da begynte vi å fiske i forbindelse med forskning. Helt nytrukket, nyrøkt, lunken ål.

– Hva er det beste og verste ved norsk mattradisjon?

– Det beste er at vi klarer å omstille oss og gjenoppta historiske tradisjoner. På en ny måte, med påvirkning fra utlandet. Det verste er måten vi har neglisjert sjømaten. At noen ikke vet hva en rund sei er, men tror den er fryst i en firkantet blokk.

Bygget på 300 kvadratmeter på rådhuskaia blir utstyrt med det siste for å kunne håndtere og ivareta sjømaten på best mulig måte. Helene Kristoffersen har utvekslet erfaringer med kolleger fra fisketorget i Bergen, som tidligere har hatt store problemer med Mattilsynet. Hun vil heller utsette åpningen, enn at noe ikke er bra nok.

– Det skal godt gjøres at dette blir gæren't, tror hun.

Sjømatentusiasten mener det er for galt at fiskerinasjonen Norge setter den aller beste fisken på et fly ut av landet, til nasjoner som vet å sette pris på den.

– Skal dere selge like bra sjømat som den som blir sendt ut?

– Ja.

Anbefalte videoer