I et hvitt hus på Lillestrøm er det fire hvite legefrakker og ett sort får. Det er økonom og politiker Himanshu Gulati (24) som har gitt seg selv den tittelen. Det er lett å skille seg ut når far, lillesøster og storesøster er leger, og mor fysioterapeut.

– Jeg har aldri tenkt over at det var press for at jeg skulle bli lege. Men alle vi tre barna ble fortalt at vi alltid skulle gjøre vårt beste, vi hadde ikke en avslappet holdning til skolearbeid, sier Himanshu, som i dag er leder for Fremskrittspartiets ungdom (FPU).

– Særlig mamma har vært den store pådriveren for at vi skal gjøre det bra på skolen, for å kunne velge et yrke vi både trives med og kan leve av, sier Himanshu, og får støtte av søstrene.

 

Aldri slurv
– Vi er en nær familie. Selvfølgelig vil mamma at barna hennes skal være så glade og vellykkede som mulig, og selvfølgelig hører jeg på rådene fra henne og resten av familien, sier Dipali Gulati.

– Men det var mitt eget valg å bli lege. Yrket er en fin og lett vei inn i internasjonalt arbeid, som jeg alltid har hatt lyst til å drive med, sier hun.

Om få måneder er yngstesøster Gulati, i en alder av 23, ferdig som medisinstudent og klar for turnustjeneste. Slik også storesøster Geeta (30) var.

Les også: To mastere og en doktorgrad før fylte 30

– Mamma har vært en viktig inspirasjonskilde. For henne har det alltid, helt fra barneskolen av, vært viktig å gjøre ting ordentlig. Det skulle ikke være noe slurv. Pappa var litt mer «laidback», sier Geeta.

Eldstedatteren jobber i dag på Ahus i tillegg til å være forsker ved Universitetet i Oslo, der hun ser på hjerteskader i forbindelse med cellegiftbehandling av brystkreft.

– Glorifiseringen av sosiale relasjoner – at alt skal være trivelig, og at det er noe annet enn å lære – det er typisk norsk. For inderne er det meningsfylt i seg selv å lære, sier Kjell Skogen, professor emeritus i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.  

Han har vært særlig opptatt av evnerike barn i karrieren som skoleforsker, og har også jobbet med pedagogikk i Asia på oppdrag for Verdensbanken. Norskfødte barn av indiske foreldre har i mange år toppet utdannelsesstatistikken. Denne gruppen ligger langt over snittet både når det kommer til fullføring av videregående og deltagelse i høyere utdannelse. Særlig er jentene suverene, I likhet med Gulati-søsknene gir Kjell Skogen de indiske mødrene æren, og mener norske foreldre kan lære av dem.

Tiger vs. Facebook
Det er to år siden debatten raste om asiatiske «tigermødre», etter at den amerikansk-kinesiske forfatteren Amy Chua skrev en bok om beinhard oppdragelse og effekten dette hadde på barnas prestasjoner.

– Jeg bruker ikke tiger-begrepet så mye selv. Men skoleprestasjoner er avhengig av hjemmet – og da snakker vi ikke nødvendigvis om hvor mange hyllemeter bøker foreldre har, eller hvor mange Ipad-er de kjøper til barna sine. Det handler om å kommunisere at skole er viktig, og gi dem støtte. I mine øyne er «tigermor»-begrepet en beskrivelse av de foreldrene som gir full backing på at skole og yrkesvalg er viktig. De gir moralsk støtte til barna på veien mot yrkeslivet, mens de norske mødrene sitter på Facebook, og kjøper fine laptoper til barna, sier Skogen.

Mest gulrot, aldri pisk
I førsteetasje i huset på Lillestrøm driver foreldrene Ravi og Sunita Gulati legesenter. I annenetasje er barndomshjemmet der de tre søsknene lærte tre språk fra barnehagealder og ble kjørt av foreldrene til karate, håndball, fotball, tennis og piano – etter at dagens lekser var gjort.

 

Moren, Sunita Gulati, sier det viktigste hun gjorde var å lære dem gode rutiner.

– Det må gjøres fra dag én, på barneskolen. Med gode rutiner klarer de resten selv, sier Sunita Gulati.

Hun sier hun aldri har kjeftet eller pisket.

– Den viktigste jobben som foreldre er å motivere. Vi har fulgt opp, støttet og begrunnet eventuelle krav vi har kommet med. Men alle tre har fått velge helt fritt.

– Hva hvis de hadde valgt «kassa på Rimi»?

– Det hadde vært helt greit, men jeg ville sagt til dem at de også måtte tatt konsekvensene selv. Jeg ville fortalt om de økonomiske konsekvensene, og at de ville fått færre utviklingsmuligheter i jobben, sier moren.

Evnen til selvkontroll er forskjellen

– Det er evnen til selvkontroll som er den store forskjellen mellom etniske nordmenn og «Østens folk», sier pedagogikkprofessor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo.

Han viser til den amerikanske psykologiprofessoren Roy Baumeister, som har sett på prestasjonsnivået hos amerikanske studenter.

– Han fant at en inder, eller japaner, med iq på 120 presterte like godt som en amerikaner med en iq på 130. Med andre ord kompenserer indernes evne til selvkontroll for hele ti iq-poeng, sier Skogen.

– Denne gruppen har bevart betydelig mer av «sultenheten» på prestasjoner. Dette gjelder også for etterkommerne, indiske foreldre indoktrinerer sine barn med at skole og utdannelse er viktig, sier Skogen.

Droppet ut av legestudiene

– Da jeg var liten var jo lege det eneste yrket jeg visste om, og det eneste jeg ville bli. Jeg jobbet hardt gjennom barne- og ungdomsskolen og videregående for å klare å komme inn på medisinstudiet, sier Himanshu Gulati (24).

Det klarte han, men etter et halvt år droppet han ut. I stedet dro han til en filmskole i foreldrenes hjemland, India. Deretter gikk turen til BI og økonomistudier, før han endte opp i politikken.  

– Jeg begynte egentlig å bli skolelei allerede mot slutten av videregående, og skjønte raskt at medisin ikke var noe for meg.

– Ble du skuffet over deg selv?

– Nei, på ingen måte. Uten å ha prøvd medisin ville jeg aldri skjønt at det var gründer jeg ville bli og dermed trengte økonomifag. Målet om å komme inn på legestudiene, som jeg hele tiden hadde i sikte da jeg gikk på skolen, gjorde det dessuten lett å motivere seg for å gjøre det bra.

– Hva sa mor og far da du droppet ut?

– Filmskaper, gründer, politiker. Det er ikke nødvendigvis trygge yrker. Det var nok derfor foreldrene mine ikke var særlig begeistret over valget. Men jeg tar valgene mine selv, og de har støttet meg uansett.

Gründer- og filmdrømmene er imidlertid lagt på is til fordel for politikken. Han har ett år igjen som leder for Fremskrittspartiets Ungdom, og et stortingsvalg i sikte. Som fjerdekandidat på stortingslisten til Akershus Frp kan han «risikere», som han sier, å havne på Stortinget til høsten.

– Blir det et regjeringsskifte åpner det seg veldig mange spennende muligheter. Jeg tør uansett ikke å se lenger fremover enn til valget, sier Gulati.



Les flere saker fra DN Talent

Ikke engang Obama kunne stoppe Liza (24) fra å velge Norge

Følger milliardarvingens råd

To mastere og en doktorgrad før fylte 30

Flyktning med forsprang i arbeidslivet

Fra student til statsborger

Superstudentene



d(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.