«Vi har æren av å ha en elev her i klassen som kommer fra verdens mest fredfulle land».
Slik ble Anette Benes Hansen (23) introdusert for resten av masterstudentene ved KyungHee University i Seoul i Sør-Korea.
– Jeg holder til på instituttet for fredsforskning. Her har Norge en høy stjerne, for å si det sånn, sier hun.
Det fritar henne likevel ikke fra å stå opp til den obligatoriske meditasjonen hver morgen klokken syv, på campus midt inne i en skog mellom hovedstaden og grensen til Nord-Korea.
– Jeg begynner å bli vant til det nå. Og språket kommer seg, sier hun.
145 i ikke-vestlige land
Det er nemlig japansk som er 23-åringens tredjespråk. Noen tilfeldige emner ved Universitetet i Bergen for fem år siden ledet henne til et utvekslingsår i Japan. Nå er hun halvveis i den doble mastergraden hun tar i Sør-Korea og Japan, og har ikke vært hjemme i Norge på to og et halvt år.
– Du har så mange muligheter som student i utlandet. Jeg har prøvd å ta sjansene jeg har fått: Jeg har vært på koreansk tv, stått modell som japansk brud og hjulpet tsunamiofre i ferien, forteller hun.
Bare fem nordmenn tok hele graden i Sør-Korea forrige skoleår, ifølge Lånekassens tall. I Japan var det 21.
Forrige skoleår tok 15.328 nordmenn en hel, høyere grad i utlandet. Men kun 145, under én prosent, av disse var i det Lånekassen definerer som ikke-vestlige land. Men fra neste høst kan antallet øke.
Støtter alle fire årene
Fra og med neste skoleår gir Lånekassen full støtte til studenter som tar hele bachelorgraden i ikke-vestlige land. Det vedtok Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF) denne uken, i en merknad til statsbudsjettet 2013. Innstillingen behandles formelt i Stortinget 13. desember.
Disse landene har fireårige bachelorgrader, men studenter har til nå kun fått støtte fra Lånekassen til de tre siste årene.
– Nå er det slutt på at studier i ikke-vestlige land er et privilegium for de få som kan betale førsteåret selv. Det er en gave til norsk nærings- og samfunnsliv, sier Henriette N. Thommessen, president i Ansa.
Les også: – Vil du sponse studiene våre?
Foreningen for norske studenter i utlandet har kjempet for full støtte til alle de fire studieårene i utlandet i lang tid. Ifjor feiret Ansa en liten seier da det ble satt av penger til å støtte hele graden til studenter i Brasil, Russland, India og Kina – de såkalte BRIK-landene.
«Uheldig med et hull»
Argumentet for ikke å støtte hele den fireårige graden i utlandet har vært at Bologna-avtalen innebærer at en bachelor skal være treårig.
– Men vi har sett at det er uheldig med et hull dette året. Selvfinansiering av førsteåret fører til at få studenter velger å ta hele graden i disse landene, sier Marianne Aasen (Ap), leder av KUF-komiteen.
– BRIK-landene og de andre ikke-vestlige landene er viktige hvis vi ser på hvor Norges nye handelspartnere er. Derfor støtter vi studenter som satser i disse landene. Selv i en global økonomi er det ikke sterkere markedskrefter enn at personlig erf#229, nettverk og kulturkunnskap er en fordel når man skal drive business, sier Marianne Aasen.
USA gjenstår
Ett land mangler på listen over steder norske studenter får støtte til en fireårig grad: USA.
– Vi har ikke hatt økonomiske rammer til å få ordningen til å gjelde overalt. Å utvide USA-ordningen koster mer penger. Det har vi ikke fått på plass ennå, sier Marianne Aasen.
Det er imidlertid mulig å søke på om studiestøtte til «freshman»-året ved enkelte amerikanske universiteter som står på Lånekassens liste.
«God timing»
Andreas Sandbakken (22) hadde planlagt å låne penger av foreldrene når han starter på studiene i fysikk og matematikk på universitetet i Tokyo neste år. Det slipper han nå.
– Det kaller jeg god timing, sier Sandbakken, som allerede er på plass i den japanske hovedstaden for å lære seg språket.
– Vedtaket er også godt timet fordi Japan har opprettet flere engelskspråklige studier de siste årene. Det er fint hvis flere nordmenn nå får råd til å benytte seg av muligheten, sier han.