- Når jeg er i utlandet er jeg stolt av å komme fra et land der man ikke har studieavgifter overhodet, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.
Nå kan det bli mindre stas å være Ottersen i utlandet. I regjeringens forslag til statsbudsjett står det at de vil se på mulighetene for å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS. Etter Sverige innførte dette i 2011 må en student der betale mellom 80.000 og 140.000 kroner i skoleåret.
Les også: Så mye kan du tjene på gode karakterer
Rektorene ved de største studiestedene i Norge er svært skeptisk til regjeringens forslag.
– Det som gjør det ekstra problematisk er at det i utgangspunktet er dyrt å bo i Norge. Dette kan slå spesielt uheldig ut for studenter fra økonomisk svaktstilte land i Afrika og Asia. Jeg er engstelig for at en studieavgift vil sette vår strategi for internasjonalisering et godt stykke tilbake, sier Ottersen.
Mangfold
På Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) kommer nesten 1 av 5 studenter fra utlandet. En stor gruppe kommer fra afrikanske land. Rektor Hans Fredrik Hoen ønsker ikke studieavgift.
– Vi har mange studenter fra utviklingsland, og det gir oss et mer mangfoldig studiemiljø. Vi har gode erf#229er med dette, og synes politikken som har blitt ført er bra, sier Hoen.
Hos NTNU ser de ikke engang problemet, og forstår ikke hvorfor det skal utredes.
– Vi synes Norge har både muligheter og en forpliktelse til å bygge kunnskapssamfunnet i andre deler av verden, det vil si utenfor EØS-området, sier Kari Melby, prorektor ved NTNU.
Fall på rankinglister
I Bergen frykter rektorene at de vil få dårligere studenter og mindre anerkjennelse.
– Internasjonale universitetsrangeringer tar hensyn til andelen utenlandske studenter ved lærestedene og vi vil kunne forvente at norske universiteter faller noe på disse rangeringene dersom slik studieavgift blir innført, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Norges Handelshøyskole (NHH) frykter en avgift kan gå ut over kvaliteten på søkerne.
– Vi har svært strenge kriterier for opptak, og størrelse på lommebok og akademiske evner er ikke alltid koordinert. Vi vil ha et så stort rekrutteringsgrunnlag som mulig slik at vi kan velge de beste blant dem, sier Sunniva Whittaker, prorektor ved NHH.
Kostbart
Dersom utredningen gir tommel opp for avgifter, vil Kunnskapsdepartementet innføre dette i 2015
– Det koster å ha denne åpningen, og vi er slett ikke sikre på at dette er den mest effektive måten å bidra til god internasjonalisering av høyere utdanning i Norge, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
– Vil ikke det å ta betalt fra alle utenfor EØS ramme de svakeste?
– Jeg er uenig i det. De fem største studentgruppene i Norge utenfor EØS er Russland, Kina, Iran, USA og Nepal. Du må helt ned på femteplass før du kan bruke solidaritetsargumentet. Da har vi kvotestipendordningen som er mye mer treffsikker for flinke studenter fra fattige land.
Ikke et problem nå
– Men er det et problem at det er gratis for disse gruppene?
– Det er ikke en stor belastning nå, men om vi har rett i vår antagelse i at det er et ineffektivt tiltak er det ingen grunn til å vente til det blir et stort problem, sier Haugstad.
– Rektor ved UiO er stolt av å komme fra det eneste land som ikke har studieavgift, vil han være mindre stolt i 2015?
– Jeg vil tro han fortsatt kan være stolt fra et land der det ikke er aktuelt å gi landets egne innbyggere studieavgift, sier Haugstad.
– For det er du sikker på?
– Ja.
Les også:
<b>Imponér i ny jobb - og unngå ferskingtabbene</b>
<b>Han snakker seks språk og studerte i åtte år</b>
<b>- Altfor mange tar en mastergrad samfunnet ikke har bruk for </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.