- Jeg trodde at folk her kom til å være supersmarte. Jeg følte meg absolutt ikke som en av dem, men tenkte det kunne gå om jeg jobbet hardt.
Ett år senere, viser Haakon Gløersen (25) oss rundt på University of Columbias campus mellom Harlem og Central Park på Manhattan. Dagen før er han blitt uteksaminert fra School of International and Public Affairs (SIPA) med en ettårig Master of Public Administration, rettet mot energi og klima.
Sammen med institusjoner som Harvard, Princeton og Yale, befinner Columbia University seg i den eksklusive gruppen av åtte Ivy League-universiteter. Det som opprinnelig begynte som en sportsturnering universitetene imellom, har utviklet seg til å bli en gruppebetegnelse på de samme institusjonene: Alle åtte er blant verdens mest prestisjefylte universiteter.
– Jeg tror nordmenn legger litt mye i Ivy League-navnet, sier Gløersen.
Viktor Nesheim blogger ukentlig for DN Talent om livet som Yale-student. Les mer her:Noe å tenke over før du blir student i utlandetogHøye krav, også i sommerferien
Langt mellom nordmennene
Mens resten av New York kryr av nordmenn, er det langt mellom Gløersens landsmenn på Columbia. Han er én av 65 norske helgradsstudenter ved et av de åtte Ivy League-universitetene i år, ifølge tall DN har hentet inn fra skolene.
– Er nordmenn litt for beskjedne, tror du?
– Ja, det tror jeg nok. Ved SIPA var bare to av 900 studenter norske. Det sier jo litt.
Les også: De norske studentenes største søknadstabbe
Gløersen synes det er litt underlig at flere nordmenn ikke benytter seg av muligheten.
– Samtidig er det jo veldig fint å studere i Norge. Det et er for eksempel gratis, sier Gløersen.
For billig er det ikke å studere ved amerikanske universiteter. En mastergrad ved Columbia koster rundt 300.000 kroner i året. Lånekassen gir maks 180.000 kroner i lån og stipend til å dekke skolepenger.
Les også: Slik kan du trene deg til gratis USA-studier
Ved siden av en iver etter å komme seg ut i arbeidslivet, var det også med tanke på lommeboken at Gløersen valgte å ta den toårige mastergraden på ett år.
– Jeg trodde det skulle bli sinnssykt stress, men det gikk fint. Jeg måtte bare være veldig strukturert, sier han.
Svensktalende statsminister
For Gløersen var det ikke bare det internasjonale studentmiljøet som lokket, det faglige klientellet utmerket seg også positivt. Stadig kunne man snuble over noen av verdens mest sentrale aktører innen sine fagfelt. Da Hellas’ tidligere statsminister George Papandreou holdt foredrag om Eurokrisen, håpet Gløersen å få stille et spørsmål når han var ferdig.
– Det sto allerede en haug med studenter og pratet med Papandreou da jeg kom frem, så jeg regnet ikke med å få det til. Men etter en liten stund bøyde han seg over de andre, strakk ut hånden og sa på skikkelig rusten svensk, «Hej, hvem er ni?».
Papandreou hadde lært svensk som tenåring, da familien flyttet fra militærdiktaturet i Hellas til eksil i Sverige på 70-tallet.
– Dagen ble ikke dårligere av at jeg etterpå hadde jeg en god halvtimes diskusjon med nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, en sinna greker og en spansk journaliststudent, sier han.
Les også: Lover full støtte til USA-studier
En annen fordel med å velge Columbia, var at han med bachelorgraden i økonomi fra Norges Handelshøyskole (NHH) kunne velge i mastergrader fra ganske andre fagretninger.
– Jeg ønsket å ta en master i statsvitenskap, men det ble litt mye å skulle gå fem år på Blindern, for eksempel. Her kunne jeg begynne rett på. Det at folk har forskjellig fagbakgrunn, blir heller betraktet som en styrke enn et hinder.
At valget falt på Columbia var litt tilfeldig, forteller Gløersen.
– Jeg hadde hørt bra ting om skolen fra flere hold, og faktisk endte det med at jeg søkte kun på Columbia. Jeg syntes det var bedre å konsentrere seg om én søknad, og så fikk det heller bære eller briste.
– Godt merkenavn
Nå skal Haakon Gløersen begynne i jobb hos Geelmuyden Kiese. Hva som skjer videre, er han ikke helt sikker på. Helst vil han gjøre noe innen energi og miljø.
Havner CV-en hans i en søknadsbunke, vil den skille seg positivt ut i mengden, ifølge Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.
– Ivy League-universitetene er velkjente, og de har et klart og godt merkenavn. Det er dessverre snakk om en ganske liten gruppe nordmenn som studerer ved disse institusjonene, så vi har ikke noen forskning som beviser dette. Men jeg mener det er all grunn til å tro at en grad fra Ivy League er en kjempefordel, sier Turmo.
– Er norske studenter flinke nok til å søke seg til disse universitetene?
– Svaret på det er definitivt nei. Vi skulle gjerne sett flere norske studenter reise ut generelt, men ikke minst til de gode institusjonene. Der kan man tilegne seg verdensledende utdannelse som norsk næringsliv kan dra nytte av.
Viderefører stipend
Potten var i utgangspunktet på åtte millioner kroner, og planen var å dele ut stipender i perioden 2007 til 2013. Nå opplyser investor Christen Sveaas at Kistefos-stipendet, som gir støtte til norske studenter som vil ta en mastergrad i offentlig administrasjon ved Harvard University, skal videreføres.
– Vi deler ut i år også, og har ikke tenkt til å slutte med utdelinger med det første, skriver han i en epost til DN.
Sveaas sier han svarer ut fra sin «presumptivt gode hukommelse» og har ikke nøyaktige søkertall, men sier to til fire personer har mottatt støtte hvert år.
Les også: Studerer ved verdens beste skole
Investoren etablerte «Kistefos Public Service Fellowship Fund» i 2006. De som mottar stipendet må jobbe i norsk offentlig sektor i minst tre år etter fullførte studier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.