En del av utdannelsen til traineene Tonje Lie (i midten) og Silje Bryne i Utenriksdepartementet består av en innføring i norsk kultur. Nå innebærerdet også black metal, undervist av Håvard Rem.

Burzum på pensum

Her lærer fremtidens diplomater å skille Satan fra Odin.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Prolog: På t-banen på vei til Utenriksdepartementet (UD). En mann med hestehale og skinnjakke peker på Håvard Rems black metal-historiebok «Innfødte skrik»:

- Du må huske at de overanalyserer veldig. Det er jo bare ungdommer som driver med dette. Jeg ga selv ut ei plate i 2000 som ble analysert opp og ned i mente. Jeg la ikke så mye i det da jeg skrev det.

Black Metal i kulturopplæringen
- Men dersom de har fokus på tekstene, hvorfor skriker de sånn?

Silje Bryne (27) er en av de rundt 20 aspirantene fra Utenriksdepartementet som har møtt opp på foredraget som forfatter Håvard Rem holder om True Norwegian Black Metal (TNBM). Det treårige traineeprogrammet til UD tar sikte på å kvalifisere dem for fast jobb i utenrikstjenesten, og opplæringen inneholder alt fra riktig bestikkførsel, Henrik Ibsen og nå: Black Metal.

Les også: Slik kommer du inn i UD

- Hvorfor black metal?

- Vi har nå 106 utenriksstasjoner og de får mange henvendelser av folk som ønsker informasjon om norwegian black metal som fenomen. I traineeprogrammet har vi et stort kulturprogram for å gi aspirantene en god forståelse av norsk kulturliv og norsk kulturindustri. Black metal er helt klart en del av dette, sier Kjersti Sommerset, avdelingsdirektør i utenrikstjenestens kompetansesenter.

Fra subkultur til eksportvare
Fremme ved kateteret har forfatter Håvard Rem klikket fram et platecover med en valpelignende, neonfarget satanfigur.

- Og her blir satan harry, sier han.

Mannen bak historieboken «Innfødte skrik» er kommet til slutten av 80-tallet. Tiårets old school-black metal og dens satanreferanser er i ferd med å bli uttømt for både skrekk- og symboleffekt.

- TNBM er en global vekkelse som får barn av 68'erne til å søke tilbake til røttene sine fra førkolonial og førkristen tid. Og hva finner en 20-årig gutt i Bergen når han leter etter dem? Jo, han finner åsatro og Odin, forklarer Rem.

En egen variant av metallmusikken utvikles, True Norwegian Black Metal som kjennetegnes av skrikevokal og Odinreferanser. Det skal bli en stor eksportvare.

- Hvorfor?

- Ungdom i hele verden identifiserer seg med denne søken etter egne røtter. I Asia oppstår vedisk metall med TNBM som forbilde, sier Rem.

- Vil fremtidens ambassadører ha bruk for å vite forskjellen på trash metall og norsk svartmetall?

- Definitivt. For folk under 40 er det dette man forbinder med Norge. Selv om man ikke liker musikken blir det fort et diskusjonstema.

Fjell, fjord og svartmetall
- Synger de hovedsakelig på norsk eller engelsk?

Det er siviløkonom Tonje Lie (29) som har rakt opp hånda. Til høsten skal hun til Roma og jobbe med FN-saker, mens statsviter Silje Bryne sendes til Paris for å jobbe med kultur og presse. Begge har notert ivrig gjennom hele forelesningen.

- Jeg tror jeg vil få kjempestor bruk for dette. Jeg ser verdien av å ikke bare snakke om Ibsen og fjorder når man prater om Norge, men også om eksportvaren black metal. At vi har en såpass sterk merkevare som gjør at vi stikker oss ut blant de nordiske landene er gull verdt, det er svart gull, sier Silje.

- Siden jeg er helt novise på feltet er det nyttig med bakgrunnshistorien. Som Rem påpeker startet jo mye av dette før internett ble utbredt, så det er ikke alt det er så lett å google seg til heller, sier Tonje.

Mørketiden
- Varelageret fra Helvete ble deretter overtatt av Neseblod Records.

Det kan høres komisk ut, men historien om platebutikken Helvete hører til det virkelig mørke kapittelet om suksesshistorien norsk svartmetall. Innehaver Øystein Aarseth ble myrdet i 1993, en av flere hendelser som involverte vold, drap og kirkebrann på 90-tallet.

- Hvordan bruker vi dette til å selge Norge, og vil vi egentlig det, spørres det fra salen.

- Dere må forholde dere til at dette er historien, men det er 20 år siden og i dag er norske band stuerene, sier Rem og legger til:

- Man kan markedsføre norsk laks uten å bruke all tid på å snakke om lakselus. Også Ibsen ble vurdert som destruktiv i sin samtid.

 

Flere saker fra DN Talent:

Hans Christian ble Hasse

- Man vil vise hvor man kommer fra

Superstudentene



Talent
  • Siste
  • Selger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør

PAUSE MELLOM SLAGENE. Konsernsjef Nils V. Stray (bakerst) i Bestra kaster frisbee med Dennis Howald Kruse. Ingeniørselskapet har brukt rundt 100.000 kroner på å eie plass på en fellesstand. - Mindre selskaper har lett for forsvinne i mengden. Derfor er det fint være en del avdenne, sier Stray. Foto: Tommy Ellingsen
TEKNOLOGI I BASSENG. - Jeg hadde lyst til å vise fiberteknologien til selskapet, sier produktdirektør Kaj Stokkeland i oljeservicegiganten Weatherford. Foto: Tommy Ellingsen
ELGITAR. En enorm elgitar gjør det umulig å ikke legge merke til standen til Lyse Energi og Statnett. - Mange kommer bort og lurer på hva dette er, forteller kommunikasjonsdirektør Herbjørn Tveltveit i Lyse. Prislapp: 1,2 millioner kroner. Foto: Tommy Ellingsen
ATTRAKSJON. DNBs ski-simulator er et populært innslag. Her prøver Morten Kreutz seg. Foto: Tommy Ellingsen
GAVER. Marketing Manager Guangsheng Wei i det kinesiske verftet CIMC Raffles deler ut små sommerfuglklips. - Alle går rundt med disse, sier han fornøyd. Foto: Tommy Ellingsen
STOR MØTEPLASS. I 2012 hadde ONS 60.000 besøkende. I år kan det bli ny rekord. Foto: Tommy Ellingsen
TRAMPOLINE. - Det var litt dårlig sprett. Vi får ta det opp med designeren, sier Heidi Rydningen i oljeselskapet OMV med et glimt i øyet. Foto: Tommy Ellingsen
POPULÆRT KART. Olje og energidepartementets kart over norsk sokkel er populære på ONS. I år er det trykket opp 13.000 eksemplarer. Camilla Vestre Andersen deler ut til alle som vil ha. Foto: Tommy Ellingsen
PÅ STAND. Damene på standen til Pemex, Mexicos statseide oljeselskap, har ikke lov til å stille opp på bilder eller snakke med journalister. Foto: Tommy Ellingsen
SPARER. Statoil bruker mindre penger på standen i år enn i 2012, ifølge konsernsjef helge Lund. Oljeselskapets stand er fremdeles én av de aller største på ONS. Foto: Tommy Ellingsen
SØTSAKER. ONS-kaker i lobbyen. Foto: Tommy Ellingsen
FISKE-SPA. Boreutstyrsleverandøren Sub Sea Services har plassert et såkalt fiske-spa på sin stand. - Dette føltes veldig merkelig, sier Tone Hjorteland, som er på besøk. Foto: Tommy Ellingsen

Her bruker selskapene millioner av kroner på å vise seg frem

Fiske-spa, ski-simulator og en enorm elgitar: Bare kreativiteten setter grenser.