Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Javad M.Parsa
Javad M.Parsa les mer

Studier

Utøya-generasjonen

Generasjonen som nå sørger, vil forme Norge resten av dette århundret, skriver leder i Rød Ungdom.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Er det mulig å drive med politikk igjen etter dette? Det spurte jeg ofte meg selv i løpet av helga, da den politiske massakren ble avdekket i all sin gru. Innslagspunkt for toppskatt, for eller mot leksehjelp, pappaperm? Det føltes fjernt og meningsløst.

Nå har spørsmålet snudd. Er det noengang mulig å slutte med politikk igjen etter dette?

På kort sikt er det klart vi ikke kan drive med politikk. Sommerleiren til Rød Ungdom er avlyst. Det samme gjelder for Sosialistisk Ungdom, Natur og Ungdom, Agenda X og en drøss andre. I stedet prøver vi å lage samlinger for samhold og sorg. Valgkampen for ungdomspartiene blir heller ikke til å kjenne igjen. Vi vil forsøke å drive politisk strid tilpasset tidens alvor. Da ryker naturligvis skoledebattene som tidligere kjennetegnet valgkampen på skolene.

Så kommer hverdagen. Følelsen av politisk unntakstilstand vil gå over. Men på den andre siden av sorgen venter Utøya-generasjonen. En generasjon ungdom som for alltid vil være preget av terroren 22. juli. En generasjon som aldri vil glemme. En generasjon som er i ferd med å gi hverandre sterke politiske løfter, og i tiden framover vil sette seg mål. De målene vil forme Norge dette hundreåret.

Hvem er vi? Det vil det bli lettere å si noe om et halvt år fram i tid, når den politiske fortellingen om 22. juli er mer konsolidert. Men at AUF vil være tyngdepunktet, synes ganske åpenbart. Like åpenbart er det at den også vil slå røtter langt utenfor AUF, i alle de politiske ungdomsmiljøene som nå er rystet. Vi vil ikke kjenne til hverandre alle sammen. Vi vil ikke være en samlet, koordinert bevegelse. Men vi vil dele en erf#229. Og vi vil dele en ryggmargsrefleks, som alltid vil følge oss gjennom et liv med politisk aktivitet.

Fra denne generasjonen vil framtidens politiske ledere hentes. Som Eskil Pedersen. Han har stått fjellstøtt gjennom et politisk massedrap på egne rekker, og erklært at Utøya skal tas tilbake. Hans lederskap er beundringsverdig, og vi vil se mer til det. Beundringsverdig er i grunn hele AUFs samlede opptreden. Uansett hvem av dem som blir intervjuet, framstår de med ro og verdighet. Her finnes ikke snev av det hatet de selv har vært utsatt for.

Stine Renate Håheims ord om at «hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen,» har gått verden rundt. De bærer sorgen med en styrke ingen kan forvente etter en slik tragedie.

Nøyaktig hva Eskil Pedersen selv legger i å ta Utøya tilbake, må han få mulighet til formulere selv. Jeg skal heller si hva jeg selv føler. Jeg føler en dyp forpliktelse til å forstå dette politiske fenomenet som nå har så mange uskyldige liv på samvittigheten. Jeg føler en dyp forpliktelse til å bekjempe det, og til å forsvare alt det er et angrep på. Demokrati. Mangfold. Et tolerant, multikulturelt samfunn.

Jeg føler også en dyp forpliktelse til å kjempe for at ungdom igjen kan reise på sommerleir og få oppleve Utøya-følelsen. En sterk følelse av at det er mulig å gjøre verden til et bedre sted. En følelse som trengs mer enn noensinne. Dette er forpliktelser jeg vil bære på resten av livet. Jeg tror vi er mange som føler det samme. Dette er fundamentet for Utøya-generasjonen.

Man merker det allerede nå. Ungdom vil gjøre noe. Antallet som melder seg inn i ungdomspartier har akselerert. Samlingen vi prøver å lage i stedet for sommerleir kan fort bli større enn sommerleiren lå an til å bli. Opp fra sorgen reiser det seg en bevegelse ti ganger sterkere enn den terroristen selv la sitt hat til.

Til og med den åtte år gamle datteren til en venninne av meg har lyst til å gjøre noe. Igår morges sa hun «Når ej blir stor skal ej melde mej på d som dei ungdommane va på. For då jobba vi for å bry oss om kvarandre. Å d e vikti å bry oss om kvarandre mamma!»

Eskil Pedersen formulerte det i vakre ord på mandag: «Han tok noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse våren.» Det er vi som er våren. Det er vi som skal bygge det Nye Norge. Vi er Utøya-generasjonen.



Denne kronikken er skrevet av leder i Rød Ungdom, Iver Aastebøl og stod på trykk i Dagens Næringsliv 27.juli.



Les også:

Leder DN: Til ungdommen

Ungdomspartiene dropper skoledebatter

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå