Ut med smørbrød og smøreturer, inn med matpakke og markeringstusj. Advokatfirmaet Wiersholm vet hvor viktig karakterene er for jusstudentene og tilbyr en frivillig «eksamen» som rekrutteringsstrategi.

– Jeg var ikke spesielt stresset da jeg sto opp. Men jeg kjenner det litt nå, det er noe med stemningen, følelsen i magen, sier Stian Hovi (26).

Han sitter ved pulten sin, på rad én, med matpakke og markeringstusjer som en mur ut mot resten av studentene. På slaget ni ønsker Ole Kristian Jonsrud velkommen.

– Dere har seks timer til rådighet. Jeg sitter på utsiden hvis noen må på do, sier Jonsrud, før han og eksamensvakt Magnhild Bugge deler ut oppgavene, og Hovi og de 18 andre studentene krummer nakken. Selv om det er flere uker til de egentlig har eksamen.

Les også: Eksamenstipsene fra «årets studenter»

 

«Et kjempepress»
Dovakt er nemlig ikke Ole Kristian Jonsruds opprinnelige yrkestittel. Han er personalkonsulent hos advokatfirmaet Wiersholm. De har kuttet ut smørbrød og smøreturer i rekrutteringen av jusstudentene. Inn kommer matpakke, dovakter og en seks timers frivillig eksamen. Det er studentene selv som har ønsket seg en slik eksamensdrilling.  

– Studentene på jusen legger et kjempepress på seg selv når det kommer til eksamen. Det er kanskje det studiet der studentene legger det største karakterpresset på seg selv. Det kommer nok av at dette er generelt flinke folk, som har kommet inn på et studium med høye inntakskrav. De har høye ambisjoner, og mange hausser seg selv og andre opp, sier personalsjef Hilde Simenstad i Wiersholm.

– Hva er deres rolle i dette?

– Vi er tydelige på at vi er et advokatfirma som ønsker flinke kandidater. Slik sett kan man si at vi bidrar til et karakterpress. Karakterer er det beste, objektive målet – før vi blir bedre kjent med studentene. For oss har skoleresultatene en utsilingsfunksjon. Ut fra dette tas de inn til ulike faglige aktiviteter hos oss, og blir vurdert på et bredere grunnlag over lengre tid – gjennom traineeopphold, sommerskole, Ex.prep. og lignende, sier hun.

Simenstad understreker at skoleflink ikke nødvendigvis er det samme som å være flink med klientene.

– Evnen deres til å kommunisere med klientene våre, og anvende teorien de kan, synes ikke på vitnemålet, men er også veldig viktig for oss.

 

Rømte fra lesesalen
– Karakterene er jo utgangspunktet for om du får innpass i ulike firmaer, og andre steder. Mange krever B i karaktersnitt for å ansette deg. Og vil du bli høyesterettsdommer må du nok stort sett ha A-er. Men at jeg leser mye, er mest for min egen del. Det er et spennende stoff, som jeg gjerne vil forstå så mye som mulig av. Jeg vil komme på eksamen og føle at jeg får vist hva jeg kan, sier Kristina Stenvik (21).  

Hun var en av deltagerne på Wiersholms prøveeksamen i april. Mandag er det alvor. Derfor har hun dratt til barndomshjemmet for å få ro.

– Jeg satt på lesesalen inntil det var to–tre uker igjen til eksamen. Men der er det et skikkelig kjør. Du kan se det i øynene på folk at de blir mer og mer stresset. Det er slitsomt når det bare er snakk om eksamen, hele tiden. Derfor trekker jeg meg litt unna når det nærmer seg, sier hun.

Tar jusstudiet på halve tiden
– Jeg har et nettverk utenfor jusen, som gjør at jeg kan koble helt av og ikke stresse meg opp. Man kan jo bli gal av å vasse i jus hele tiden, sier Stian Hovi.

26-åringen er jusstudent på andre året, men er allerede på tredje avdeling. Etter at første avdeling var unnagjort på normert tid, fant han ut at det gikk an å lese mer effektivt. Dette studieåret har han tatt 120 studiepoeng, dobbelt så mye som en heltidsstudent, og blir dermed ferdig med andre og tredje avdeling på halve tiden.

 

– Jeg jobbet som elektriker i fem år, før jeg begynte på jusen som privatist, og tok med meg gode arbeidsrutiner inn på lesesalen. Jeg innså at jeg gjorde det bra på første avdeling da jeg leste rundt fire timer hver dag. Hvorfor ikke lese åtte timer hver dag, og ta studiet på halve tiden, tenkte jeg.

Foreløpig har det fungert fint, mener Hovi. Han planlegger å gjøre det samme med fjerde og femte avdeling. Isåfall er han ferdig med jusstudiet på tre år.

– Det er i hvert fall verdt et forsøk. Og jeg er ingen superstudent, altså. Det gode resultatene er mer et resultatet at jeg studerer riktig – jeg er mer opptatt av emner og god fremstilling enn å lese en bok fra perm til perm, sier Hovi.

– Hva er forskjellen mellom en A og en B for deg?

– Det er litt vanskelig å si. Jeg sikter meg inn på en A, men blir ikke skuffet hvis jeg får B. Karakterene jeg har fått foreløpig, har gjort det lett for meg å få innpass hos ulike advokatfirmaer. Da er jeg fornøyd.

Les flere saker fra DN Talent

Her koster hver student 900.000 kroner

Seks av ti er fortsatt studiesinker

Her vil norske studenter jobbe i 2013

Norske Linda (28) har skapt en britisk databølge

«Ingen» tør å si at dette er drømmejobben

Lokker med «miljø», «innovasjon» og «design»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.