Grønn rekord for Øyafestivalen

Tekst
Foto

Grønn tankegang. For å bli Europas mest bærekraftige festival, sørger mat- og miljøsjef Ingrid Kleiva Møller for ølglass av bioplast, tallerkener av hvetekli og enorme mengder vegetarmat.  

Mat- og miljøsjef Ingrid Kleiva Møller på Øyafestivalen sørger for mat og drikke til 77.000 publikummere. I år blir det 75 prosent vegetarmat.

Øko-øl, spiselige tallerkener og tusenvis av vegetarburgere. Øyafestivalen på Tøyen i Oslo er ikke bare en musikkfest, men et mat- og drikkeparty for et særlig miljøbevisst publikum.

– Vi vet at vårt publikum spiser mer vegetarmat enn gjennomsnittet. 11 prosent er vegetarianere. Og andelen som ønsker å kutte kjøttforbruket er gått veldig opp, det er cirka 50 prosent, forteller Ingrid Kleiva Møller. Vegetarmat øker i år fra 60 prosent til 75 prosent av rettene – det er ny, grønn rekord. Kjøtteterne skal få mer kje og høns – råvarer som ellers ofte blir til avfall.

– Det skal fortsatt være mulig å få seg en vanlig pølse eller hamburger, sier Møller.

På Øya kan en spise indisk gatemat fra Der Peppern Gror, eller sprø, japanske akkarboller fra Pjoltergeist. Smalhans, Bokbacka og Lille Tøyen Kolonial er blant de andre 26 restaurantene som bidrar.

Mat- og miljøsjefen har gjennom flere år jobbet frem en festival med stadig grønnere profil.

– Vi forsøker å lage en pakke som totalt er bærekraftig, basert på kunnskap. Det skal være mer bruk av grønnsaker. Men mat og matproduksjon er komplisert. Skal man kutte ut all kjøttproduksjon – eller bare kjøpe lokalmat, for eksempel? Hva er viktigst?

– Er du vegetarianer selv?

– Jeg er fleksitarianer, så jeg spiser kjøtt av og til. Det er et kjempemarked der ute for mer bruk av grønnsaker, men folk vet ikke hvor de skal bruke. Den tradisjonelle oppfatningen av middag er en kjøttbit og potet. Vi vil gjerne at folk skal få øynene opp for hvor bra grønnsaker kan være.

Hvitløk-aggressiv

Møller vokste opp på den staselige Moldegård i Molde, og fikk matinteressen inn fra første hvitløksfedd.

– Bestemor og bestefar bodde i den ene halvdelen av huset. Der var det bacalao og husmannskost. I den andre delen bodde vi. Faren min var aggressiv på hvitløk på 90-tallet. Det var mye tzatziki og pesto, så jeg utviklet høy toleranse for hvitløk.

Familien Møller har bodd på Moldegård siden slutten av 1700-tallet og både Ibsen, Bjørnson og Kielland har bodd der.

– Alexander Kielland var en venn av familien. Han skrev i et brev til datteren at han måtte på kur etter et opphold der, fordi det var så mye god mat og drikke, forteller Møller.

Det sies også at Ibsen brukte Moldegård som modell for stykkene Fruen fra Havet og Rosmersholm.

Fibertallerken

Avfallshåndtering er en viktig del av miljøprofilen. 200 medlemmer av Natur og Ungdom skal håndsortere søppelet som publikum selv ikke har fått til. Tallerkenene er produsert av damppresset hvetekli og kan spises. En fin måte å få i seg fiber på festival, mener Møller.

– Vi fant ut i fjor at de smaker litt som tørr frokostblanding. Den beste måten å spise tallerkenen på, er med melk og syltetøy.

– Det er ganske mye plast på festival?

– All matemballasje i år er komposterbar. Ølglassene er av PLA-plast – biologisk plast som er nedbrytbar. De er laget av mais- eller potetstivelse.

– Hvorfor bruker ikke alle slike glass?

– De er bitte litt dyrere, så for 250.000 plastglass blir det jo litt penger.

– Men det er bare snakk om små beløp, kan ikke folk betale ørlite ekstra for en øl?

– Vi synes jo det. Men dette er ofte problemet når man snakker om forbruk og miljø: De mest forurensende produktene er ofte billigst – for miljøkostnadene er ikke akkurat regnet inn i prisen. Vi kan ikke forvente at privatpersoner skal avdekke hele livsløpet til et produkt: hvor kommer det fra, hva slags effekt har det. Folk må introduseres for bedre alternativer.

– Fra Roskilde så vi nettopp et hav av søppel etter at publikum var reist. Er ikke den unge generasjonen så miljøbevisst likevel?

– Det er utfordrende å være miljøvennlig. Et billig telt som er skittent og dyrt å reparere, er lett å kaste. Selv om vi er på toppen av næringskjeden og har råd til å velge bedre produkter, kjøper vi billig. Det burde ikke være så lett å velge dårlige produkter. Vi har det komfortabelt, og har lagt til oss noen vaner. Jeg tror den unge generasjonen er opptatt av å leve miljøvennlig, men kanskje trenger vi litt hjelp for å velge riktig.

– Hva er det beste og verste ved norsk matkultur?

– Det beste er råvarene; den beste fisken, de beste jordbærene. Hele den nordiske bølgen. Det verste er nordmenns egen matkompetanse. At mat nedprioriteres på grunn av dårlig tid.

– Hva ville du servert Kongen, om han tok seg en tur på Øya?

– Det måtte vært ekte Moldegårds-bacalao, etter bestemors oppskrift.

(Vilkår)

Anbefalte videoer