Det blir mange kokker når 116 studenter trekker ut fra hyblene for å koke på det samme kjøkkenet.
– Når jeg forteller hvor jeg bor sier alle «herregud, det ser sikkert jævlig ut», sier Christine Sjøgren-Erichsen (21) fra Oslo.
I høst flyttet NTNU-studenten sammen med kjæresten Jan Håvard Nordtug og 114 andre inn i splitter nye Teknobyen studentboliger, et pioneerprosjekt i regi av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Her har studentene egne hybler og leiligheter med bad, felles stue og ett kjøkken som deles av 116.
1000 i året
Etter to måneders drift er boligsjefen lettet.
– Dette ble et prestisjeprosjekt som veldig lett kunne ha krasjlandet, sier Synnøve Hammer, boligsjef i SiT.
Hun sitter i den store stua som er fylt med møbler fra musikkfestivalen Pstereo, mens en snekker skyter siste spiker inn i vinduskarmen. Over hele landet hamres og bankes det for å få den økende studentmassen i hus. 1000 studentboliger skal bygges hvert år ifølge den rød-grønne regjeringen, og Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker seg enda mer. Deres studentboligundersøkelse konkluderer med at 208.601 studenter i dag deler på 29.406 studentboliger. I Trondheim er dekningsgraden 14,89 prosent. Kunnskapsdepartementet mener de gjør nok på området.
– Det er ikke noe mål for oss å ha full dekning, det vil alltid være noen som ordner seg på egenhånd og nå bygger vi ut over hele landet. Vi har lovet tusen nye boliger i året frem til 2013 og det løftet kommer vi til å holde, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.
Hun tror flere av de nye studentboligene vil bli inspirert av Teknobyen.
– Det er nok litt fremtidens måte å gjøre det på, det er noen viktige år man bor i studentbolig. Mye av det som må gjøres for at det sosiale fellesskapet skal fungere er gjort her, sier hun.
Unge arkitekter
I Teknobyen studentboliger organiseres husvasken gjennom Facebook, de booker tid i fellesvaskeriet online og får sms når vasken er ferdig. Åpner du vinduet brytes strømmen til panelovnen. Det er nemlig et såkalt passivhus, trolig det første passivhuset som huser studentboliger. Hele bygget er vinnerbidraget i en konkurranse for europeiske arkitekter under 40 år. Det spanske arkitekttemaet MEK gikk av med seieren, og i august var det innflyttingsklart. Da hadde Synnøve Hammer og de andre i studentsamskipnaden planlagt åpningen i to år.
– Vi har lett etter lignende driftskonsept, og funnet et kjøkken som deles av 80 i Sveits og et i Australia som deles av 50, men ingenting som er like stort. Så vi kaller oss verdens største studentfellesskap, sier Hammer.
Hun tror det sosiale med boformen er ideell i en tid der studenter sitter mye foran PC-skjerm, men understreker at konseptet krever «ekstremt god planlegging». De 116 beboerne er plukket med nennsom hånd, halvparten er førsteårsstudenter, den andre halvparten drevne borteboere.
– Det var flere gutter enn jenter som søkte, og jeg tror det skyldes at jentene var redd de måtte vaske etter guttene. Men, det er nok en myte at jenter er mer renslige, og dessuten blir internjustisen sterkere i store kollektiv. Det er flere som kan gjennomskue deg, sier Hammer.
Deler vaskingen på Facebook
– Jeg tror de aller fleste her hadde trodd vi skulle vasse rundt i rot og skit, men det er jo voksne mennesker som bor her og de rydder etter seg. Også har vi disse fantastiske menneskene som tar en sjau for de andre, forteller Sjøgren-Erichsen inne på felleskjøkkenet.
Her disponerer hun sitt eget kjøleskap, to skuffer og to bokser. Studentene deler en stor kjøkkenbenk, og rører i hver sin gryte, side om side på de mange komfyrene. Stue og kjøkken vaskes daglig av beboerne selv og de åtte kjøkkengruppene organiserer vasketurnus via grupper på Facebook. Samme nettsted var viktig for informasjonsflyt både i for- og etterkant av innflyttingen:
– «Kan noen låne meg en krølltang», eksemplifiserer Sjøgren-Erichsen.
– Var du på den pannekakefesten, spør boligsjef Hammer og forklarer:
– Jeg satt hjemme sent en kveld og fulgte med på Facebook, også kommer det plutselig en melding på Facebook-gruppen om at det er pannekakenachspiel på kjøkkenet. Så vidt jeg har skjønt møtte mange opp, og folk sto opp igjen for å være med på det. Det er en fin måte å følge med på, sier hun.
– Det høres kanskje litt dumt ut, men det er viktig med den Facebook-gruppen. Det er sånn vi får vite om ting, sier Sjøgren-Erichsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.