Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Mikaela Berg
Mikaela Berg les mer

Studier

Mot en ny arabisk vår?

Motstanden mot regimene i Kuwait, Bahrain og Saudi-Arabia har vokst seg sterkere.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I kjølvannet av den arabiske våren har motstanden mot regimene i land som Kuwait, Bahrain og Saudi-Arabia vokst seg sterkere og opposisjonen blir stadig mer fremtredende.

- Den arabiske våren har vist til fulle at det under tilsynelatende rolig overflate har vært misnøye. Også i gulflandene har det vokst seg opp en opposisjon nedenfra som har blitt sterkere og sterkere med tiden, sier professor Bjørn Olav Utvik, leder av The Gulf Research Unit (GRU-prosjektet) ved Institutt for kulturstudier og orienteralske språk (IKOS) til UiOs internavis.

Gulflandene, som består av oljerike stater på den arabiske halvøy, skiller seg fra de andre landene i Midtøsten ved at en stor andel av arbeidsstyrken er innvandrere. Den nasjonale befolkningen er en privilegert gruppe med trygge jobber i offentlig sektor og høy velstand.

Befolkningen er dermed mindre tilbøyelige til å starte opprør, eller revolusjon. Likevel er misnøyen økende.

Takket nei til ministerposter
Kuwait har, som det eneste gulflandet, siden 1930-tallet hatt et nokså velfungerende parlament, selv om det fortsatt er emiren som sitter med makten. Nylig ble det holdt valg, der resultatet var en overveldende seier til opposisjonen

Opposisjonen fikk tilbudet om tre av femten plasser i regjeringen – hvor alle viktige poster slik som utenriksministeren og finansministeren innehas av emirens slektninger. Opposisjonen krevde ni.

Da de ikke fikk dette, takket de nei til representasjon overhodet.

- Det er noe nytt at opposisjonen går ut med slike krav. De har ikke åpent tidligere utfordret emirens makt. At de nå gjør det kan gi signaler om at det bygger opp mot en reform av regimet hvor folket kan få mer makt, sier Utvik til UiO.

GRU-prosjektet
GRU er et tverrfaglig prosjekt som startet opp i 2008 og ledes av professor Bjørn Olav Utvik. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets PETROSAM-program og de i overkant ti forskerne som er tilknyttet prosjektet studerer politisk og økonomisk utvikling i Irak, Iran, Saudi-Arabia og de andre smålandene på den arabiske halvøy.

Etter planen skal GRU-prosjektet avsluttes i 2013 og munne ut i flere bøker.

Les mer om utviklingen i landene på den arabiske halvøy her.

DN Talent bringer hver uke nytt fra akademia. Her kan du finne linker til ny forskning, spennende forelesninger og igangsatte prosjekter. Har du tips til noe som burde være her, send mail til journalist Anna Werenskjold.

Forskningsnytt fra institusjonene





Andelen land i konflikt blir lavere og lavere, og vil i 2050 være halvert i forhold til dagens nivå. Nedgangen blir særlig markant i Midt-Østen. For 47 millioner år siden levde det en liten ape i jungelen i det som i dag er Tyskland. Nå er hun mest kjent som det berømte fossilet «Ida.»Har man først fått seg én samarbeidspartner, så har man også åpnet døren for en rekke nye bekjentskaper. Dette har professor Philippe Collas erfart. Gjennom studentinitiativet Technoport Mission Rio arbeider 800 NTNU-studenter i tverrfaglige team med problemstillinger knyttet til FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro (Rio+20). Nå har Utenriksdepartementet invitert én av dem til toppmøtet, som deltaker i den offisielle norske delegasjonen. Hver fjerde NTNU-er på sykmelding har diagnosen «psykisk lidelse». I befolkningen for øvrig har hver femte sykmeldte en slik diagnose. Men samfunnsmedisiner Steinar Westin tror ikke at universitetsfolk er «psykere» enn andre. Ett av fire barn får to hjem etter en skilsmisse. Flere av landets skilsmissemeklere er bekymret over at også stadig flere babyer ender opp som ukependlere mellom foreldrene. Marius Sikveland (32) fra Stavanger forsvarer fredag 23. mars avhandlingen sin i risikostyring og samfunnssikkerhet. Han har forsket på prissammenheng mellom Norges viktigste råvarer: Olje og naturgass, metaller og sjømat. Han har blant annet funnet ut at høyere prisnivå innebærer større prissvingninger. Bård Vegar Solhjell (SV) er aktuell med boken ”Solidaritet på ny”, hvor han hevder at den politiske venstresiden er en frihetsbevegelse, som er minst like liberal som høyresiden. Fredag må han forsvare påstanden i debatt med Kristin Clemet fra tankesmien Civita, statsviter Svein Tuastad og UiS-student Trond Birkedal. Lørdag lanserte Bergensforskere verdens mest omfattende samling av CO2-målinger i havoverflaten. – CO2-atlaset SOCAT gjør klimaforskerne i stand til å bestemme havets opptak av CO2 mye mer nøyaktig enn før, og kan gi en bedre klimapolitikk, sier Benjamin Pfeil ved Universitetet i Bergen. Les mer her. Høyt blodtrykk er en vanlig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer i verden i dag. Rundt 40 % av voksne lever med høyt blodtrykk, og av dem bor 2/3 i utviklede land. Rianne Harmsen har i sitt doktorgrapsprosjekt utviklet nye renin hemmere som viser lovende biologisk aktivitet på det isolerte enzymet. I år er det 150 år siden Vilhelm Bjerknes ble født. Han var opphavsmann til den moderne meteorologi, en av Norges største vitenskapelige suksesshistorier. Se utdrag fra dokumentarfilmen «Værets ansikt.»

Universitetet i Oslo:



Verden blir fredeligere

Utstilling om Apejenta Ida

En internasjonal forskerfamilie

NTNU:



NTNU-student til Rio-toppmøtet

Psykisk helseproblem bak hver fjerde sykmelding

Babyer på flyttefot hver uke

Universitetet i Stavanger:



Forsker på Norges viktigste råvarer

Hvem eier friheten - Solhjell eller Clemet?

Universitetet i Bergen:



Kan gi bedre klimapolitikk

Hvordan forhindre høyt blodtrykk?

Mannen bak værvarselet

Siden 1995 har mange trekkfuglarter kommet tidligere og tidligere om våren. De lar seg lure av temperaturøkninga langs reiseruta si, men får seg ofte en kalddusj når de ankommer Nord-Norge. Hormonbehandling til kvinner i overgangsalderen kan ha gitt 300 nye tilfeller av brystkreft i Norge årlig mens bruken av disse legemidlene var på topp. NIFAB har i samarbeid med Kreftforeningen laget en nettside med kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling og kreft. Små- og mellomstore bedrifter skriver om likestilling, arbeidsmiljø og ytre miljø i sine årsberetninger. Men de færreste rapporterer om konkrete tiltak, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Les mer her. Rekrutteringsselskaper tar seg godt betalt for informasjon som det stort sett selv får gratis fra sentralt plasserte informanter, skriver professor Gudmund Hernes ved Handelshøyskolen BI. Les mer her. Handelshøyskolen BI arrangerer fredag 30. mars 2012 en ny utgave av seminarserien «Lederens verktøykasse.» Denne gang er det førsteamanuensis Anders Dysvik som presenterer 5 råd for støttende ledelse. Les mer om programmet her.

Universitetet i Tromsø:



Trekkfuglene ankommer tidligere enn før

Hormonbruk forårsaket brystkreft

Trygg informasjon om alternativ behandling og kreft

Handelshøyskolen BI:



Tomme fraser om samfunnsansvar

Den perfekte match

Lederens verktøykasse på BI



Tidligere forskningsnyheter finner du her:
Toppledere får fortsette etter konkurser
Styr unna farlige ledere
Er demokratiet i Europa i ferd med å ryke?
Kvinnelige studenter lyver mer
Tjener mer penger med snille sjefer
Krystaller kan redde klimaet
Velger luksushytter fremfor utedo
Lar studenter forske i lab til kvart milliard
Klimagass forvirrer fisk
Forsker på problematisk terrorlovgiving
Slik er nordmenn når de møter domstolen
Sexy i stiletter, uten skader
Er samfunnskritikk mer slagkraftig hvis den kommer fra veltrente folk?
Kritikken står svakt hos universitetene
Trøfler for 30.000,- per kilo

Mest sett på DNtv nå