AKERSHUS

Rett og vrang ble rett

Etter å ha opplevd dotcom-boblen på nært hold, fant dataingeniør Kathrine Jürgensen (43) frem strikkepinnene. Nå styrer hun et strikkeselskap som blir stadig mer lønnsomt.

I en nedlagt mølle i Lommedalen i Bærum er en mengde garnnøster stablet i hyller.

– Her har vi mange hundretusener av nøster på lager. Nå er det høysesong for oss, sier Kathrine Jürgensen.

Hun er gründer og leder av selskapet Strikkenett as – et nettbasert vekstselskap som selger garn, strikkeoppskrifter, bøker og tilbehør på nett.

Strikkenett as er ett av gaselleselskapene fra Akershus. Dette er selskaper som klarer å vokse lønnsomt. Les mer om gasellene her (DN+)

I noen av hyllene ligger litt andre produkter.

– Mange sier at menn er opptatt av dingser. Selv om det nesten bare er kvinner som strikker, er det mye dingser i denne bransjen. Foruten strikkepinner, som er laget av alt fra karbon til bambus, selger vi også heklenåler, maskesamler, låsbare maskemarkører, omgangsteller, pinnemål, flettepinner og mye annet, forklarer Jürgensen.

Strikking på kino

For fem år siden startet Jürgensen selskapet Strikkenett.

– Jeg traff starten av strikkebølgen. Strikking er jo blitt den nye yogaen, sier hun med et smil.

For nå strikkes det nesten overalt.

– Ja, nå finnes det til og med strikkekinoer hvor publikum kan ta med seg strikketøyet i salen, sier Jürgensen.

I Oslo tilbys det strikkekino omtrent en gang i måneden, hvor det er litt lys i salen slik at publikum kan se pinner og masker.

– Folk strikker alt mulig: gensere, kofter, skjerf, luer, votter og sokker. Eksempelvis er det trendy å strikke etter gamle oppskrifter for å lage selbuvotter og mariusgenser, sier Jürgensen.

44 gutter – fire jenter

Alt lå til rette for at Jürgensen skulle satse på en gründerkarriere i en helt annen bransje.

– Folk strikker alt mulig: gensere, kofter, skjerf, luer, votter og sokker, sier daglig leder Kathrine Jürgensen i Strikkenett.

– Jeg er utdannet dataingeniør. Beskjeden jeg fikk av læreren på datalinjen i Grimstad, var at de fleste jenter slutter på den linjen. I kullet var det 44 gutter og fire jenter. Alle jentene fullførte, men ikke alle guttene, sier hun.

Etter utdannelsen havnet hun raskt i databransjen.Hun fikk oppleve dotcom-boblen ved årtusenskiftet på nært hold da visjonene var store, inntektene labre og verdsettelsene av selskapene skyhøye – til alt brast.

– Jeg lærte mye av mine erfaringer fra dotcom-tiden. Man må ha sterk kostnadskontroll og en balanse mellom utgifter og inntekter, sier hun.

Bodde i butikken

Dotcom-erfaringene tok hun med seg da hun besluttet å si opp en trygg jobb i Norges forskningsråd for å bli gründer.

– Veksten har vært mye større enn jeg trodde. I år har vi budsjettert med en vekst på 20 prosent og er i rute, sier daglig leder Kathrine Jürgensen i Strikkenett.

– Jeg har alltid hatt lyst til å starte noe selv. I flere år tygget jeg på hva jeg skulle gå i gang med. Da jeg ble småbarnsmor, blusset interessen for å strikke opp igjen. Jeg lette etter nettbutikker av strikke- og garnprodukter. Men utvalget på nett var veldig dårlig. Jeg tenkte at det var flere som etterspurte det samme som jeg gjorde. Det var da ideen kom om å starte et strikkenettselskap, sier Jürgensen.

Hun bestemte seg for å kombinere strikkehobbyen og datakunnskapene.

– Jeg har drevet med nettbaserte løsninger siden 1996. Da jeg lagde forretningsideen i 2010, satte jeg opp hva nettselskapet måtte ha. Det var tre ting: leverandør, teknisk plattform og betalingsløsning, sier strikkegründeren.

Da samboeren vendte tommelen opp og gikk inn på eiersiden, begynte hun å spare penger.

– I en periode beholdt jeg den faste jobben og gjorde alt arbeidet med strikkeselskapet da jeg kom hjem og håndterte nettbestillingene. Vi bodde bokstavelig talt i en garnbutikk – hadde garnnøster i hele huset. Det var en utrolig travel tid, sier hun.

Tempoutfordringen

Jürgensen sa opp jobben i Norges forskningsråd og fikk rigget selskapet til i egne lokaler. Siden etableringen har omsetningen gått fra null til 16 millioner kroner. Samtidig har selskapet tjent penger fra dag én.

I tillegg til garn satser Strikkenett på diverse duppeditter som kan brukes som hjelpemidler i strikkingen.

– Veksten har vært mye større enn det jeg trodde. I år har vi budsjettert med en vekst på 20 prosent og er i rute.

– Hva er selskapets største utfordring?

– Å håndtere veksten i riktig tempo, sier Kathrine Jürgensen, som selv holder et høyt strikketempo:

– Jeg pleier å ha mellom syv og femten strikkeprosjekter av gangen.

En strikkende halvdel

Nesten halvparten av alle kvinner strikker. En undersøkelse Forbruksforskningsinstituttet Sifo nylig gjorde, viser at 43 prosent av kvinnene og fire prosent av mennene har strikket selv eller laget plagg av ull de siste 12 månedene.

– Vi hadde garnnøster i hele huset, sier daglig leder Kathrine Jürgensen i Strikkenett om tiden da selskapet ikke hadde eget lokale.

– Det er ikke lenge siden det var kjempestas å kjøpe ferdigproduserte klær. Mange lagde klær selv av økonomisk nødvendighet. Det samme har skjedd i matsektoren. Ferdigvareindustrien gjorde det enklere å lage middager med suppeposer og fiskeboller på boks. Etterhvert skjønte man at det ikke er så vanskelig hverken å lage klær og mat selv, sier Sifo-forsker Ingun Grimstad Klepp.

Hun legger til at et annet perspektiv er kvinnefrigjøringens syn på strikking og matlaging.

– Under 70-tallets frigjøring skulle man legge bort husarbeidet. Da snudde man ryggen til noen av kvinnenes interesseområder, samtidig som man nedvurderte det kvinnene tidligere hadde gjort, sier Klepp.

Forskeren avfeier at strikking er en trend som kommer til å gå fort over.

– Strikking omtales ofte som en bølge. Vi snakker ikke på samme måte om lokalmat- og ølproduksjon. Jeg tror økningen i strikking er mer forbundet med kritikk av hvordan klær og tekstiler i dag produseres med barnearbeid og annet.

– Har du selv begynt å strikke igjen?

– Jeg har aldri sluttet.

Kathrine Jürgensen (43) - Daglig leder

Hva var ideen da du startet?

– Lokale butikker hadde dårlig utvalg av garn og strikkeoppskrifter, og det var heller ikke noe godt tilbud på nett.

Hva ville du gjort annerledes hvis du fikk gjort én ting om igjen?

– Starte med eksterne lokaler fra dag én.

Hva er din viktigste drivkraft?

– Gleden av å gjøre min hobby tilgjengelig for flest mulig.

Hvordan merker selskapet oljesmellen?

– Den har vi ikke merket noe i det hele tatt, men det kan hende vi har solgt mer av våre produkter fordi flere på Sørlandet og Vestlandet nå er hjemme.

Hva gjorde du for ti år siden?

– Arbeidet i Norges forskningsråd med nettløsninger som rådgiver i kommunikasjonsavdelingen.

Hva gjør du om ti år?

– Driver Strikkenett og skaper arbeidsplasser i nærmiljøet.

Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her .