Slik velger du de beste fondene

Nå kan du sjekke og sammenligne norske fond og hvordan de har gjort det over tid. Bla videre nedover for fem tips om sparing og avkastning i ulike fond.

Scroll ned

Sjekk selv hvordan fondene har gjort det

Aktive aksjefond lover kundene å slå børsutviklingen. Her kan du se om de klarer å innfri løftet (DN+).

Stigende kurve viser at fondet gjør det bedre enn børsen, fallende kurve viser at fondet gjør det svakere. Tilnærmet rett linje viser at fondet har samme avkastning som børsen*.
Du kan også sjekke fondenes totalavkastning, det vil si den avkastningen kundene har fått i perioden, og avkastningen for hovedindeksen (OSEBX) og fondsindeksen (OSEFX).

LUKK
LUKK
Fond
{{fond}} (DN + )
Lukk
Velg ett eller flere fond du vil sammenligne
{{datafond[fond]}}
X

Du kan endre perioden du vil undersøke ved å flytte på knappene på tidslinjen.

Avkastning mot børsen
Total avkastning

Du kan følge avkastningen for enkeltfondene ved å dra musepekeren/fingeren over grafen langs tidsaksen. Avkastningen vises i boksene med de valgte fondene.

For enkelte fond stopper grafen før 2016. Det betyr at fondet er lagt ned.
* Aksjefondenes samlede avkastning minus samlet avkastning for fondsindeksen (OSEFX). Differansen er angitt i prosentpoeng.

Podcast: Det du trenger å vite om fondssparing

Hvilken type fond passer for deg?

Bernt Bangstad

Skal du spare i lang tid, velg aksjefond

På sikt har aksjemarkedet vist seg å gi langt bedre avkastning enn å ha pengene i banken, men du bør ha en horisont på mellom fem og ti år, mener styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen.

- Aksjefond egner seg først og fremst som langsiktig sparing, sier Bangstad.

Ti prosent av inntekten bør spares (DN+)

Globale fond

Velg et globalt fond om du ønsker en mer stabil avkastning med moderat risiko.

Det første du må bestemme deg for er hvor mye du ønsker å spre pengene dine. På fagspråket kalles dette diversifisering. Vil du spre pengene mest mulig, vil et globalt fond være aktuelt. Du kan også velge satse på ett land eller region, for eksempel Norge eller fremvoksende markeder, eller sektor, for eksempel olje eller sjømat.

Et globalt fond har gjerne lavere risiko og noe lavere forventet avkastning enn for eksempel et fond som investerer i norske aksjer. Det betyr at du risikerer å tape mer i perioder på å velge et norsk fond, men du vil på sikt premieres med høyere avkastning, hvert fall i teorien.

- Globale fond gir best risikospredning og da blir man mindre sårbar for fall i aksjemarkedet, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Oslo børs

Vil du være fornøyd med å få en avkastning som børsutviklingen, er et indeksfond riktig for deg.

Et indeksfond vil forsøke å følge den generelle utviklingen i ett marked eller globalt. Hvis Oslo Børs stiger ti prosent, så kan du forvente cirka ti prosent avkastning på å investere i et indeksfond. I et aktivt forvaltet fond vil forvalteren forsøke å gjøre det bedre enn markedet, ved å velge aksjer som han eller hun tror kan gjøre det spesielt godt. Ønsker du at en forvalter skal ta mer aktive veddemål, kan dermed et aktivt forvaltet fond være noe for deg.

Men problemet er bare at de aktive fondene ikke alltid klarer å slå børsen. Du kan få høyere avkastning enn et indeksfond ved å velge aktive fond, men du risikerer også å få dårligere avkastning.

Et aktivt fond er dyrere enn et indeksfond. Et aktivt aksjefond som selges til privatkunder koster i snitt 1,70 prosent i årlig forvaltningshonorar. Et indeksfond som selges til privatkunder tar fra null til 0,3 prosent i forvaltningshonorar.

Jo høyere kostnader, jo større avkastning må forvalteren få til for at det skal lønne seg. Hvis det aktive fondet ikke klarer å slå indeksen etter kostnader, ville kundene tjent på å kjøpe et indeksfond.

- Aktiv forvaltning et tapsprosjekt (DN+)

Her er aksjefondene som er lagt ned

Honoraret spiser opp gevinsten (DN+)

Bankene tjener milliarder på taperfond (DN+)

Trond Døskeland

Skal du velge aktivt fond, bør du gjøre grundige undersøkelser

Dette bør undersøke når du skal velge et aktivt fond:

  • Hvordan har fondet gjort det sammenlignet med børsutviklingen over kortere og lengre perioder?
  • Har det vært hyppige skifte av forvalter?
  • Har forvalteren en bra historikk å vise til?
  • Sjekk hvilke aksjer forvalteren satser på.

Det er ikke gitt at et fond som har gjort det bra i ett år eller en lengre periode, vil gjøre det godt fremover, påpeker alle ekspertene DN har snakket med.

Taperfond har en større tendens til å forbli taperfond, viser det seg. Det er lettere å unngå taperfondene enn å velge vinnerfondene.

- Prøv å se etter kvalitet og konsistens, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH.

– Du må ha mot til å tenke annerledes. Vingler du, er du ferdig (DN+)

Her er Norges beste forvaltere (DN+)

Superforvalterens fondsflopper (DN+)

Barnefond blant de verste i klassen (DN+)

Vinnerfond blir taperfond blir vinnerfond (DN+)

Slik plukker han vinneraksjene (DN+)

Selv de beste bommer: Den brasilianske spissen Ronaldo er ansett som en av tidenes beste fotballspillere, men bommer her på ballen under en landskamp for Brasil.

Følg med, og bytt forvalter om du er misfornøyd

Fondet ditt kan både stige og falle i verdi. Hvis du er misfornøyd med hvordan fondet utvikler seg kan du bytte forvalter, men tenk deg nøye om, sier Døskeland.

- Husk at man sparker ikke en fotballtrener kun etter to kamper, sier Døskeland.

Bernt Bangstad følger opp:

- Dersom man føler seg sikker på at forvalteren ikke gjør en god nok jobb, må man ikke nøle med å bytte, sier Bangstad.

Bytte av forvalter blir snart enda enklere når den nye ordningen for aksjesparekonto kommer, trolig i løpet av våren. En slik gjør det mulig for private sparere å bytte mellom ulike aksjefond uten at det utløser skatt på gevinsten. Først når man tar midlene ut av aksjesparekontoen utløses skatt.

Jorge Jensen i Forbrukerrådet er klar i sin anbefaling:

- Dersom man ikke er fornøyd med forvalteren, må man gjøre de samme som når man ikke er fornøyd med frisøren - man bytter til en annen.

DNB-sjefen: Er du misfornøyd, bytt fond (DN+)

Likte du saken?
Vi vil gjerne ha din tilbakemelding, send inn her.

Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her .