- Du skal ikke derivere, du skal faktorisere.
Mattelærer Anja Berle (27) står bøyd mellom Sigurd Naustdal (16) og Sondre Jakobsen (17), og kikker inn i guttenes pc-skjermer. Førsteklasseelevene ved nystartede Nordahl Grieg videregående skole i Fana utenfor Bergen repeterer til heldagsprøve i matematikk uken etter. Det summer rolig og konsentrert i det lyse klasserommet, til tross for at det er fylt opp av 16-åringer.
– Men så – hva skal jeg gjøre videre, spør Sigurd.
– Løse den. Det er en annengradsligning, sier Anja med et smil.
– Hehe, det er det ja, sier Sigurd.

Fra byggeplass til realfagshus
- Vi hadde et mål om at 40 prosent av elevene skulle velge realfag Da vi så resultatene på 59 prosent ble vi satt ut. Det var så veldig som strategien hadde slått til, sier rektor ved Nordahl Grieg, Lin Holvik (49), med dårlig skjult stolthet.
Hun ble ansatt som rektor allerede for tre år siden, da skolen knapt var for en byggeplass å regne.
– Det var et stort privilegium å komme inn så tidlig i prosessen. Det første jeg gjorde var å innlede et samarbeid med ingeniørene og arkitektene som bygget skolen. Jeg ville forsikre meg om at det ble tenkt fremtidens skole helt fra bunnen av, sier Holvik.

- Min plikt å satse på realfag
Utover at skolen skulle være fremtidsrettet hadde Holvik ingen konkrete føringer fra fylkeskommunen når det gjaldt skolens pedagogiske profil. Likevel var hun ikke i tvil om hva skolen skulle satse på.
– Som offentlig ansatte skal vi utføre et samfunnsoppdrag. Man kan ikke bare gjøre som man vil. Landet mangler teknologer og realister, derfor så jeg det som min plikt å satse den veien, sier Holvik, som ikke selv har fnugg av matte eller fysikk i sin faglige bagasje. Hun er utdannet lærer med videreutdanning i organisasjon og ledelse.

Ingeniører in spe
Det er skrikende mangel på ingeniører i Norge. Ifølge Navs bedriftsundersøkelse mangler norsk arbeidsliv rundt 8000 sivilingeniører, ingeniører og iktpersonell i dag, og ifølge Statistisk sentralbyrås fremtidsprognoser kan landet komme til å trenge 45.000 nye sivilingeniører i 2030. I forrige uke gikk seniorrådgiver ved NTNU, Åge Søsveen ut i DN og mente at markedet nærmest er støvsugd for gode kandidater fra videregående skole til de krevende sivilingeniørstudiene ved NTNU. Sigurd Naustdal er blant de 60 prosentene av elevene ved Nordahl Grieg som har valgt realfaglinje neste år. Landssnittet ligger på 15 prosent.

 

Har framtidsplanene klare
– Jeg hadde hørt at det var lite bøker, mye data og vekt på teknologi. Derfor søkte jeg Nordahl Grieg, sier Sigurd.
Han har allerede bestemt seg og vil bli sivilingeniør, kanskje innen petroleum, og sikter seg inn på NTNU eller Høgskolen i Bergen. Også Sondre tenker i ingeniørbaner.
– Jeg har lyst til å satse på bygg, sier han.

Frister ikke til hærverk
Sigurd og Sondre står sammen med Line Nyegaard (16) ute i vrimleområdet i «førsteklasseetasjen». Line har valgt såkalt «R-matte», den vanskeligste varianten, samt de mest omfattende kursene i fysikk og kjemi til neste år.
– Det er tøft opplegg, men jeg liker fagene. Dessuten vet jeg ikke helt hva jeg skal satse på videre. Kombinasjonen holder alle muligheter åpne, sier Line.
Ingen av de tre synes realfagene er kjempelette.
– Nei, man må jobbe mye. Men, jeg liker utfordringer, sier Sondre.
Rundt i det romslige fellesarealet er det plassert ståbord der elever kan samle seg med eller uten hjelp fra en lærer.
Vrimleområdet er omgitt av både klasserom og mindre grupperom.
Alle vegger er i glass.
– Det er inspirerende at det er så nytt og fint. Man får ikke mye lyst til å gjøre hærverk her, sier Sigurd og ler.

«Shake the tree»
Nordahl Grieg videregående skole åpnet i august ifjor. Bygget er helt nytt, lett futuristisk og lysegrønt. Det første som møter deg innenfor hovedinngangen er et gigantisk atrium der en buktende trapp i betong utgjør et hovedelement. Over hele den venstre veggen står det skrevet «Shake the tree» med etasjestore, svarte bokstaver, og inne i en knallrød, asymmetrisk silo midt i rommet ligger det et auditorium. Flere steder i tak og på vegger henger det digitale skjermer. «Gratulerer Kate og William» står det for anledningen på skjermene. En forelesningssal heter «Dristige hjerner», i tråd med skolens valgspråk: «Skolen for dristige hjerner i samspill».

Samarbeid med universitet
I 2009 tok Holvik kontakt med Universitetet i Bergen (UiB) med et åpent, men pågående sinn. Det resulterte i en rammeavtale for samarbeid mellom Matematisk- naturvitenskapelig fakultet ved UiB, Nordahl Grieg videregående skole og «VilVite», et vitenskapssenter for barn og unge i Bergen. Det har ført til månedlige arrangementer som kulminerte i en fire dagers fremtidskonferanse avholdt i skolens lokaler i mars. Her foredro forskere fra UiB om alt fra DNA og klima til oljeboring og nanoteknologi, og elevene utførte femti ulike gruppearbeid.
– Elevene ble kjempeinspirerte. Vi hadde fremtidskonferansen like før elevene skulle velge programområde. Det må være lov å tenke litt strategisk, sier Holvik

Unge realister i arbeid
Jørgen Kristoffersen (26) og Anja Berle er blant de nyutdannede realistene som har sikret seg fast jobb ved skolen.
– Det var samboeren min som så annonsen og sa «se her – de satser spesielt på realfag». Jeg var utdannet sivilingeniør innen fysikk fra NTNU, og var i gang med den pedagogiske pliktutdannelsen (PPU) for å bli lærer i videregående. Så det passet perfekt å søke, sier Kristoffersen. Anja Berle er master i marinbiologi, og har grunnutdannelsen fra Tyskland.
– Vi har vært heldige. Faste lærerjobber vokser ikke på trær, sier hun.
– Hva betyr det å ha såpass motiverte elever?
– Selvsagt veldig mye. De fleste her vet hva de vil bli, og sikter mot femmere og seksere. De er motiverte og ambisiøse, sier Berle.



Les også

Superstudentene

- "Snill pike"-skolen ødelegger for oss

Finn en ingeniør - få vervepremie (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.