Fire gründerstudenter, åtte funksjonshemmede arbeidere og et titall hageeiere med dårlig samvittighet er ingrediensene i Epleslang as. Denne uken ble skoleprosjektet kåret til årets sosiale entreprenør.

– Vi har mange ideer, men har måttet ha bremsen på – frem til nå, sier Anne Dubrau (26).

Denne uken kunne gründeren av Epleslang as motta prisen for årets sosiale entreprenør under en konferanse i regi av Ferd. I premiepotten lå det en halv million kroner – og et håp for de urealiserte drømmene.

Forretningsideen baserer seg, kort fortalt, på hageeiere i Oslo og Akershus med epletrær og dårlig samvittighet - de som ikke har tid eller evne til å plukke eplene selv.

Syv tonn epler
I stedet for å la eplene råtne ringer hageeierne til Epleslang as, som rykker inn, høster eplene og presser dem til eplemost som i dag selges i ni butikker. Inntektene går til å lønne de funksjonshemmede epleplukkerne.

– Vi så både uutnyttet arbeidskraft og naturressurser, og ville gjøre noe med det, sier Dubrau.

Les også: Studerer, jobber og starter bedrift

For ett år siden møtte hun de fire medgründerne på Gründerskolen ved Universitetet i Oslo. Alle tente på ideen, spyttet inn tilsammen 70.000 kroner i startkapital, innledet et samarbeid med en vernet bedrift og startet epleplukkingen i september.

I løpet av ni uker høstet mellom fire og åtte funksjonshemmede arbeidere nesten syv tonn epler, noe som resulterte i 4600 liter eplemost. Ifølge gründerne var omsetningen i oppstartsåret nesten 240.000 kroner. I år går de for det dobbelte.

Statsviter på vent
– Med prispengene har vi mulighet til å lønne dobbelt så mange epleplukkere, og i tillegg utvide konseptet. Vi er blant annet i gang med et pilotprosjekt der vi plasserer bikuber på tak i Oslo sentrum og lar funksjonshemmede høste honningen. Dermed er vi et skritt nærmere visjonen om gjøre Epleslang til helårsbedrift, sier Dubrau.

– Vi ser også på muligheten til å gjøre dette til en arbeidstreningsarena for andre enn funksjonshemmede. Det kan være en veldig motiverende jobb for dropout-elever, for eksempel. Resultatet at arbeidsinnsatsen er veldig tydelig mot slutten av dagen, sier hun.

26-åringen kombinerer epleplukking og -pressing med masteroppgave i statsvitenskap. Etter planen skal hun være ferdig utdannet til sommeren. Men Dubrau er ikke i tvil om hva hun vil drive jobbe med.

– Det er dette jeg vil. Epleslang skal vokse og vare, sier Dubrau.

– Hva tar du med deg fra gründerutdannelsen?

– Først og fremst folkene, medgründerne. Det var så fint å komme til et sted der alle «har det i seg» – de ville skape noe. Men vi fikk også god hjelp på veien med alt det praktiske rundt det å starte bedrift.

Les flere saker fra DN Talent

Drittsekker mot strømmen

Vil ha inn flere gründerstudenter

Studentene som ansetter seg selv

Suksessgründere - født sånn eller blitt sånn?

Håndplukker studenter til entreprenørskolen

– Studenter er mer fleksible, dristige og sultne(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.