>
Scroll ned

«Hvis Storbritannia må velge mellom Europa og det åpne havet, må hun alltid velge det åpne havet.»
Winston Churchill, 1944

Britene har aldri funnet seg helt til rette i Europa. Delvis drivende mot storebror USA, har de med sin syrlige humor gjort narr av såvel franskmenn som tyskere.

I 1973 ble britene likevel med i EU. Siden har mye av EU-debatten i Storbritannia stort sett handlet om å skaffe seg unntak fra regler og bremse EUs uttalte mål om «en stadig tettere union».

EU-saken har splittet det regjerende konservative partiet i over 20 år. Nå kan EUs «enfant terrible» melde seg ut av hele unionen. 23. juni er det folkeavstemning – og statsminister David Cameron har lovet å følge folkets vilje.

I denne digitale brexit-spesialen gir vi deg oversikt over de viktigste aktørene, videoer, analyser og reportasjer fra et splittet Storbritannia.

Gi oss gjerne tilbakemeldinger på denne måten å presentere og analysere brexit på:
forslag@dn.no

2
Aktørene
Spillet om brexit

Ja og nei-siden kjemper en innbitt kamp om Storbritannias skjebne i EU. Utfallet av folkeavstemningen 23. juni kan få store konsekvenser for en rekke næringslivsledere og politikere på begge sider i det historiske EU-valget. DN gir deg de sentrale nøkkelspillerne, jokerne og hvem som kan bli de potensielle matchvinnerne. Inspirasjon er hentet fra Financial Times.

Hvilket lag vil du se?
(sveip for å se neste spiller, trykk på kort for mer info)
EU-laget
Brexit-laget
  • FOTO:{{card.Foto}}
    {{card.role}}
    {{card.name}}
    {{card.position}}
    {{card.text}}
  • FOTO:{{card.Foto}}
    {{card.role}}
    {{card.name}}
    {{card.position}}
    {{card.text}}

Risikerer sitt politiske liv for brexit

Som leder av det britiske underhuset regnes Chris Grayling som en av landets mektigste konservative politikere. Nå kjemper han sin største politiske kamp: å få britene ut av EU.

– 23. juni kan bli vår nye frigjøringsdag. Dette blir en av de viktigste beslutningene dette landet står overfor i vår levetid.

Den konservative parlamentarikeren Chris Grayling ser utover en stappfull konferansesal i landsbyen Brockenhurst i Sørvest-England. Som leder for det britiske underhuset og president for det kongelige råd regnes han som en mektig spiller i britisk politikk.

Nå jobber den tidligere justisministeren og arbeidsministeren på spreng for å få britene ut av EU. Både Grayling og tidligere London-ordfører Boris Johnson har tatt et dristig valg. De har vendt statsminister David Cameron ryggen i den historiske EU-valgkampen.

Grayling gyver løs på EU-bidragene, som ja- og nei-siden strides om.

– Hvert år gir vi 20 milliarder pund til byråkrater i Brussel. Vi må slutte med dette sløseriet. Pengene bør brukes på å styrke vårt eget helsevesen og nedbetale statsgjelden, sier han til jubel i salen.

Lovet folkeavstemning

23. juni holder Storbritannia folkeavstemning om landets forhold til EU. Dersom et flertall av befolkningen stemmer for utmelding vil den britiske regjeringen sette i gang en utmeldingsprosess som kan ta flere år.

Bakgrunnen for situasjonen britene har havnet i er at statsminister David Cameron under valgkampen før fjorårets parlamentsvalg lovet folkeavstemning om det betente EU-forholdet dersom han ble gjenvalgt. 19. februar kom han tilbake fra Brussel med en reforhandlet avtale mellom EU og Storbritannia, som danner utgangspunktet for folkeavstemningen.

Nå kjemper ja- og nei-siden en innbitt kamp for å overbevise velgerne. Meningsmålingene har i flere måneder vært jevne mellom de to blokkene. Fortsatt leder EU-tilhengerne, men mange velgere har ikke bestemt seg, og de færreste tør si noe om utfallet.

Angriper ja-siden

I Brockenhurst har Chris Grayling delt ut flyveblader og snakket med lokalbefolkningen - som i denne delen av England er dypt EU-skeptiske. Når han begynner å snakke om hvordan nei-siden forsøker å spre frykt om konsekvensene ved en britisk utmeldelse av EU får han trampeklapp i salen.

– Skremselspropagandaen vil ingen ende ta. Jeg synes det helt latterlig. Som verdens femte største økonomi vil Storbritannia klare seg bra utenfor EU. Tyskerne vil fortsatt ønske å selge oss sine BMW-er og franskmennene vil fortsatt selge oss sin vin, sier han.

Grayling viser til Storbritannias fortid som verdensmakt, med en rekke kolonier i fremmede strøk.

Skremselspropagandaen vil ingen ende ta. Jeg synes det helt latterlig.
Chris Grayling, leder av det britiske underhuset

– Vi har store muligheter for å etablere nye handelsavtaler med nasjoner som nå er i sterk økonomisk vekst, sier han.

EU-kampen intensiveres: Brexit-tilhengerne kjemper for å få britene til å vende byråkratene i Brussel ryggen. 23.juni avgjøres den historiske folkeavstemningen Storbritannias plass i Europa

– Storbritannia må velge havet

Parlamentarikeren mener EU er svekket som følge av både eurokrisen og flyktningkrisen.

– Det er ikke lenger i vår økonomiske interesse å bli værende i et EU som knaker i sammenføyningene. Medlemskapet er skadelig for vår økonomiske vekst og for vår sikkerhet, sier Grayling.

Han er blitt rød i kinnene:

– For å sitere Winston Churchill: Stilt overfor et valg mellom kontinentet og det åpne hav må Storbritannia bestandig velge havet, sier han.

– Det er ikke lenger i vår økonomiske interesse å bli værende i et EU som knaker i sammenføyningene.
Chris Grayling, leder av det britiske underhuset

Anstrengt Brussel-bånd

Grayling er trett av «overformynderiet» fra Brussel, som han mener undergraver nasjonal selvbestemmelsesrett.

– Vi vil ikke være en del av «United States of Europe». Det er på tide å ta suvereniteten tilbake. Jeg vil at vi skal gjenvinne grensekontrollen og stanse den massive innvandringen som truer britiske arbeidsplasser, sier han.

Grayling er ikke alene om å ha et anstrengt forhold til byråkratene i Brussel. EU-saken holder på å rive det konservative partiet i filler, og den konservative statsministeren David Cameron har måttet søke støtte hos gamle erkefiender i Labour når han kjemper for fortsatt EU-medlemskap.

– Vi vil ikke være en del av «United States of Europe». Det er på tide å ta suvereniteten tilbake.
Chris Grayling, leder av det britiske underhuset

EU-spørsmålet har historisk vært en verkebyll for De konservative. Etter to avslag fra Frankrike, ble Storbritannia til slutt medlem av EU i 1973, men forholdet har lenge vært betent. Margaret Thatcher kranglet i flere omganger om britenes økonomiske bidrag til byråkratene i Brussel.

Britene har valgt å stå utenfor både euroen og Schengen-avtalen, to viktige bærebjelker i unionen. De siste årene er spørsmålet blitt ekstra anstrengt fordi de konservative taper stemmer til det EU-fiendtlige partiet United Kingdom Independence Party (Ukip).

Kan få store ringvirkninger

Dersom Grayling og EU-tilhengerne får viljen sin, kan konsekvensene for EU bli store. Det har aldri tidligere skjedd at et medlemsland har meldt seg ut av EU. Derfor frykter mange i Brussel for ringvirkningene hvis britene går sin egen vei.

I EU-motstanden samles nasjonalister, separatister og populistfraksjoner på både høyre og venstre side. Christoph Meyer, professor i europastudier ved King’s College i London, er spent på smitteeffektene.

– En brexit kan skape sterkere gnisninger i EU. Det er en viss fare for at en britisk utmarsj kan resultere i en dominoeffekt der nasjonalistiske fløyer i andre medlemsstater vil intensivere kampen for å forlate EU-fellesskapet, sier Meyer.

Brexit-effekt

Uro rundt en mulig brexit har ført til bevegelser i pundkursen det siste året. Grafikken viser pund målt mot norske kroner
Kilde: DN Investor

Uenige om sikkerheten

Ifølge Chris Grayling vil EU bli den store taperen ved en brexit.

– EU vil miste Europas nest største militærmakt og en viktig realpolitisk spiller. Men vi må tenke på hva som er best for nasjonen, sier Grayling.

Professor Meyer mener derimot at også Storbritannia betaler en høy sikkerhetspolitisk pris ved en brexit. Han viser til at EU og dens forløpere gjennom mer enn seks tiår har bidratt til å fremme fred, forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

– Jeg er ikke enig i euroskeptikernes påstander om at Storbritannia vil være tryggere utenfor unionen. Terrorbekjempelse krever for eksempel tett internasjonalt samarbeid. EU spiller også en viktig rolle i internasjonale forhandlingsprosesser i betente konfliktområder, sier Meyer.

– Jeg er ikke enig i euroskeptikernes påstander om at Storbritannia vil være tryggere utenfor unionen.
Christoph Meyer, professor i europastudier ved King’s College

Feire med champagne?

Mens EU-valgkampen foregår for fullt har britiske medier allerede begynt å skrive om «hevn-utskiftninger» i regjeringen – at David Cameron vil sparke EU-skeptiske politikere dersom ja-siden kommer seirende ut av folkeavstemningen 23. juni.

Statsministeren har måttet se en rekke av sine nære politiske allierte gå til nei-siden.

– Hva tenker du om din egen politiske karriere hvis flertallet av britene vil bli værende i EU?

– EU-spørsmålet er viktigere og større enn min egen politiske karriere. Det handler om å trygge fremtiden til nasjonen vår. Vi må kunne avgjøre vår egen skjebne, sier Grayling.

Han smiler.

– Jeg vil ikke være uvenner med Europa. Vi briter er tross alt stolte europeere. Når folkeavstemningen er over og vi har innkassert seieren, skal vi skåle i champagne, og den kan gjerne være fransk!

– Når folkeavstemningen er over og vi har innkassert seieren, skal vi skåle i champagne, og den kan gjerne være fransk!
Chris Grayling, leder av det britiske underhuset

- Fremtiden til våre barn står på spill

Forretningskvinnen og EU-lobbyisten Lucy Thomas i kampanjen Stronger in Europe mener Storbritannia har alt å tape på en Brexit.

På Coventry University i sentrum av London smiler EU-tilhengeren Lucy Thomas mot kameralinsen sammen med en gjeng studenter.

Som underdirektør for kampanjen Stronger in Europe og leder for interesseorganisasjonen Business for New Europe (BNE) er hun den mest profilerte kvinnen på «ja til EU»-siden.

– Tryggere i unionen

Thomas snakker i store ordelag om hvordan usikkerheten og kaoset knyttet til en brexit vil være skadelig for den økonomiske veksten i landet.

– Jeg mener ikke at EU er perfekt, men det er ingen tvil om at landet vårt vil ha en langt tryggere økonomisk fremtid i unionen. Nesten halvparten av alle varene vi eksporterer går til EU. Gjennom EUs handelsavtaler har britiske bedrifter mulighet til å nå over 500 millioner konsumenter, sier hun.

– Jeg mener ikke at EU er perfekt, men det er ingen tvil om at landet vårt vil ha en langt tryggere økonomisk fremtid i unionen.
Lucy Thomas, underdirektør i Stronger in Europe

– Risikerer kaos

I likhet med næringslivstoppene, handelsekspertene og flere profilerte statsledere – fra Barack Obama til Angela Merkel – mener hun at Storbritannia har alt å tjene på å forbli i unionen.

– Det er naivt å tro at vi vil få en lukrativ handelsavtale med EU etter utmeldelse av unionen. Vi kommer til å ende opp med å godta lover og regler fra Brussel uten selv å sitte ved forhandlingsbordet, sier hun.

Thomas mener City of Londons posisjon som globalt finanssenter vil bli truet og flere hundre tusen arbeidsplasser kan å gå tapt ved en brexit.

– Vi risikerer resesjon, kaos og stor usikkerhet for kommende generasjoner. Det er fremtiden til våre barn som står på spill, sier hun.

Én vinner, men to skal ut

Johnson eller Cameron vinner EU-kampen og makten. Farage taper uansett.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv

Folkeavstemningen i Storbritannia den 23. juni vil avgjøre den politiske fremtiden til de tre britiske toppolitikerne David Cameron, Boris Johnson og Nigel Farage. Én er statsminister, den andre vil gjerne bli det. Den tredje er europeisk høyrepopulismes eksentriske ansikt. Statsminister David Cameron (49) har gjort sitt livs politiske veddemål. Cameron ønsker å legge EU-debatten død i Storbritannia for overskuelig fremtid. Først og fremst vil han drepe debatten i sitt eget konservative regjeringsparti.

Indre EU-krangel bidro til at de konservative tapte makten med et valgskred i 1997 og satt utenfor regjeringskontorene i 14 år. For tre år siden lovet Cameron først å forhandle «en ny avtale» mellom EU og Storbritannia - og deretter holde folkeavstemning. Han har holdt løftene, men innsatsen er skyhøy. Folkeavstemninger er uforutsigbare. Camerons forgjenger Margaret Thatcher kalte dem «redskaper for demagoger og diktatorer». Storbritannia kan gå i søvne ut av EU og våkne til tidenes bakrus, advarer kritikerne. Cameron kan få en forferdelig politisk nekrolog.

For Boris Johnson (51) kan folkeavstemningen bli nøkkelen til den britiske statsministerboligen. Johnson har vært overklassesjarmerende politisk ukorrekt siden han begynte som journalist på begynnelsen av 1980-tallet, med markante synspunkter på homofile og afrikanere. Som korrespondent for Daily Telegraph i Brussel skrev han historier om EU som tøyde fakta langt og iblant altfor langt, men han ble en stjerne for britiske EU-motstandere. Johnson var så parlamentsmedlem og redaktør, og sjarmerte seg gjennom en håndfull mindre skandaler. Han var ingen katastrofe som borgermester i London. Det kom overraskende at han gikk inn som lederfigur i nei til EU-kampanjen. Mange har tolket det som en et forsøk på opprykk. Sier Storbritannia nei til EU, har David Cameron neppe lenge igjen. Nasjonen kan være klar for statsminister Boris. Johnsons håp ved et ja til EU er at Cameron i partiforsoningens navn beholder ham i regjeringen - selv om bitterheten mellom de to gamle vennene er stor.

Nigel Farage (52) er ikke som andre europeiske høyrepopulistiske ledere. Cameron og Johnson er gamle kompiser fra Eton og Oxford. Farage hoppet av etter videregående og ble megler i finanssentrumet City of London. Nå har Farage ledet UK Independence Party i ti år. Han trakk seg etter et dårlig valg i 2015 – men ombestemte seg. Farage er den direkte årsaken til at folkeavstemningen blir holdt. Lenge gikk partiet raskt fremover, og det ble størst i Storbritannia under valget til Europaparlamentet i 2014. Fremgangen skremte mange konservative representanter, som forlangte en mer EU-skeptisk politikk. Cameron annonserte folkeavstemning.

Mange høyrepopulister i Europa har en voldelig side. Ukip er britisk eksentrisk. Kjernevelgerne er godt voksne mennesker med lite utdannelse og bosatt utenfor de store byene. Det er noe nostalgisk over bevegelsen, en lengsel etter et Storbritannia som var enklere å forstå, en drøm om varmt øl og cricket i byparken på søndag ettermiddag. For Farage virker den politiske fremtiden uansett blek. Vinner EU-motstanderne, har ikke ensakspartiet Ukip lenger noen berettigelse. Vinner EU-vennene, vil det realistisk være svært lenge til neste gang det er håp om en EU-avstemning – selv om sentrale EU-motstandere som ser hvilken vei vinden blåser, allerede snakker om omkamper, «neverendum». For øyeblikket sier bookmakerne og meningsmålerne at Cameron ligger best an i oppgjøret. Om høyrefløyen i partiet hans vil bli mer stille og medgjørlig etter en ja til EU-seier, er langt mer usikkert.

En rekke økonomiske analyser sier at Storbritannia vil oppleve en økonomisk tilbakegang dersom det ender med brexit, og finanssenteret City of London skjelver før folkeavstemningen. DN dro til London for å ta tempen på pasienten.
3
CITY
Finanseliten skjelver

City frykter brexit-kaos

Forretningsadvokater i Londons finansdistrikt City er redd for at en britisk utmeldelse fra EU vil få katastrofale konsekvenser for britisk økonomi.

– Dersom er flertall av britene velger å forlate EU kan økonomien bli svært skadelidende, sier Philippe Chappatte.

Som partner og toppsjef i det internasjonale advokatfirmaet Slaughter and May i London har han ved en rekke anledninger toppet listen over Storbritannias dyktigste forretningsadvokater. Ukentlig pendler han mellom London, Brussel og Frankfurt for å gi finansiell juridisk rådgivning og bistå i store, internasjonale transaksjoner.

Nå frykter han at Storbritannia vil oppleve en «umiddelbar og dyp økonomisk rystelse» dersom landet går ut av unionen.

– Det kan bli politisk og økonomisk kaos. Effekten vil være avhengig av hvilken strategi Storbritannia velger for å opprettholde relasjonene med EU, sier Chappatte.

Han viser til en rekke analyser fra nasjonale og internasjonale økonomiske fagmiljøer som varsler et betydelig fall i britisk økonomi dersom flertallet av britene vil ut av EU.

Det kan bli politisk og økonomisk kaos.
PHILIPPE CHAPPATE, partner og toppsjef i advokatfirmaet Slaughter and May

– Konsekvensen kan bli fallende investeringer og hundre tusener av tapte arbeidsplasser, sier han.

Nervøs stemning

I hovedstadens finanssenter, City of London, er stemningen merkbar nervøs. Bydelen med over 400.000 ansatte utgjør den økonomiske hjertemuskelen til Storbritannia og bidrar til rundt 12 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (bnp).

Et bredt spekter av bransjeaktører er lokalisert i området, deriblant internasjonale storbanker, frittstående meglerhus, investorer, konsulenter, fondsforvaltere og forretningsadvokater. Nå frykter EU-tilhengerne at City risikerer å bli et oversjøisk finanssenter uten innflytelse dersom det ender med en brexit – en utmeldelse fra EU etter folkeavstemningen 23. juni.

EU-forkjemperne advarer om at en fjerdedel av alle arbeidsplassene i finanssektoren kan gå tapt ved en brexit. En rekke storbanker, deriblant Barclays og JP Morgan, har allerede truet med flytting.

– En britisk utmeldelse vil ødelegge City of London slik vi kjenner den. Dersom Storbritannia forlater EU, blir det trolig slutt på at mesteparten av valutahandelen med euro foregår her, sier Lucy Thomas, underdirektør i ja-tilhengernes offisielle kampanje «Stronger in Europe».

Hun viser til at banker og finansinstitusjoner i mange tilfeller er helt avhengige av lisenser og tillatelser underlagt Den europeiske sentralbanken (ECB) eller nasjonale reguleringsmyndigheter innenfor EU.

– En britisk utmeldelse vil ødelegge City of London slik vi kjenner den.
LUCY THOMAS, underdirektør i «Stronger in Europe»

– Finansmarkedene rammet

Mens EU-debatten raser, merker forretningsadvokatene at den finansielle aktiviteten i området har gått betraktelig ned.

– Usikkerheten som en brexit medfører kaster skygger over finansmarkedet. Det er færre fusjoner, oppkjøp og investeringer. Både investorer og store finansinstitusjoner sitter på gjerdet, sier Tim Boxell, som også er partner i advokatselskapet Slaughter and May.

De siste månedene har han fulgt meningsmålingene om britenes forhold til EU tett: Selv om ja-siden har hatt et forsprang på en rekke meningsmålinger, er det fortsatt knyttet stor usikkerhet til det endelige utfallet av folkeavstemningen.

– Vi har fått flere henvendelser fra aktører som ønsker juridisk bistand for være forberedt på begge utfall av folkeavstemningen, sier Boxell.

Til tross for at de økonomiske konsekvensene kan bli store, tviler Philippe Chappatte på at City of Londons fremtid som finanssentrum vil bli truet ved en brexit.

– Det er færre fusjoner, oppkjøp og investeringer. Både investorer og store finansinstitusjoner sitter på gjerdet.
TIM BOXELL, partner i advokatfirmaet Slaughter and May

– Storbritannia kan miste tusenvis av finansjobber til Frankfurt, Amsterdam, Paris og Sveits, men jeg tror ikke London vil miste sin posisjon som et globalt finanssenter av den grunn. Det er flere banker i London enn noe annet sted i verden og byen kan skilte med et juridisk og finansielt rammeverk som det tar mange hundre år å etablere, forteller han.

Brexit kan ta lang tid

Chappatte legger ikke skjul på at de økonomiske konsekvensene kan bli store. En eventuell utmelding vil følges av en lengre periode med tunge forhandlinger og mye usikkerhet. Han beskriver utmeldingsprosessen som er et rettslig mareritt.

– Hvis vi forlater EU, kan det bli et rettslig mareritt.

– Prosessen med å vikle oss ut av et uhyre komplisert regelverk på område etter område vil ta flere år. Nye regler må lages som erstatter bortfallet av dem som kommer fra EU, sier Chappatte.

Tim Boxell mener britene er avhengig av en avtale med EU om en rekke forhold av felles interesse. Unionen representerer et av verdens største markeder med 500 millioner innbyggere.

Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, advarer om at Storbritannia vil bli behandlet som «desertører» og et «tredjeland» dersom de velger å forlate EU.

– Vi vet ikke hvordan forhandlingsklimaet i EU vil være etter et eventuelt nei i en folkeavstemning i Storbritannia. Det er noe med først å melde seg ut av et forhold, og så etterpå skulle forhandle frem en avtale, sier Boxell.

Viser til Norge

Forretningsadvokaten tror ikke det vil være en enkel jobb å forhandle seg frem til bilaterale handelsavtaler med tredjeland som erstatning for dem som er inngått gjennom EU, eller at det vil være fordelaktig for Storbritannia å forhandle seg frem til en avtale som ligner den norske EØS-løsningen

– Norge har avskåret seg selv fra å ha innflytelse, men ikke fra effektene av EUs beslutninger. Det er stor sannsynlighet for at for at vi må betale store summer uten å kunne sitte ved forhandlingsbordet. Det juridiske rammeverket vil i stor grad være det samme, sier Boxell.

Frykter usikkerheten

Philip Cheveley er partner i Travers Smith - et annet stort advokatfirma i London. Han er spesialist på internasjonal finans, heriblant fusjoner og oppkjøp, og bekymrer seg mest for usikkerheten som en brexit vil føre med seg.

– Du trenger bare å se på usikkerheten som er nå i tiden opp mot folkeavstemningen for å forstå at dette vil ha en stor effekt på London og firmaer som vårt eget. En betydelig andel av våre inntekter kommer fra rådgivning knyttet til transaksjoner. Jeg tror omfanget av slike transaksjoner kan falle ganske betydelig. En brexit kan skape kaos, sier forretningsadvokaten.

Hans kollega Andrew Gillen er helt enig:

– Usikkerhet er skadelig for forretningene. Se for deg at vi våkner opp 24. juni og vet at vi skal forlate EU, men ikke vet hvordan det nye landskapet vil se ut. Jeg tror mange investorer vil bli sittende på gjerdet, sier han.

Dersom britene bryter ut, må London finne en måte hvor byen likevel kan passe inn blant verdens finansmetropoler.

– Det være en svært lang overgangsperiode med mye usikkerhet. En brexit kan ende i en grisete skilsmisse som kan dra ut i årevis.
Andrew Gillen, partner i advokatfirmaet Travers Smith

– Utfordringen er hvordan man kommer dit. Det er mye usikkerhet knyttet til det juridiske rammeverket. Selv om du vet at du vil komme dit, vil det være en svært lang overgangsperiode med mye usikkerhet. En brexit kan ende i en grisete skilsmisse som kan dra ut i årevis, sier han.

City of London

– Brussel er Citys største trussel

Den britiske finansmannen og milliardæren Jon Moulton (65) mener EUs byråkrater truer City of Londons fremtid som globalt finanssenter.

– Den tøvete skremselspropagandaen gjør det til en lidelse å lese avisene!

På kontoret i nærheten av London finansdistrikt City har tonefallet til milliardæren og finansmannen Jon Moulton hardnet til. Grunnleggeren av oppkjøpsfondet Better Capital mener dommedagsprofetiene om fallende investeringer og hundre tusener tapte arbeidsplasser i Londons finansdistrikt City ikke har rot i virkeligheten.

– Jeg mener det er mer risikabelt å bli værende i EU enn å forlate unionen. Det er de politiske føringene fra Brussel som vil ta knekken på investeringene i denne byen, sier Moulton.

– Det er de politiske føringene fra Brussel som vil ta knekken på investeringene i denne byen.
Jon Moulton, milliardær og brexit-forkjemper

Velholden brexit-forkjemper

Moulton har de siste 30 årene gjort stor suksess som risikokapitalinvestor i den britiske hovedstaden. Ifølge Financial Times har han opparbeidet seg en personlig formue på 100 millioner pund, ca. 1,2 milliarder kroner, ved å investere i selskaper i startfasen.

Spesielt sikter han seg inn mot virksomheter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er fremtidig salg eller børsnotering. Briten er ikke i tvil om hva han skal stemme under folkeavstemningen om EU-medlemskapet 23. juni.

– Hvert år betaler vi milliarder av pund til det europeiske fellesskapet uten å få noe særlig igjen. Byråkratene i Brussel gjør det vanskeligere og vanskeligere å tjene penger i denne byen. Det innføres årlig nye, strenge reguleringer som virker konkurransehemmende, sier han.

– Hvert år betaler vi milliarder av pund til det europeiske fellesskapet uten å få noe særlig igjen.
Jon Moulton, milliardær og brexit-forkjemper

Reagerer på bonustak

Finansmannen mener City of London i mange hundre år har hatt store fordeler og friheter fra britiske myndigheter, som siden finanskrisen har vært under press. Han er blant annet kritisk til at EU har innført en begrensning på hvor store bankenes bonuser kan være.

Ifølge EU skal bonusene til europeiske bankansatte i utgangspunktet ikke være større enn lønnen deres. Taket heves til det dobbelte av lønnen hvis selskapets generalforsamling godkjenner det.

– Denne typen reguleringer er svært skadelidende for finansnæringens konkurranseevne. Gode belønningssystemer er avgjørende for at man skal tiltrekke seg de beste hodene, sier han.

Moulton drømmer seg tilbake til 1980-tallet da London stakk fra New York og ble en global finansmetropol.

– Det var en gullalder. Jeg hadde aldri klart å bygge meg opp en slik posisjon hvis markedet var underlagt de samme restriksjonene som i dag, det er jeg overbevist om.

Finansfolk mot EU

Finansmannen er ikke den eneste som mener at City of Londons status som finanssenter er truet av EU. I et brev publisert i The Telegraph argumenterer over 110 finanstopper for at den britiske finansnæringen har en lysere fremtid utenfor unionen.

De mener EU var viktig i arbeidet med å lege sårene i etterkrigstidens Europa – med en rekke frihandelsavtaler som la grunnlag for økt velstand på kontinentet – men at finansreguleringene fra Brussel nå utgjør en trussel for den britiske finansnæringen og Citys konkurranseevne.

«EU er lenket til euroen og står foran store økonomiske, politiske og sosiale utfordringer. Vi er bekymret for at problemene ikke er overkommelige. Vi ser heller ingen tegn til at EU vil fremme eller støtte den type innovasjon som er nødvendig for at europeerne skal kunne konkurrere med resten av verden», heter det i brevet.

På listen over profilerte finanstopper som har signert, finner vi blant annet Peter Cruddas (CMC Markets), Dominic Burke (Jardine Lloyd Thompson PLC), Michael Geoghegan (tidligere HSBC Holdings PLC) og Peter Hargreaves (Hargreaves Lansdown PLC).

Mangemilliardær Peter Hargreaves (69) har bidratt betydelig økonomisk til brexit-kampanjen. I et intervju med The Guardian forklarer han hvorfor britene ikke trenger å frykte en handelskollaps med EU etter en brexit.

– Dagen etter folkeavstemningen vil det komme tre telefonsamtaler til Angela Merkel. Den første vil være fra Mercedes, den andre fra BMW og den tredje fra Volkswagen. Vi er blant de største markedene for dem alle. De vil forsikre seg om at EU ikke setter opp handelsbarrierer mot Storbritannia, fordi de frykter at vi vil gjengjelde det, sier Hargreaves til den britiske avisen.

Massiv motstand

I opptrappingen til EU-valget er det publisert en rekke økonomiske analyser som sier at en utmeldelse av EU, ofte kalt brexit, derimot vil være skadelig for den britiske økonomien.

Nylig advarte sentralbanksjefen Mark Carney om at et nei til EU kan utløse en økonomisk tilbakegang i Storbritannia, og IMF frykter en EU-utmeldelse kan utløse en periode med stor usikkerhet og uro i finansmarkedene.

Britiske handelskamre, industriforeninger, næringsorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og omtrent alle fagforeninger og større internasjonale selskaper er også samstemte i advarselen mot å forlate EU og fri adgang til EUs indre marked.

Tror ikke på flyttetrusler

Jon Moulton holder fast på at økonomien vil ta seg opp igjen relativt raskt dersom britene skulle stemme for å forlate unionen.

– En britisk utmeldelse fra EU vil være smertefullt i en periode, men nedturen vil være kortvarig. London har en unik posisjon som globalt finanssenter. Hver eneste dag handles 2.700.000.000.000 dollar utenlandsk valuta via London, noe som tilsvarer ca. 41 prosent av den globale omsetningen, sier han.

– En rekke storbanker, deriblant JP Morgan og Barclays, har varslet at de vil flytte virksomheten andre steder dersom flertallet av britene ønsker nettopp en brexit?

– En britisk utmeldelse fra EU vil være smertefullt i en periode, men nedturen vil være kortvarig.
Jon Moulton, milliardær og brexit-forkjemper

– Det er lettere sagt enn gjort. Jeg har ingen tro på at storbankene vil legge ned kontorer over natten eller at store deler av valutahandelen i euro vil forsvinne tilbake på kontinentet, sier Moulton.

Han legger til at britiske Financial Conduct Authority (FCA), er blant de mest respekterte finansregulatorene i verden.

– Finanssektoren i London opererer under streng overvåkning, noe som skaper trygghet for kundene. Her er stabile og forutsigbare rammevilkår, med høy grad av rettssikkerhet.

De pleide å styre verden. Nå styres de fra Brussel. Slik kan hverdagen føles for britiske bedriftsledere som Gerald Mason i tradisjonsrike Tate & Lyle Sugars. Han vil ut av EU. Men hos luksusbilfabrikken Rolls-Royce, er tonen en annen.
4
Næringslivet
EU-splittelse i næringslivet

Vil svinge unna brexit

Britiske bilprodusenter mener britisk utmeldelse fra EU kan bremse landets bilindustri. På Rolls-Royce-fabrikken trygler ledelsen de ansatte om å stemme for å bli værende i unionen.

– Den pågående EU-debatten diskuteres hett. Mange er bekymret, forteller medarbeider og guide David Deane hos Rolls-Royces hovedkvarter i Goodwood i West Sussex.

Bak ham skinner det i lakken på en splitter ny Dawn Drophead Coupe med en startpris på 4,5 millioner kroner.

– Den pågående EU-debatten diskuteres hett. Mange er bekymret.
David Deane, medarbeider og guide hos Rolls-Royce

– Rolls-Royce er ikke bare en eksklusiv bil som folk er villige til å betale i dyre dommer for å sikre seg, det er en nasjonal stolthet, sier han.

Nylig fikk Dean og de andre 800 arbeiderne et brev fra Rolls-Royce-fabrikkens toppsjef Torsten Müller-Ötvös. Han frykter en brexit, en britisk utmeldelse fra EU, kan resultere i høyere produksjonskostnader og tapte arbeidsplasser.

– EU er et viktig eksportmarked for oss. I tillegg importerer vi bildeler fra kontinentet, skriver han i brevet, som er gjengitt i den britiske avisen The Guardian.

Multinasjonal arbeidsstokk

Rolls-Royce Motorcars kan skilte med sterke salgstall. 2015 var det nest beste salgsåret i selskapets 112 år lange historie, med 3785 solgte biler. Müller-Ötvös er bekymret for at en brexit vil gjøre det vanskeligere å hente inn kvalifisert arbeidskraft.

På fabrikken i West Sussex monteres bilmodellene Wraith, Ghost and Phantom for hånd. Det tar minst to måneder å fullføre en bil.

– Her jobber høyt kvalifiserte menn og kvinner med over 30 ulike nasjonaliteter, mange av disse fra EU-land, skriver Müller-Ötvös.

– EU er et viktig eksportmarked for oss. I tillegg importerer vi bildeler fra kontinentet, skriver han i brevet, som er gjengitt i den britiske avisen The Guardian.

– Vanskeligere for de små

Mottagelsen av brevet fra Rolls-Royce-toppsjefen har vært blandet. Mens toppsjefen hylles av EU-tilhengerne, mener EU-motstanderne at Rolls-Royce-lederen forsøker å påvirke arbeiderne i forkant av folkeavstemningen 23. juni.

– Store multinasjonale selskaper vil bli værende i EU fordi de bruker millioner av kroner på å presse frem avtaler i Brussel som gavner dem økonomisk. Små og mellomstore bedrifter har ikke like store økonomiske muskler og må dermed akseptere langt dårligere vilkår, sier Paul Stephenson, talsperson for kampanjen «Vote Leave», som ønsker en britisk utmeldelse fra EU.

Han peker på at ingen av bilprodusentene har sendt flyttemelding dersom det skulle ende med en utmeldelse fra EU.

– Store multinasjonale selskaper vil bli værende i EU fordi de bruker millioner av kroner på å presse frem avtaler i Brussel som gavner dem økonomisk.
Paul Stephenson, talsperson for kampanjen «Vote Leave»

Opprør blant bilprodusentene

Likevel er det ingen tvil om at Rolls-Royce bare er en av flere bilprodusenter som frykter effekten av en brexit. Ifølge Society of Motor Manufacturers and Traders (SMMT) er Europa selve motoren for den britiske bilindustrien, som med over 800.000 ansatte hvert år bidrar med 15,5 milliarder pund til den britiske økonomien.

– Storbritannias bilindustri er fundamental avhengig av Storbritannias medlemskap i EU, heter det i en rapport som KPMG har gjennomført på oppdrag fra bilindustrien.

Toyota tror investeringer i britiske produksjonsanlegg kan tørke ut dersom landet forlater Europa. Toyota har to fabrikker og 4000 ansatte i Storbritannia.

– Vi eksporterer nærmere 90 prosent av produksjonen til Europa, sier Toyotas Storbritannia-sjef Tony Walker til bransjemagasinet Autocar.

Konkurrenten Nissan, med over 8000 ansatte i Storbritannia, mener også at det vil være mest fornuftig å bli værende i EU med tanke på «sysselsetting, kostnader og handel».

Merkelige forespørsler

På Rolls-Royce fabrikken i Goodwood har arbeiderne travle dager. De fleste kundene etterspør skreddersydde løsninger, og i det store moderne fabrikklokalet er det både et eget skinnatelier og et snekkerverksted med et kjølerom full av ulike tresorter.

– Vi får de merkeligste forespørsler. Vi hadde en gang en kunde som ønsket at interiøret skulle ha identisk farge som kjæledyret. En annen kunde ville at bilen skulle ha samme farge som leppestiften, sier Dean.

Han forteller at kundene ønsker seg inngraverte skinnseter og dørhåndtak pyntet med edelstener.

Det går med minst åtte okser til å produsere interiøret til én bil, og skinnet kuttes med laser. Materialer fra eksotiske dyrearter, som pytonskinn, er også populært.

– Vi hadde en gang en kunde som ønsket at interiøret skulle ha identisk farge som kjæledyret.
David Deane, medarbeider og guide hos Rolls-Royce

Kjører under stjernene

Kundene som ønsker en spesiell farge på bilen, kan velge mellom 45.000 ulike lakknyanser på fabrikken.

– Hver eneste bil får syv lag med farge før den er ferdig. En kunde ville ha ekte gull i lakken, du kan tenke deg hvordan det ga utslag i prisen, sier Dean.

På vei ut fra snekkerverkstedet passerer han noen arbeidere som stikker ørsmå hull inn i et skinnstykke.

– Alle bilene utstyres med en fiberaktiv stjernehimmel i taket. I totalt 1340 hull plasseres det lys med ulik styrke fordi stjernene på himmelen lyser med forskjellig styrke, sier Dean.

Han forteller at bilfabrikanten har lang tradisjon for å drive med spesialdesign. I 1950 fikk dronning Elisabeth skreddersydd sin første Rolls-Royce. Bilen er fortsatt i kongefamiliens bilpark.

– Alle bilene utstyres med en fiberaktiv stjernehimmel i taket.
David Deane, medarbeider og guide hos Rolls-Royce

I dag står velstående europeere, kinesere, amerikanere, russere og arabere står på kundelisten. Rolls-Royce er også populær blant celebriteter som David Beckham, Kim Kardashian, Jennifer Lopez, Simon Cowell samt mange hiphopartister, som gjerne gir luksusmerket eksponering i sosiale medier.

Har bestemt seg

Skiftet er snart over. Rolls-Royce-arbeider David Dean lar blikket gli over rekken med ferdigpolerte biler som snart skal prøvekjøres på den britiske landsbygda.

Han tror selv at Rolls-Royce har en tryggere fremtid innenfor EU.

– Personlig håper jeg Storbritannia blir værende i EU.

Han trekker på skuldrene

– Når man ser en av disse på veien blir man stolt av å være fra Storbritannia. Det ville være synd hvis håndverkstradisjonen skulle gå tapt.

Erkebritisk luksus: På fabrikken Rolls-Royce Motorcars i Goodwood i England lages noen av verdens mest eksklusive biler. Nå trygler ledelsen arbeiderne om å stemme for å bli værende i EU under folkeavstemningen. De frykter en brexit vil medføre oppsigelser, stigende produksjonskostnader og fallende eksportinntekter.
Stjernehimmel: Alle Rolls Royce-biler utstyres med en fiberoptisk stjernehimmel i taket. Her jobber en arbeider med å lage 1340 hull hvor det skal plasseres lys med ulik styrke.
Lages for hånd: På produksjonsbåndet jobber tre arbeidere per stasjon med å sette de eksklusive sportsbilene sammen. Hver modell utstyres med et eget registreringsnummer, og hver eneste detalj i produksjonen arkiveres.
Tidkrevende: På produksjonsgulvet settes motor, instrumentpanel, lydanlegg og andre komponenter på plass. Det tar minst to måneder før en ny bil ruller ut på veien.
Åtte okser per bil: De fleste kundene etterspør skreddersydde løsninger, og i det store moderne fabrikklokalet er det et eget skinnatelier. Det går med åtte okser til å lage skinninteriøret til en bil. Skinnet inspisres og kuttes ved hjelp av en laser for å sørge for at det er fritt for skrammer og insektbitt
Diskresjon: På Rolls-Royce fabrikken behandles kjøperne med full diskresjon. Hver modell merkes kun med flagg som viser hvor i verden bilen skal sendes.
Eget snekkerverksted: Når teknisk og elektronisk utstyr er på plass installeres treverket i bilen. I en standard Phanton-modell har over 40 ulike komponenter av treverk, som lages i snekkerverkstedet på Rolls-Royce fabrikken. Produksjonsanlegget har et eget kjølerom som oppbevarer alle mulige eksotiske tresorter
Tradisjon: Rolls Royce er et symbol på britisk overklasse: I 1950 fikk dronning Elisabeth skreddersydd sin første Rolls-Royce. Bilen er fortsatt i kongefamiliens bilpark. I dag står velstående europeere, kinesere, amerikanere, russere og arabere på kundelisten.

Sukkersøt skepsis til EU

Storbritannias mest tradisjonsrike sukkerraffineri, Tate & Lyle Sugars, frykter Brussels handelsrestriksjoner vil føre til oppsigelser og konkursdød.

– Hvis flertallet av britene stemmer for å bli værende i EU, er det spikeren i kisten for oss.

Konsernsjef Gerald Mason passerer store fjellformasjoner av aromatisk råsukker på fabrikkområdet til Tate & Lyle Sugars. Bak høye fabrikkpiper glir store lasteskip langs elven Themsen.

Det erkebritiske sukkerraffineriet i Øst-London har produsert sirup og sukker til briter og europeere siden 1878, og var den første fabrikken i Europa som masseproduserte sukkerbiter.

Mason sparer ikke på de verbale kanonene når han snakker om hvilke konsekvenser det vil få for raffineriet hvis flertallet av befolkningen stemmer for å bli værende i EU 23. juni.

– I verste fall går vi konkurs og 850 arbeidere mister jobben.
Gerald Mason, konsernsjef i Tate & Lyle Sugars

– I verste fall går vi konkurs og 850 arbeidere mister jobben. Byråkratene i Brussel utgjør den største trusselen mot våre arbeidsplasser, sier Mason.

Skjebnevalg: Gerald Mason frykter Tate and Lyle Sugars, Storbritannias eldste sukkerraffineri, vil gå konkurs hvis britene velger å bli værende i EU 23.juni.

– EU favoriserer

Bakgrunnen for frustrasjonen er at EU har ulike regler for import av sukkerrør og sukkerbete. Tate & Lyle Sugars er en av få aktører som bruker sukkerrør til utvinning av sukker.

Mens kjøp av sukkerrør er strengt regulert i EU gjennom blant annet kvoter, høye importpriser og andre handelsrestriksjoner, opererer sukkerbeteprodusentene i Tyskland og Frankrike under helt andre vilkår.

– EU fører et svært urettferdig handelsregime som ikke gjør det mulig for oss å være konkurransedyktige. Vi får langt dårligere vilkår ved innkjøp av råsukker enn sukkerbeteprodusentene får, sier Mason.

Han sier det er umulig å gå over til sukkerbeteproduksjon, blant annet fordi den kjemiske prosessen er helt annerledes.

Tate & Lyle Sugars åpnet i 2010 et eget kontor i Brussel i håp om å lobbyere frem en søtere avtale med EU

– EU fører et svært urettferdig handelsregime som ikke gjør det mulig for oss å være konkurransedyktige.
Gerald Mason, konsernsjef i Tate & Lyle Sugars

– Vi har dessverre innsett at det ikke nytter. Byråkratene i Brussel har ingen incentiver for å endre reglene så lenge majoriteten av sukkerprodusentene importerer sukkerbete, sier Mason.

Får politisk støtte

Den 138 år gamle sukkerfabrikken får full støtte av tidligere London-ordfører Boris Johnson, frontfiguren i kampanjen for å få britene til å stemme for å gå ut av EU.

– Vi kan ikke akseptere at Tate & Lyle, som tross alt er Europas største rørsukkerraffineri, skal operere under så urettferdige vilkår. Storbritannias lange tradisjon og historie som sukkerprodusent står i fare for å forsvinne som følge av EU-proteksjonisme, skriver Johnson i et leserinnlegg til avisen The Telegraph.

Vil skjerme ansatte

Det nærmer seg lunsjtider på Tate & Lyle Sugars fabrikk i Øst-London. I fabrikklokalet forlater arbeiderne samlebåndet i puljer. Etter at skjerpende EU-regler for råsukkerimport trådte i kraft i 2009, har produksjonen falt fra 1,1 millioner tonn til 600.000 tonn i året, sier Mason.

– Vi har måttet kutte arbeidsuken fra syv til fire og en halv dag for å få hjulene til å gå rundt økonomisk.

Han mener det hadde vært mulig å opprettholde produksjonene dersom EU-reglene hadde blitt endret. Selskapet må handle sukker fra fattige land i Afrika og Fiji, som selger rørsukker til kunstig høye priser.

– Vi skulle gjerne kjøpt sukker fra store råvareprodusenter som Brasil, Thailand og Australia, men de holdes utenfor EU-markedet og det er begrenset hvor høye kvoter vi kan kjøpe, sier Mason

– Vi har måttet kutte arbeidsuken fra syv til fire og en halv dag for å få hjulene til å gå rundt økonomisk.
Gerald Mason, konsernsjef i Tate & Lyle Sugars

I bakgrunnen står paller med sirupsbokser som har hatt de samme etikettene siden 1880-tallet.

– Hos oss har flere familier vært ansatt gjennom generasjoner. Jeg håper jeg ikke må si opp folk, sier Mason.

Sukkerdirektøren sukker:

– Dessverre er tiden i ferd med å renne ut. Jeg er egentlig ikke motstander av å være medlem av EU, men jeg vil være medlem av et rettferdig fellesskap.

«Same procedure» uansett?

Storbritannia skal 23. juni velge mellom å være halvveis frakoblet innenfor – eller litt utenfor EU.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv

Britiske velgere skal bestemme om landet fortsatt skal være med i EU. Sier britene takk for seg vil det ryste og endre Europaunionen. Vi vet ikke hvordan. Britene har irritert seg over regelmakerne i EU i mange tiår. Unionen var et fransk påfunn og bærer en tradisjon for finmasket regelverk og omstendelig byråkrati – fjernt fra den britiske kulturen skapt i «en nasjon av handelsmenn».

Samtidig har britene klart seg godt økonomisk i EU. De har også fått spesialordninger på vesentlige områder, som fellesvalutaen og Schengen-samarbeidet. Det var ikke noe folkekrav som fikk David Cameron til å utlyse folkeavstemningen. Årsaken var en gammel og bitter krangel i det konservative regjeringspartiet. Ledelsen har vært EU-tilhengere, skjønt med skeptisk distanse til Brussel. Et høylytt mindretall på høyrefløyen har forlangt utmeldelse. De mørkeblå fikk vind i seilene da nei-til-EU partiet Ukip seilte opp som mulig utfordrer.

Tett brexit-løp

23. juni skal britene svare på om de fortsatt vil være en del av EU eller om de vil forlate unionen (brexit). Grafene viser gjennomsnittet av de seks siste nasjonale meningsmålingene.
Kilde: whatukthinks.org

Motstanderne er uenige seg imellom om hva de ønsker i stedet for medlemskap. Noen ønsker en EØS-lignende tilknytningsform, noen vil stå helt utenfor, noen vil noe midt imellom. Mangelen på et klart alternativ fra brexit-tilhengerne er en sannsynlig forklaring på at de ligger dårlig an hos meningsmålerne og bookmakerne. David Cameron har utnyttet uvissheten om hva som kan ventes som utenforland. EU-skeptikerne stempler regjeringstaktikken som «prosjekt frykt».

Den britiske statsministeren Winston Churchill sa at han elsket franskmenn og belgiere, men at britene selv ikke måtte la seg senke til et slikt nivå. Men Churchill foreslo også et Europas Forente Stater. Dette tvisynet fra folket i øynasjon har preget forholdet til Kontinental-Europa i århundrer. Mens Europas land ødela hverandre under den blodige 30-årskrigen på 1600-tallet, drev britene sin lokale religionskrig mellom protestantiske rundhoder og katolske kavalerer. Diktaturet som fulgte ga britene varig avsmak for revolusjoner. Etterpå tok Storbritannia over som maritim supermakt, bygde et imperium og mistet i noen århundrer mye av interessen for Kontinentet, inntil det eksploderte i 1914 og verdenskrigene brøt løs.

Etterpå kom EU, der britene ikke ville være med i 1950, men likevel søkte et tiår senere. I mellomtiden var Imperiet nedlagt. Landet ble medlem i 1973 under en konservativ statsminister. Et tiår senere satt tvilen inn om dette hadde vært en god idé. De betalte mye og fikk for lite igjen. Statsminister Margaret Thatcher forlangte pengene sine tilbake og fikk rabatt i EU-kontingenten. Siden har britene fått unntak fra valutaen, det grenseløse Europa og en god del til. I forkant av folkeavstemningen har Cameron forhandlet frem noen nye mindre unntak. Men underveis har Europa og Storbritannia vokst sammen. Økonomien og myriader av praktiske samarbeidsordninger har vevd Storbritannia dypt inn i Europa. Dette er store systemer som er veldig vanskelig å slå av. Mange har spådd økonomiske dommedag ved et «brexit». Skulle det bli nei til EU vil ingen være interessert i å utløse en krise. Noen etablerte ordninger kan få nye navn, men svært mye vil fortsette som før.

De minst sannsynlige alternativene etter folkeavstemningen er at Storbritannia blir stående helt på utsiden av det europeiske prosjektet – eller bli varmblodige tilhengere av en «stadig tettere union». Det mest sannsynlige er at landet som i dag forblir halvveis frakoblet, men på innsiden av EU – eller blir nært tilknyttet unionen fra utsiden. I praksis blir forskjellen neppe veldig stor.

Ifølge en rapport fra OECD er gapet mellom rik og fattig i Storbritannia på sitt høyeste nivå på 30 år. DN dro til dem som har minst å rutte med for å høre hva de mener om EU. Bli med til Storbritannias røffeste nabolag.
5
SKYGGESIDEN
Brexit-håp på skyggesiden
Splitter folket: EU-spørsmålet har i flere tiår splittet både det konservative partiet og det britiske folket. Her er to naboer uenige om hvilken løsning som vil være best. Britene ble medlem av EU i 1973, men forholdet har lenge vært anstrengt.

EU-blues i Storbritannias verste nabolag

Over 13 millioner briter lever i fattigdom. I den forfalne kystbyen Blackpool i Nord-England håper innbyggerne at en brexit skal løfte dem ut av elendigheten.

– EU-medlemskapet har ikke hjulpet oss her i Blackpool.

Alenemoren Elisabeth Cross (25) betrakter den falleferdige husrekken med knuste vinduer.

– Jeg synes det er provoserende at så store summer sendes ut av landet når det er så mange her som sliter, sier hun.

Ut av nabohuset dundrer det teknomusikk. Cross biter på en knekt negl.

– De har raveparty hele døgnet. Det er til å bli gal av.

I den nedsøplede gaten utenfor er det folketomt. Cross sier hun ikke vet ikke hvor lenge hun kommer til å bli værende.

– Jeg synes det er provoserende at så store summer sendes ut av landet når det er så mange her som sliter.
Elisabeth Cross, alenemor for tre barn

– Jeg har tre små barn og skulle ønske de ikke måtte vokse opp her. Men det er kanskje ikke noe bedre noen andre steder heller.

Fra sommerkoloni til slum

Før annen verdenskrig var Blackpool – beliggende et stykke nord for Liverpool – en yrende sommerkoloni. Kystbyen, som på folkemunne kalles «Nord-Englands Las Vegas» var en turistmagnet for arbeiderklassen og den lavere middelklassen.

Nå er alt bare sorgen. Byen er bebodd av narkomane, alkoholikere, kriminelle og trygdede. Nærmere 40 prosent av innbyggerne er kategorisert som fattige. Jobbmarkedet er knusktørt, og mange er avhengig av velferdssystemet for å klare seg.

– Hver eneste dag ser vi hvordan familier sliter med å få endene til å møtes, sier Blackpools kommunestyreleder, Simon Blackburn.

I en artikkel publisert av Blackpool Gazette forteller Labour-politikeren at regjeringens budsjettkutt har rammet byens 140.000 innbyggere hardt.

– De siste årene har 93 millioner pund blitt fjernet fra velferdsbudsjettet, og vi venter nye smertefulle kutt neste år. Det rammer tjenester rettet mot de mest sårbare innbyggerne i området, sier han.

– Hver eneste dag ser vi hvordan familier sliter med å få endene til å møtes.
Simon Blackburn, kommunestyreleder i Blackpool

Vil ut av EU

Nedover Blackpools strandpromenade spaserer en overvektig, røykende kvinne med en barnevogn. Kameratene Jamie Hardman og Daniel Whitaker betrakter folkene som sjangler ut av spillearkadene og pubene.

– Det er tøft å vokse opp her. Den beste jobbmuligheten for mange unge er å selge dop, sier Whitaker.

I bakgrunnen skimtes Blackpool Tower, en kopi av det franske Eiffeltårnet, som en påminnelse om den pågående valgkampen om Storbritannias fremtid i Europa.

– Har du bestemt deg for hva du skal stemme?

– Jeg vil ut av EU. Landet vårt betaler store summer i årlig medlemskontingent. Vi burde bruke tid og ressurser på å løse problemene i vårt eget land, sier han.

Kameraten Jamie Hardman er fortsatt i tvil om han kommer til å bruke stemmeretten 23. juni.

– Jeg driter i politikk. Jeg skjønner meg ikke på det, sier han.

– Jeg driter i politikk. Jeg skjønner meg ikke på det.
Jamie Hardman, Blackpool-innbygger

Skeptisk til EU. Jamie Hardman og Daniel Whitaker forteller om en tøff oppvekst i Blackpool. Whitaker mener Storbritannia heller bør løse problemer i egen bakgård, enn å sende milliardbeløp til Brussel

EU-skeptiske Ukip i vekst

I Blackpool har det nasjonalpopulistiske og euroskeptiske partiet United Kingdom Independence Party (Ukip) med partileder Nigel Farage i spissen økt oppslutningen til 17 prosent det siste året.

Partiet har størst oppslutning i slitne byer og tettsteder med høy arbeidsløshet og relativt mye innvandring. Whitaker mener mange av innbyggerne har gitt opp de etablerte partiene.

– Dagens politikere er så fjernt fra vanlige folk. Mange her har sansen for partilederen Nigel Farage. Han er opptatt av å løse hverdagsproblemer, og snakker ikke over hodene til folk, sier Whitaker.

– Dagens politikere er så fjernt fra vanlige folk.
Daniel Whitaker, Blackpool-innbygger

Raner bruktbutikken

Et par kvartaler overfor strandpromenaden vokter en muskuløs plugg med tatoveringer og avkuttet øre inngangen til bruktbutikken Donna’s Dream House. Han vil ikke oppgi navn, og skuler mot fotografen.

– Vi må ha noen som passer på. Det er stadig vekk noen som forsøker å rane butikken, selv om inntektene går til å hjelpe folk som sliter, sier Chocket Karmellhi.

Han har slått seg ned i en sofa utenfor butikken. På gatehjørnet utveksler en gjeng likbleke briter i joggebukser pengesedler og hvite poser.

– Det er fattigdommen som leder til alle problemene. Mange er desperate. Pengene som sendes til EU burde vært brukt til å holde folk borte fra gaten. Det er ikke lenger trygt å gå ut på kvelden, sier Karmellhi.

– Det er stadig vekk noen som forsøker å rane butikken, selv om inntektene går til å hjelpe folk som sliter.
Chocket Karmellhi, Blackpool-innbygger

Større ulikheter

Inne i butikken plasserer Violet McIntyre varer i hyllene. Hun er en av få i nabolaget som mener Blackpool har en tryggere fremtid i EU.

– Det er best at vi blir værende i EU. Det er viktig å beskytte arbeidsplassene til folk. Jeg har i alle år stemt Labour, det har alltid vært partiet for meg.

– Tror du medlemskapet i EU vil bedre forholdene for folk i Blackpool?

– Jeg håper det. Det er viktig å utjevne gapet mellom fattig og rik, som bare vokser og vokser. Jeg er 74 år og har bodd i Blackpool i 30 år. Det er trist hvordan alt gradvis har forverret seg. Folk sitter igjen med ingenting.

Hun strekker ut armene:

– Det er best at vi blir værende i EU. Det er viktig å beskytte arbeidsplassene til folk.
Violet McIntyre, Blackpool-innbygger

– Det er skumlere utenfor EU. Hvis det ender med en utmeldelse er det jo ingen som vet hva som skjer.

Tja, herr statsminister

Vi vet ikke hvor EU-striden splitter britene, men vi vet hvordan.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv

Det britiske folket er splittet før folkeavstemningen om fortsatt EU-medlemskap den 23. juni. Meningsmålerne kan ikke bli enige om hvor splitten går. Med få dagers mellomrom er det servert målinger som gir opp mot 20 prosent flertall for dem som vil forbli i EU, mens andre viser et mindre - men klart - flertall for nei-siden.

Samfunnsforskerne og politiske analytikere holder likevel jevnt over på at EU-vennene vinner. I folkeavstemninger ligger det en innebygget fordel for å bevare status quo (se på avstemningene om norske kommunesammenslåinger). I tillegg kommer alle truslene om økonomiske nedgangstider ved en utmeldelse. Og om folk gjerne sier sin hjertens mening om EU og Brussel-byråkratene når meningsmålerne ringer, kan bekymringen for egen jobb og lommebok telle tyngre når valgdagen kommer. Men usikkerheten lever.

Mens få tør si noe sikkert om nøyaktig hvor britene er delt, forteller en serie målinger og undersøkelser mye om hvordan de er splittet.

  • De to største partiene Labour og de konservative er splittet, med større EU-motstand blant de konservative velgerne enn i ledelsen for regjeringspartiet. Bare velgerne til det mindre liberaldemokratiske partiet er ganske samstemte EU-tilhengere.
  • Lederne for de store bedriftene i næringslivet er tilhengere av EU, sammen med finansmiljøet i City, fagforeningene og bondeorganisasjonene. Ledere av mindre bedrifter, som plages med arbeidsmiljøregelverk og andre pålegg fra Brussel, heller oftere den andre veien.
  • Målingene viser at mens innbyggerne i London, Skottland og Nord-Irland ønsker fortsatt medlemskap, er skepsisen mye større på landsbygden og i nordengelske byer med høy arbeidsledighet.
  • Et stort flertall av ungdom under 25 ønsker å forbli i EU. Et nesten like stort flertall av briter over 65 ønsker å forlate unionen.

John Curtice, forsker ved NatCen Social Research, har knadd tall fra en rekke målinger og studier for BBC og funnet flere trender som deler britene:

  • Briter som tilhører etniske minoriteter heller mot å stemme ja til EU – kanskje ikke underlig ettersom innvandringsmotstanden er det kanskje sterkeste mobiliseringsgrunnlaget for motstanderne. De som oppfatter seg selv som «hvite» er delt nærmere midten.
  • Det gamle britiske klasseskillet slår også tungt inn i EU-striden. De rike og en betydelige del av middelklassen sier ja til EU, de fattigere tipper motsatt vei. Briter uten høyere utdannelse er nesten tre ganger så tilbøyelige til å si nei til EU enn de som har en universitetsgrad.

Tilbake står spørsmålet om hvem som faktisk vil møte opp og stemme 23. juni. Målingene viser at EU-motstanderne føler mye sterkere enn tilhengerne og dermed mest sannsynlig vil avlegge stemme. På den andre siden stemmer gjerne folk med høyere utdannelse – som altså heller mot ja-siden – oftere i valg enn de med kortere skolegang. Det eneste brennsikre er at hvis man stikker innom en av Storbritannias mange bookmakere, så gir det potensielt mye større gevinst å satse på et nei til EU et ja. Oddsene sier for øyeblikket rundt 78 prosent sjanse for fortsatt medlemskap, noe riktignok lavere enn for en ukes tid siden da det tippet over 80. Å følge pengene har alltid vært en god idé.

  • {{tdata.text}}

    {{tdata.text}}

   Del artikkelen på facebook
Likte du saken og den nye måten å lese på?
Vi vil gjerne ha din tilbakemelding, send inn her.