–Jeg kom i prat med en tilfeldig kar på flyplassen. Vi satt ved siden av hverandre på flyet og snakket om den seismiske bransjen.

Og slik endte Kristoffer Sundøys (26) jakt på den første jobben som geofysiker. Som nyutdannet sivilingeniør fra NTNU opplevde han at jobbsøknadene forsvant ut i det store intet. Han tror det skyldes at de siste 18 månedene av studiet ble tilbragt ved forsknings- og ingeniørskoler i Frankrike.

– Min påstand er at norske bedrifter ikke tør å satse på ungdom som har gjort noe som er litt utenfor boksen, sier han.

Ble fortalt det motsatte
Som hjemvendt utenlandsstudent ble jobbsøkerprosessen lengre enn han hadde ventet.

– Da jeg begynte å søke jobb gjorde jeg som alle andre, skrev formelle søknader til stillingsannonser på nettet. Da havner man i den store søkerbunken. Fordi det er fort gjort å stille spørsmål ved bakgrunnen min, tror jeg det også fører til at man faller utenfor. Det virker som de store, norske institusjonene er raske til sile deg ut om det ikke er en skole de kjenner til fra før.

– Var du klar over at dette kunne skje?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Jeg dro ut av ren egeninteresse, for å lære språk og kultur. Og mediene er flinke til å skrive om alle fordelene ved å studere i utlandet og at det er lett å få jobb etterpå. Men min erf#229 er at sånn er det ikke.

Snakket med sidemannen
Han tror også det er forskjell på norske bedrifter.

– Bedrifter med en internasjonal orientering tør å se på disse skolene og folk fra andre karaktersystem. De ser i større grad verdien av kulturforståelse, sier Sundøy.

Men så satte han seg på et fly til Oslo og begynte å snakke med sidemannen.

Det viste seg at han jobbet i seismikkselskapet CGGVeritas.

Det kunne Sundøy også tenke seg.

– Jeg sendte han en mail, fikk en referanse i selskapet og tok kontakt med dem for å høre om de trengte folk. Det gjorde de.

Begynner på Blindern
Etter 13 år i utlandet og 50 jobbsøknader har Linn Kleppe (35) innsett at nettverk betyr mer enn karakterer.

Til høsten begynner hun derfor på Universitetet i Oslo.

– Alle har rådet meg til å ta noe på Blindern, så nå gjør jeg det for å komme inn i systemet og få referanser.

Etter videregående i Norge flyttet hun til Russland og Tsjekkia for å danse ballett, før hun la tåspisskoene på hyllen og ble student ved universitetet i Hawaii.

Vel hjemme tok det nesten ett år å få jobb, selv med japansk, russisk og bachelor i internasjonale relasjoner på cv-en.

– Veldig mange er skeptiske til grad fra utlandet. De sier de vil ha internasjonal erf#229, men det er ikke alltid slik i praksis. Det er tryggere med en grad fra Blindern, sier Kleppe som nå jobber i administrasjonen ved den japanske ambassaden.

– Søkte du på de riktige jobbene?

– Ja, jeg søkte ikke på jobbene som krevde mastergrad og fem års erf#229. Jeg søkte på kontorjobber der jeg kunne tenkte meg å jobbe senere, og tenkte jeg kunne jobbe meg oppover. Det var veldig hardt å komme hjem igjen, sier Kleppe.

– Hva med cv og søknad?

– Jeg tilpasset hver søknad og cv, og gjorde alt jeg har lest man skal gjøre. Jeg trodde egentlig at papirene skulle snakke for seg selv, men det gjorde de ikke. Jeg fikk ingen uttelling for karakterene eller for frivillig arbeid, det teller mer i USA. Jeg har heller ingen kontakter her.

 

Tar lengre tid
– Er det vanskeligere å få jobb når man har studert i utlandet?

– Nei, de fleste arbeidsgivere er veldig opptatt av internasjonal erf#229 og det er ikke noe problem å få bedrifter til å stille opp på vår karrieredag. De fleste er opptatt av å få utenlandsstudenter, sier Kristiane Roe Hammer, president i Ansa, studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet.

Hun mener hjemvendte utenlandsstudenter ikke må regne med at arbeidsgiver kjenner verdien av utdannelsen de har tatt.

-Jeg har selv gått på Kings College i London, som er en av de 25 beste skolene i verden. I Norge er det ingen som har hørt om den med mindre du har studert der selv. Når du kommer hjem må du rett og slett vise hvordan din utdannelse skiller seg fra «alle andre», sier Roe Hammer.

Ifølge statistikk fra Nifu bruker utenlandsstudenter lenger tid på å få jobb. Til gjengjeld tjener de på sikt mer enn kolleger som bare har studert i Norge.

Roe Hammer sier det er mye man selv kan gjøre for å bedre sine sjanser.

– Selv om man har gode karakterer kan det ta tid å få jobb, mye handler om nettverk. Spesielt i et lite land som Norge. En ting jeg lærte i utlandet, er at det er lov å ta kontakt med dem du vil jobbe for og be om å få ta en kaffe med dem. På den måten kan man kanskje også plukke opp info om jobber som ikke blir utlyst, noe som jo er en stor andel.

 

Fire hjemvendte utenlandsstudenter:

Linket til skolen

Navn: Mathias Havgar (28)
Utdannelse: Bachelor ved Monash University i Australia. Master i Political Science ved Vrije Universiteit i Amsterdam
Gjør nå: Trainee-Sør

– Jeg har inntrykk av at utenlandsstudier gir uttelling, men er noe usikker på i hvor stor grad. Generelt er min oppfatning at arbeidsgivere ikke kjenner til de fleste universitetene. Man tror kanskje at norske universiteter er bedre enn andre, og arbeidsgivere bruker kanskje derfor lite tid på å undersøke universitetene og hvordan de gjør det på internasjonale rankinger. Jeg begynte derfor å inkludere linker og plasseringer i rankinger for universitetene jeg har gått på i cv-en etter relativt kort tid. Det tror jeg de fleste utenlandsstudenter med fordel kan gjøre. Jeg tror den største fordelen arbeidsgivere ser er at utenlandsstudenter er språkmektige. I tillegg så kan det være en fordel i jobber med internasjonalt fokus eller med mye reisevirksomhet.

Kina-erf#229en spilte ingen rolle

Navn: Hallvard Brattli (28)
Utdannelse: Bachelor fra BI. Studerte mandarin ett år i Shanghai på Fudan University på egenhånd
Gjør nå: Selskapsansvarlig i verdipapirtjenester DNB

– Etter at jeg kom hjem søkte jeg på en del jobber og endte opp med en stilling i DNB. Jeg opplevde at min utenlandserf#229 fra en av verdens største by med kanskje verdens største økonomi ikke spilte noen rolle i søknadsprosessen. Det opplevdes litt rart at min erf#229 om kultur og språkkunnskaper ble lagt lite eller ingen vekt på. Personlig vil jeg tro at en slik erf#229 bør være gull verdt for de fleste norske internasjonale bedrifter i Norge. Kina er kanskje, for norske bedrifter, det mest spennende landet å drive handel og samarbeid med.

Toppkarakter gir blankt avslag

Navn: Stian Trymbo (28)
Utdannelse: Bachelor fra Høgskolen i Bodø, Master i finans fra Queensland University of Technology, Australia
Gjør nå: Jobbsøkende

– Jeg kom hjem fra Australia 19. januar, men har søkt en del jobber mens jeg bodde der. Jeg søker over hele landet og på ganske mye forskjellig, men foreløpig har det ikke gått så bra. Jeg har ikke søkt på kjempemange jobber, kanskje 15, og det har vært avslag på alle. Det er vanskelig å si hva det skyldes, men jeg tror det er fordi de ikke kjenner skolen jeg har gått på og er skeptisk til kvaliteten. Det er synd, for jeg vet man må jobbe mye mer i Australia enn i Norge. Man får ikke så mye kontakt med næringslivet når man bor i utlandet. Jeg har hatt sommerferie midt på vinteren og alt av sommerjobber er derfor uaktuelle. Jeg er ganske aktiv og regner med det kommer til å ordne seg og at noen etterhvert ser verdien av de erf#229ene jeg har hatt med å studere i utlandet.

Fant jobben på Facebook

Navn: Caroline Mehl Nakken (26)
Utdannelse: Bachelor fra BI, master i international business management fra Griffith College i Irland
Gjør nå: Prosjektleder, Retail House

– På de aktuelle stillingene var det gjerne 2–300 søkere, og da skal det litt til for å stikke seg ut. Tilbakemeldingen var ofte at det var veldig interessant at jeg hadde vært i utlandet, men når alt kom til alt var det mangel på relevant erf#229 som ble avgjørende. De jeg gikk ut med på BI startet i salgsstillinger og fikk kontakter. I utlandet fikk jeg ikke det nettverket jeg hadde hatt i Norge. Jeg gikk på skole med andre nordmenn, og når de landet en jobb var det fordi de hadde de riktige kontaktene og fikk stillinger som ikke var utlyst. Har man ikke de verdifulle kontaktene må man stille på scratch. Siden jeg tok en mastergrad på ett år, var det heller ikke mye tid til å lage eller pleie et fremtidig nettverk.

– Hvordan landet du den jobben du har nå?

– Jeg brukte sosiale medier, og klikket meg inn på Facebook-siden deres. Jeg likte det jeg leste, og kontaktet dem direkte uten at det var noen utlyst jobb. Da fikk jeg også et annet jobbtilbud, og det er jo typisk, du går så lenge uten noe og så plutselig baller det på seg.

Les også:
Navneskifte, fransk mastergrad og 150 jobbsøknader- slik fikk Olav Azmi Amith (27) jobb til slutt
Slik behandler bedriftene ditt utenlandske vitnemål

Studier i utlandet gjør deg tøff (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.