Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark

Ny prognoserapport for Finnmark

Tror prisene i Finnmark skal opp 20 prosent

Boligprisene i Finnmark vil nesten holde følge med landsgjennomsnittet de neste fire årene, ifølge rapport.

Boligprisene på landsbasis vil øke hvert av de neste fire årene, slik at de i 2020 blir 22,8 prosent høyere enn snittprisene i 2016.

Det anslår den ferske prognoserapporten Norsk økonomi, som ble utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse i mars 2017. Konjunkturrapporten har separate boligprisprognoser for 24 norske regioner, deriblant de seks største byene.

– Finnmark er blant de fylkene som har opplevd svakest boligprisvekst i landet de siste fem årene, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Analytikerne anslår at prisene i landets nordligste fylke vil øke med 7,9 prosent i 2017.

Nedenfor kan du se boligprisprognosene for 2017, 2018, 2019 og 2020 med kommentarer og analyser. Du kan også lett beregne hvordan din bolig vil utvikle seg i verdi, hvis prognosene slår til.

- Når vi ser på hele fylket, er det  ikke de store endringene i det totale markedet
Foto: Eiendomsmegler1
– Når vi ser på hele fylket, er det ikke de store endringene i det totale markedet
Lars Lossius Daglig leder i Eiendomsmegler 1 Alta

Mellom 2011 og 2016 steg boligprisene i Finnmark totalt med 18 prosent, noe som er 12 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet nasjonalt.

I 2018 skal boligprisene i Finnmark stige 5,0 prosent, i 2019 skal prisene opp 3,8 prosent og i 2020 blir boligprisstigningen på 2,7 prosent, anslår Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Samlet gir det en prisstigning på 20,8 prosent.

- Vi forventer at rentene holdes lave gjennom hele prognoseperioden, og at første renteheving først kommer i 2019. Potensielt noe høyere utlånsrenter mot slutten av prognoseperioden vil således virke svakt dempende på boligprisene i 2019 og 2020. Når renten stiger er imidlertid svært usikkert, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Daglig leder Lars Lossius i Eiendomsmegler 1 Alta forventer at prisene i Finnmark vil fortsette slik de har gjort - med en forsiktig, årlig prisstigning på 2-3 prosent.

- Vi tror dette vil fortsette også de neste årene, da det ikke er de store endringene i det totale markedet, sier Lossius.

Venter stabil boligbygging

Lossius peker på at de tre største byene Alta, Hammerfest og Kirkenes utgjør motoren i fylket.

- I Alta har prisene steget 6-8 prosent det siste året, sier Lossius.

Byen har hatt mye byggeaktivitet, og Lossius tror denne utviklingen vil holde seg de neste fem årene.

- Hammerfest har hatt en prisstigning på 3-4 prosent det siste året, og våre meglere forventer at siste økning vil holde seg de neste årene, sier Lossius.

Ifølge Lossius er det ingen målbar endring i markedet i Kirkenes, den siste tiden, men han venter en forsiktig positiv utvikling i byen det neste året.

- I Finnmark forventer vi en boligbygging på drøyt 300 boliger for inneværende år, noe som vil forholde seg nokså stabilt gjennom hele prognoseperioden, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

Venter befolkningsvekst

Nord-Norge har lenge slitt med høy fraflytting. Både Nordland, Troms og Finnmark har opplevd netto innenlands flyttetap i samtlige av de siste 15 årene.

Samfunnsøkonomisk analyse har tidligere lagt vekt på at den økte oljesatsingen i nord vil gi ringvirkninger til økonomien i Nord-Norge, og at regionen derfor trolig oppleve økt befolkningsvekst i årene som kommer.

- Lav oljepris og et fall i oljeinvesteringene gjør imidlertid at vi er mer avventende til denne oljesmurte veksten. Vi legger til grunn en økning med rundt 1.500 personer for landsdelen samlet de to neste årene. Befolkningsveksten vil avta noe fra dette året mot 2020. Nesten halvparten av økningen vil komme i Tromsø, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.

I 2016 fikk landsdelen en samlet befolkningsøkning på 2.650 personer. Befolkningsveksten i Finnmark i 2016 var 0,4 prosent, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

likte du saken?
Vi vil gjerne ha din tilbakemelding, send inn her.

Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her .