Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Javad M.Parsa
Javad M.Parsa les mer

Studier

Norske studenter vender Tyskland ryggen

Næringslivet trenger kompetansen, men studentene vil ikke ha den. BI-student Martin (23) tror tysk vil hjelpe ham inn i konsulentbransjen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

-Man forbinder kanskje Tyskland med tungindustri, mens Frankrike og Spania forbindes med vin og en mer ungdommelig kultur. Å bo i Tyskland virker kanskje ikke like moro, sier Martin Grønberg Myrold (23).

Han tar bachelor i internasjonal markedsføring på BI, og er i dette studieåret på utveksling til universitetet i Mannheim i Tyskland, som en av få norske studenter.

Antallet norske studenter i Tyskland har falt 80 prosent på 16 år. Ifølge tall fra Lånekassen var det 215 norske helgradsstudenter i Tyskland ifjor, mot 1038 i 1994.

Samtidig velger stadig flere å studere utenlands. De fleste vil til USA, Australia og Storbritannia.

– Vi er veldig bekymret over tallene. Tyskland er et av de viktigste landene for norsk næringsliv, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Frierferd i skolene
Kristiane Roe Hammer er president i Ansa, organisasjonen for utenlandsstudenter. Hun jobber for å skape blest rundt Tyskland, og tror noe av årsaken til den dalende interessen for landet, er svekkelsen av språkfag i skolen.

– Det er ikke lenger et krav å ha et tredjespråk på videregående og ungdomsskolen. Dessuten må tysk konkurrere med for eksempel spansk, og da er noe av rekrutteringsgrunnlaget falt bort, påpeker hun.

På ungdomsskolen er spansk det største fremmedspråket. 33 prosent velger spansk, 25 prosent velger tysk. Tallet har vært stabilt siden 2006. Også på videregående skole er spansk størst, fulgt av tysk.

Ansa håper å snu trenden ved å informere elevene tidlig om mulighetene for å studere i Tyskland:

– De siste to ukene har tre tidligere Tyskland-studenter reist rundt på videregående skoler for å fortelle. Vi tror informasjon kan gjøre mye, sier Roe Hammer.

Imageproblem
BI-studenten Myrold har lyst til å jobbe i konsulentbransjen.

– Sannsynligheten er stor for at hvis man jobber med store internasjonale selskaper, vil man komme i kontakt med tyske samarbeidspartnere. Det er kort vei i nettverket til at kontakter eller samarbeidsbedrifter er tyske. Da vil det være en fordel å snakke tysk, sier han.

Myrold var leder av Karrieredagene på BI ifjor. Han har inntrykk av at studentene er forsiktige med land eller markeder der man må kommunisere på et tredje språk.

Han tror også studentene legger vekt på totalopplevelsen når de velger studieland, og at Tyskland har et imageproblem.

Han får støtte av Ansa-president Kristiane Roe Hammer.

– Tyskland har kanskje et litt traust rykte, sier hun, men legger til at Ansa håper dette vil endre seg og nevner nordmenns tiltrekning til Berlin, som har hatt et stort oppsving i popularitet de siste årene.

Mannheim-master
Myrold vurderer å bli i Mannheim for å ta master i økonomi og ledelse.

– Jeg trives kjempegodt. Kulturforskjellene er ikke store, bortsett fra at tyskere er mer formelle og høflige, og opptatt av titler.

Universitetet i Mannheim er ranket som nummer 11 på Financial Times’ liste over de beste businesskolene.

– Til forskjell fra de andre skolene i rankingen, tar ikke Mannheim så mye i skolepenger. Da blir det mindre studielån. Det er jo også et pluss.



Tysk hodepine

– At så få norske utvekslingsstudenter velger Tyskland, er sterkt beklagelig, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Sammen med Norsk-tysk handelskammer, Kunnskapsdepartementet og Ansa samarbeider NHO på kryss og tvers for å skape interesse rundt Norges nest største handelspartner. At næringslivet mangler folk med tysk språk- og kulturforståelse, kan Turmo bekrefte.

– Det er viktig å kjenne til kultur og business, og å forstå kodene, sier Turmo.

Det er over 100 universiteter og 170 høyskoler i Tyskland.

– Er det et problem at Tyskland ikke har kjente, internasjonale toppuniversiteter?

– Vi har en utfordring når det gjelder å informere om tyske læresteder. Men dette henger mest sammen med hvilken kultur man orienterer seg mot. I Norge er vi nok mest opptatt av den angloamerikanske kultursfæren.

NHO mener Lånekassen må brukes som politisk instrument for å styre studentstrømmen mot viktige handelspartnere, for eksempel Tyskland og Kina.

Utdanningsministeren tar utfordringen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) ser svært alvorlig på at både elever i grunnskolen og studenter velger bort tysk.

– Det er klart en sammenheng her. Når elevene ikke lærer tysk på grunnskolen, blir det et dårligere utgangspunkt for å fortsette med tysk i utdannelsen, sier Aasland.

Hun understreker at språk- og kulturkunnskap er viktig for et fortsatt godt handelssamarbeid mellom landene, og mener nøkkelen er å ta fatt i utfordringen allerede fra ungdomsskolen.

– Vi ser at elevene velger andre språk som spansk, og til og med kinesisk og russisk. Dette er også viktige språk, men her gjelder det å motivere og synliggjøre for elevene at Tyskland er viktig for Norge.

Hun sier at både utdanningsinstitusjonene og aktører i næringslivet må være tydelige på behovet ovenfor norske studenter, ved for eksempel å legge til rette for gode utvekslingsavtaler.

På midten av 90-tallet opphevet Lånekassen de geografiske begrensningene på studiestøtte, og det ble mulig å få støtte til studier i blant annet Australia og Asia.

– Tyskland ble dermed offer for at studentene gjør andre valg, konstaterer Aasland.

– Det er altfor få norske studenter i Tyskland. Det er for dårlig, rett og slett, sier hun.

Onsdag neste uke skal NHO, Norsk-tysk handelskammer og UiO sette tysk på dagsorden. Statsråd Tora Aasland skal innlede debatten.

 





Flere saker fra DN Talent:

Studerer ved verdens beste skole

Sveaas og Hagen sponser norske studenter

Studier i utlandet gjør deg tøff

Toppkarakterer og klar for eliteuniversitet

- Vil du sponse studiene våre?

Talent Studier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå