Lokker med «miljø», «innovasjon» og «design»

Det er ingen tilfeldighet at elektronikk-studiet ved NTNU døpes om til «elektronisk systemdesign og innovasjon».

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Vi fleipet med at vi bare kunne legge til « ... og miljø» eller « ... og hest». Jenter liker jo det, sier Nina Kotte, prosjektleder for NTNUs jenteprosjekt.

Ved universitetet i Trondheim er de i gang med en omfattende modernisering av de fire ikt-studiene sine. De har lenge slitt med stort frafall og dårlig rekruttering – særlig blant jenter. For å tiltrekke seg flere søkere er det blant annet foreslått å endre linjenes navn. Fra høsten 2014 kan derfor elektronikk-linjen bli omdøpt til «elektronisk systemdesign og innovasjon».

Hvorfor? Fordi det er NTNUs egen suksessoppskrift.

Maskuline maskiner
– Det var rett og slett en krisesituasjon rundt år 2000. Mange studieprogrammer opplevde et lavmål av søkere, og særlig var jenteandelen lav. Da begynte vi å diskutere om navnet hadde en betydning, sier Åge Søsveen, seniorrådgiver i prorektors stab for utdannelse og sekretær for forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdannelsen ved NTNU.

Nye navn

  • De fire ikt-rettede linjene på NTNU skal moderniseres. Dette er de nye navneforslagene:
  • Elektronikk blir til Elektronisk systemdesign og innovasjon.
  • Teknisk kybernetikk blir til Kybernetikk og robotikk.
  • Datateknikk blir til Datateknologi.
  • Kommunikasjonsteknologi beholder navnet sitt.


«Maskiningeniør» hørtes gammelmodig og mannsdominert ut, konkluderte de.

– For å tiltrekke oss flere jenter prøvde vi å bruke enkelte ord som var mer positivt ladet, som for eksempel «utvikling», sier Søsveen.

Dermed ble sivilingeniørstudiet i maskinteknikk endret til «produktutvikling og produksjon».

Resultat? Fra 2004 til 2012 gikk jenteandelen fra 21 prosent til 33 prosent.

Samme grep i Grimstad
– Det var mye på grunn av navnet. Temaet var, og er, i vinden og det virket veldig appellerende i forhold til de mer tradisjonelle linjene, sier Silje Gunvaldsen (23).

I 2008 søkte hun seg til «Fornybar energi»-linjen ved Universitetet i Agders campus i Grimstad. Tidligere het det elkraft. 35 prosent av de 48 som hadde fornybar energi-linjen som førstevalg ifjor (primærsøkere) var jenter.

Tvillingsøsteren Tonje valgte samme linje, selv om hun også vurderte byggingeniørlinjen – som heter «Byggdesign» i Grimstad og har en kvinneandel på 33 prosent av primærsøkerne.

– Mekatronikk, for eksempel, hørtes mer skummelt ut. Jeg visste ikke så mye om hva det gikk ut på, sier hun.

Det var hun ikke alene om. Maskiningeniørlinjen i Grimstad, som leder videre til mekatronikk, hadde 18 kvinnelige søkere ifjor. Mot 136 mannlige.

Byttet til oljelinje
Om noen uker er imidlertid begge søstrene Gunvaldsen ferdig utdannede sivilingeniører – med master i mekatronikk. Til sommeren begynner begge i jobb hos leverandørbedriften National Oilwell Varco i Kristiansand. Begge valgte olje fremfor fornybar energi da de var ferdig med bachelorgraden.

– Jeg skjønte etter hvert at mekatronikk kunne passe for meg, og det har gitt meg en dypere teknisk forståelse. I tillegg så jeg jo at det var gode jobbmuligheter, sier Tonje.

– Jeg har ikke nødvendigvis gått bort fra fornybar energi, og angrer ikke på at jeg valgte det. Men nå har jeg flere ben å stå på, sier Silje Gunvaldsen.

Kan slå motsatt vei
Ved NTNU ble «Energi og miljø» navnet på en ny variant at de to tidligere sivilingeniørprogrammene elkraft og varmeteknikk. Andelen jenter på linjen er nå 45 prosent, mot 22 prosent i 2004.

Andre kreative studienavn

  • Elkraftstudiet ved Universitetet i Agder (UiA) heter Fornybar energi.
  • Byggingeniørstudiet ved UiA heter Byggdesign.
  • Maskinstudiet ved NTNU byttet navn til Produktutvikling og produksjon.
  • Elkraftstudiet ved NTNU ble til Energi og miljø.
  • Organisasjon og ledelse-linjen ved Høgskolen i Molde ble døpt om til Sport management.
  • Dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø skifter navn til Dokument- og medievitenskap.


– Er det ikke litt banalt?

– Nei, forsåvidt ikke. Navnet og beskrivelsen kan si mye om innholdet i utdannelsen. Samtidig er ungdommene gløgge. Hvis de oppfatter et misforhold mellom navnet og innholdet kan det slå negativt ut. Da vi endret navnene fikk vi raskt tilbakemelding på at «dette er ny innpakking av gammelt gods», og vi måtte sette ned en arbeidsgruppe for å få innholdet til å stemme overens med det nye navnet, sier Åge Søsveen.

Les også: Distriktsfabrikk lokker ingeniørstudenter med hyttetur og paintball

Han påpeker at omdøpningen skjedde samtidig med at flere andre tiltak ble satt i gang, blant annet prosjektet «Jenter og data» og jentedagsarrangementer.

– Nå har vi i gjennomsnitt 30 prosent jenter på ingeniørprogrammene. Det er selvfølgelig vanskelig å peke på én årsak til dette. Men vår erf#229 er at navnet har stor innvirkning på rekrutteringen, særlig hos jenter.



Søkerne skanner og siler

Jenteprosjektleder Nina Kotte ved NTNU sier navnet på studiet kan påvirke rekrutteringen generelt – ikke bare av jenter.

– For ett år siden gjennomførte vi en markedsundersøkelse for å kartlegge ikt-studienes markedsverdi. Da fikk vi bekreftet mistanken om at studieprogrammets navn har en veldig viktig «utsilingsfunksjon» for ungdommene i målgruppen. De som visste at de ville studere noe innen teknologi skannet listen over studieprogrammer og luket raskt ut hvilke de ville lese mer om eller ikke, sier Kotte.

De gjennomførte også en kvalitativ undersøkelse med ungdommer, som raskt luket ut studienavn som «elektronikk».

– Det hørtes ut som noe en elektriker driver med, mente de. Men etter at de hadde fått høres mer om studiet, ble de interesserte. Da innså vi at vi mistet potensielle søkere fordi navnet på studiet ikke var forståelig og attraktivt nok til at de fikk lyst til å lese mer om det.

– Fra et markedsførings- og kommunikasjonsståsted hadde vi dermed et glimrende utgangspunkt: Vi har et godt produkt, som må markedsføres bedre, sier Kotte.

Samtidig vil de ikke gå i « ... og miljø»-fellen.

– Vi er et universitet, vi selger ikke såpe. Vi må være både ærlige og tydelige. Navnet må være attraktivt, men samtidig representere studiets innhold, sier Kotte.

Eventuelle effekter av navneskiftet ser man ikke før neste år. De moderniserte ikt-linjene ved NTNU tilbys først fra høsten 2014. Kotte understreker at navneskiftene kun er en liten del av den store omstillingen. Prosjekt har et budsjett på 1,44 millioner i driftsutgifter og har hittil involvert mer enn 50 ansatte og kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Talent
  • Siste
  • Selger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger