- Med en Indøk-student får du alt i ett – økonomikompetansen og det tekniske, sier partner i KPMG Jan-Erik Martinsen.
- Å ansette en Indøk-student innebærer mindre risiko. I stedet for å ansette to siviløkonomer på én avdeling og tre siviløkonomer på en annen, kan vi heller ansette fem Indøk-studenter på rotering, fortsetter han.
Martinsen er ikke alene om å sette studentene fra industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) på NTNU høyt på ønskelisten. En undersøkelse utført av Bindeleddet-NTNU blant avgangskullet i 2011 viser at kombinasjonen sivilingeniørgrad med fag innen økonomi og ledelse er gull verdt i første jobb.
Ingen tjener mer
Med en halv million i startlønn (grunnlønn inkludert bonuser, overtidsbetaling osv.) har det nominelle lønnsnivået blant tidligere Indøk-studenter fra NTNU aldri vært høyere. Åtte av ti fikk førstevalget på jobb og like mange synes utdanningen har gitt dem en et fortrinn i jobbsøkerprosessen.
Også etter førsteåret gjør Indøk-studentene det skarpt. Nettportalen studiekvalitet.no, som ble lansert torsdag, viser at ingen andre studier kan matche Indøk-studentene fra NTNU på lønn, med en gjennomsnittlig brutto månedslønn på hele 36 760 kroner.
- Studiet skiller seg fra andre ingeniørstudier ved at det kombinerer teknisk utdannelse med fag innen økonomi og ledelse.
- Studiet startet opp på NTNU i 1986 med 30 studenter. I dag tar NTNU inn 140 studenter til studiet hver høst, og var i 2011 det nest vanskeligste ingeniørstudiet i landet å komme inn på, etter Nanoteknologi på NTNU.
- Lignende spesialiseringer tilbys blant annet på Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås og Universitetet i Stavanger.
Kilder: Tall fra Samordna opptak 2011 og www.ntnu.no
- Tøff konkurranse
- Det som skiller Indøk-studenter fra andre ingeniørstudenter er bredden. Sivilingeniører med spesialisering innenfor for eksempel data, IT eller tele blir for spisse for oss, sier Jan-Erik Martinsen i KPMG.
Seks av ti Indøk-studenter på NTNU starter å jobbe innen rådgivning. På KPMG har hver tredje nyansatt på rådgiving bakgrunn fra industriell økonomi og teknologiledelse. Martinsen er ikke i tvil om at han hadde tatt inn flere dersom det hadde vært større tilbud av dem i Norge.
- Det er per i dag langt hardere konkurranse på indøkere enn siviløkonomer i Norge, sier han.
- Matcher næringslivet
Også partner og leder for rådgivningsenheten i PwC, Petter Vold, ansetter om lag 30 prosent Indøk-studenter årlig. Han tror bakgrunnen for at Indøk-studentene er så populære skyldes at kompetansen deres gjenspeiler utviklingen i norsk næringsliv.
- Prosessene i norske bedrifter blir av stadig mer teknisk karakter, med større innslag av teknologi i alle ledd. Du kan ikke gjøre store forbedringsprosesser i bedrifter i Norge dag uten teknologikompetanse, sier Vold.
- Er det en fare for at Indøk-studentene blir for lite spesialiserte?
- Jeg tror det er er sunt å ha en bred kompetanse når du går inn i arbeidslivet, så kan man i stedet spesialisere seg etter hvert, sier Vold.
Jan-Erik Martinsen fra KPMG innrømmer derimot at de er bevisst på å ikke tar inn for mange Indøk-studenter hvert år.
- Vi merker at indøk-ere er mindre spesialiserte og mer generelle. Det resulterer i at vi ikke kan ta inn for mange indøk-ere, men flere siviløkonomer, sier han.
To for prisen av én
Leder av studieutvalget på Indøk ved NTNU, førsteamanuensis Tim Torvatn, mener Indøk-studentene har kommet like langt som sivilingeniørene og siviløkonomene etter fem år.
- Forskjellen fra sivilingeniører er at vi har en økonomisk kompetanse i tillegg til det tekniske. Det gjør at arbeidsgiver slipper å betale for kveldskurs på BI etter to år når man ønsker å rykke opp i en mellomlederstilling. Sammenlignet med siviløkonomer er vi flinkere på grundige matematiske analyser. Når det blir komplekst faller de fort av, sier Torvatn.
- Prisen man betaler er selvsagt at vi er smalere, til tross for at vi har kommet like langt, tilføyer han.
Torvatn er ikke nevneverdig bekymret for at deres studenter skal falle mellom to stoler.
- Om vi er har en for lite spisset fagkompetanse eller ikke får være opp til markedet å vurdere. Det virker jo som det går bra.., sier han lurt.
Les også: Topplønn fra dag én
Dette tjener de som gikk ut fra BI ifjor
Her sikrer Matz (25) seg en drømme-CV
...men det tyngste vervet er i Trondheim (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.