Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

HALVE KLASSEN.
Per St¿le Bugjerde les mer

Studier

Her koster hver student 900.000 kroner

Denne høyskolen har flere ansatte enn studenter. Se oversikten over landets billigste og dyreste studenter her.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Det er nesten som å ha privatundervisning, sier Anne Rihtta Eira (26).

Førskolelærerstudenten sitter ved kaffeautomaten i første etasje på Samisk høgskole, sammen med lærer Laila Aleksandersen Nutti. Dagens undervisning er avlyst. Den andre studenten meldte forfall.

Studentene ved Samisk høgskole i Kautokeino koster 900.000 kroner per heltidsstudent. Det er mer enn tre ganger så mye som landets nest dyreste høyskolestudenter, som er i Narvik. Bare husleieutgiftene er på 117.500 kroner i året per student. Og målt i årsverk og heltidsstudenter er det flere ansatte enn studenter ved skolen: 102 mot 100,6, ifølge 2012-tallene.

 

Blant de statlige vitenskapelige høyskolene, som har andre krav og budsjetter og plasseres i en annen klasse av Kunnskapsdepartementet, er det kun én institusjon som har dyrere studenter: Ved Veterinærhøyskolen koster hver heltidsstudent 995.000 kroner.

Se oversikten over prislappen på landets studenter nederst i saken.

Ni professorer
Samisk høgskole får 83 millioner kroner i året i statlig støtte og har i flere år drevet med millionunderskudd.

Samisk høgskole

  • Etablert i 1989, etter å tidligere ha vært en avdeling under Lærerhøyskolen i Alta.
  • Har rundt 120 ansatte og 166 studenter.
  • Omregnet har skolen 102 årsverk og 100 heltidsstudenter (60 studiepoeng i året)
  • Nordisk samisk institutt ble slått sammen med Samisk høgskole i 2005.
  • Fikk i 2009 et nytt bygg, Diehtosiida, i Kautokeino.
  • Vitenskapsbygget er 9367 kvadratmeter stort og kostet 486 millioner kroner.
  • Bygget huser Samisk høgskole, deler av Sametinget, Kompetansesenter for urfolks rettigheter, Samisk arkiv og Det internasjonale fag- og formidlingssenteret for reindrift.


Utgiftene går hovedsakelig til lønn av de rundt 120 ansatte ved Samisk høgskole. 50 administrativt ansatte og en stor fagstab med blant annet ni professorer tar seg av de 166 studentene ved skolen, samt samisk forskning gjennom et institutt som ligger under skolen.

– Vi er en liten institusjon som kan gjøre en stor forskjell. Det er selvfølgelig dyrt, men jeg har vært i høyere utdannelse og urfolksforskning i 25 år, og lært at man ikke kan sette prislapp på verdien av å bevare et språk, sier rektor Jelena Porsanger.

– Trengs det en så stor administrasjon når det er så få studenter?

– Det gjør ikke jobben enklere at det er få studenter. Uansett om det er 20 eller 1000 studenter er rapporteringskravene og -mengden den samme, sier Porsanger.

Kritikk for dårlig styring
Nettopp mangelfull rapportering var blant punktene i Riksrevisjonens knusende dom over høyskolen i 2010. Riksrevisjonen fant alvorlige feil i 2009-regnskapet, og så «alvorlig på at Samisk høgskole ikke i tilstrekkelig grad har vært kjent med regelverket for statlig økonomistyring.»  

Siden den gang har Samisk høgskole hatt Riksrevisjonen på nakken. Den dårlige økonomistyringen vedvarte, og ble ikke fulgt godt nok opp, hverken av skolen eller Kunnskapsdepartementet, ble det påpekt i 2011.

I høst hadde Riksrevisjonen ingen nye merknader, men departementet vurderer «avviksrisikoen og den organisatoriske sårbarheten fortsatt som høy».

– Vi jobber med å få administrasjonen til å gjøre en bedre jobb. Nå jobber vi tett med Universitetet i Tromsø og får råd fra større institusjoner for å bli bedre på økonomistyring, sier Porsanger.

Gigantsprekk for bygg
Hun sitter i annen etasje i skolens andre store utgiftspost. Da det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida sto klart i 2009 gikk skolens årlige husleiekostnader fra 4,5 til 19,5 millioner kroner. Det gir en husleie per student på 117.500 kroner i året.

Da kong Harald la ned grunnstenen i 2007, var kostnadsrammen 298 millioner kroner (2005-kroner). Sluttsummen, inkludert utstyr, endte på 486 millioner kroner i 2009.

Da hadde Statsbygg blant annet oppdaget at bygget ble 730 kvadratmeter større enn planlagt, og fikk innvilget en ekstrabevilgning på 86 millioner kroner i 2008.

 

Signalbygget på 9376 kvadratmeter huser flere samiske institusjoner og funksjoner. Men først og fremst er det utformet for og forbeholdt høyskolen – som nesten ikke har søkere.

Nylig ble årets søkertall til høyere utdannelse offentliggjort. Tilsammen 26 personer hadde én av de fire linjene ved Samisk høgskole som sitt førstevalg. Det er det laveste søkertallet i landet.

– Det samiske folk er ikke så stort. Når vi har i snitt rundt 200 studenter per år, er det 0,8 prosent av alle samiskspråklige. Det er en mye større andel enn for eksempel universitetene kan skilte med, sier Porsanger.

Skolen er også i bunnsjiktet når det kommer til søkere per planlagte studieplass. 26 søkere på 59 plasser gir under en halv søker per planlagte plass.

– Hvor går grensen, når må dere begynne å tenke nytt?

– Lærerutdannelsene våre skal bestå, det er udiskutabelt. Duoji, samisk håndverk har vi også alltid hatt. Samisk språk må også tilbys. Og stadig flere områder har behov for ny kompetanse, blant annet journalistikk og reindrift, sier rektor Porsanger.

Fremtid på nett
I et av klasserommene på sørsiden av bygget, sitter fem språkstudenter. Tre fra norsk side av Nordkalotten, én fra finsk, én fra russisk.

– Igår var vi to i klassen. Det er et vanskelig fag og fint at læreren har mer tid til oss, sier Martta Alajärvi (19) fra Finland.

I høst flyttet hun til Kautokeino for å lære seg samisk. Et slikt tilbud finnes ikke i hjemlandet hennes.

 

Rektor Jelena Porsanger sier de har som mål å være den ledende institusjonen for høyere utdannelse i Sameland og i urfolksverden.

– Vi kan ikke settes i en norsk boks. I stedet prøver vi å videreutvikle oss som en felles samisk institusjon, Vi har en ambisjon om å bli urfolksuniversitet, sier Porsanger.

Hun mener skolens styrke er at de ligger i et samiskspråklig miljø.

– Det trekker mange hit, sier rektoren.

Samtidig blir stadig mer av undervisningen nettbasert. Førskolelærerstudent Anne Rihtta Eira og lærer Laila Aleksandersen Nutti treffes oftere på nett enn i nybygget.  

– Vi bruker nettet mye, med forum, diskusjoner og veiledning der. Det er en ok løsning. Det er uansett ikke bare lett å få en god forelesningssetting med to personer, sier Nutti.

Heller ikke rektor Porsanger ser for seg en særlig større studenttetthet på de 9367 kvadratmeterne i Kautokeino fremover.

– Over hele sektoren blir undervisningen mer og mer nettbasert, noe som har både fordeler og ulemper. For distriktene er det nok særlig en fordel, jeg tror nettbasert undervisning er vår fremtid.



– Noe man har valgt å ta seg råd til

– Vi kunne alltid ønsket flere studenter. Men det viktigste er at storsamfunnet Norge har valgt å ha en institusjon som ivaretar samisk utdannelse og forskning. Det samme gjelder bygget. Det er noe man har valgt å ta seg råd til, sier avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet på spørsmål om de er fornøyde med uttellingen bevilgningene til Samisk høgskole gir.

– Men er dimensjoneringen riktig?

– Ja, det vil jeg si at den er. Vi har ikke noen planer eller tanker om å dimensjonere ned bygg eller antall ansatte. Vi må heller få opp antallet studenter. Derfor har vi laget en egen strategi for å bedre rekrutteringen til studier innen samisk språk og kultur, ved Samisk høgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland. Særlig jobber vi med å rekruttere til lærer- og barnehagelærerutdannelsene, sier Larsen.

– Forholdet mellom ansatte og antallet studiepoeng har også bakgrunn i at Nordisk samisk institutt, som var et rent forskningsinstitutt, ble fusjonert inn i Samisk høgskole i 2005. Forskningsproduksjonen deres er veldig god og høy, sier Larsen.

Han sier at Samisk høgskole har en utfordring også mange andre små skoler har, når det kommer til rapporteringskrav.

– Ved Samisk høgskole er det brukt et konsulentselskap for å bedre rutinene i administrasjonen. Når det gjelder Riksrevisjonens anmerkninger i 2009 og 2010, bør det også påpekes at skolen har skiftet administrativ ledelse etter dette, sier Larsen.

Over statsbudsjettet i år blir Samisk høgskole «straffet» av Kunnskapsdepartementet for å ha produsert få studiepoeng. Departementet bevilget 780.000 kroner mindre enn ifjor, et kutt på under én prosent av de samlede bevilgningene til skolen. Totalt øker imidlertid Kunnskapsdepartementet bevilgningen fra 70 til 72 millioner kroner i 2013.

– Er dette et kraftig nok incentiv?

– Hele universitets- og høyskolesektoren følger den samme incentivstrukturen. Det ville vært urimelig å pålegge dem et annet regime enn resten av sektoren, sier Larsen.

 

Mest sett på DNtv nå