Valget i USA står i realiteten om et begrenset antall stater – de såkalte vippestatene. De øvrige statene skifter normalt ikke mellom republikanerne og demokratene. Den kandidaten som vinner nok stater til å sikre seg 270 valgmenn, blir USAs neste president. Før vippestatene fordeles, leder Hillary Clinton med 201 valgmenn, mot Donald Trumps 191.

Fordel de 11 vippestatene mellom Trump og Clinton ved å sveipe staten til venstre (Clinton) eller høyre (Trump)
– og se hvem som vinner valget.

Les mer om valgordningen

8. november går amerikanerne til valgurnene. Men selv om det er valg i samtlige 50 stater, er det i praksis bare knyttet spenning til resultatet i en femdel av dem. Noen stater er og blir nemlig republikanske, mens andre tilhører det demokratiske partiet.

Hvilke stater som er vippestater, varierer likevel noe over tid - og det finnes ingen klar definisjon.

I dette spiller har vi definert følgende 11 stater som vippestater: Colorado, Florida, Iowa, Michigan, Nevada, New Hampshire, Nord-Carolina, Ohio, Pennsylvania, Virginia og Wisconsin.

De øvrige statene er fordelt til det partiet som pleier å vinne der.

Valget i USA er et indirekte valg. Ved å vinne en stat, får kandidaten valgmenn – som i sin tur velger presidenten. En kandidat trenger 270 av de totalt 538 valgmennene for å sikre seg flertall og dermed bli USAs neste president. De 538 valgmennene reflekterer de 435 representantene i Huset, 100 representanter i Senatet, samt tre delegater fra District of Columbia.

I DNs vippestatspill er det 146 valgmenn igjen å kjempe om i de 11 vippestatene. Hillary Clinton vil trenge 69 av dem for å vinne valget, mens Trump mangler 79 for å bli USAs neste president.