– Kravene er hinsides. De forventer nesten at du kan spansk eller portugisisk flytende fra før av, sier Mitra Khazai (21).

Hun sier dette er en av grunnene til at hun hoppet av Latin-Amerika-studiene ved Universitetet i Oslo (UiO) allerede etter første semester, høsten 2011.

Også Emil Sveen (21) ble overrasket over kravene da han begynte i 2011.

– Jeg bodde to år i Spania da jeg var liten, og på videregående var jeg best i klassen i spansk. Da jeg kom på universitetet, snudde det helt. Mange av de andre som begynte, hadde spansk som morsmål, bare dét gjorde at jeg følte meg utenfor, sier han.

500 sluttet
Av de 32 som begynte på en bachelorgrad i spansk i 2011, har 28 sluttet – inkludert Sveen. Han byttet til sosialantropologi.

Khazai tar nå en bachelor i kriminologi i stedet for portugisisk.

To tredjedeler av de nær 700 studentene som begynte på en bachelorgrad i språk- eller områdekunnskap ved UiO høsten 2010, har enten sluttet helt å studere eller byttet studieretning. Det viser tall DN har fått fra universitetet.

Les også: Har prøvd åtte ulike studier - ligger an til å bli Norges best betalte rockeband

Tallene for kullet Khazai og Sveen var en del av, som etter planen skal være ferdig denne våren, ser ikke ut til å bli noe bedre. Nær to tredjedeler av studentene som startet på språkstudier i Oslo i 2011, har allerede hoppet av. 17 studenter startet på portugisisk. Nå er bare én igjen.

Til sammenligning: 40 prosent av studentene som begynte på en bachelorgrad i 2009 var fullførte på normer tid (tre år), ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet. Bare 18 prosent av språkstudentene i Oslo gjorde det samme i 2013.

– Lav gjennomføringsgrad er vårt største problem, sier Gro Bjørnerud Mo, prodekan for studier ved humanistisk fakultet på UiO.

Hun påpeker at det er mange studenter som ikke tar studiepoeng i det hele tatt, som trekker ned. Andre tar med seg noen språkfag og går videre til andre studier eller ut i jobb.

– Hvis en student avbryter engelskstudiet for å gå til statsvitenskap, regnes det som frafall hos oss og betyr tap av inntekter – selv om studenten på denne måten skaffer seg en kompetanse som er viktig for samfunnet, sier Mo.

Les også: Jentene flommer til utlandet

Videregående som verktøy
Når det gjelder endel orientalske språk, som kinesisk, japansk, arabisk og persisk, kan frafallet ifølge Mo ha en annen forkl#229.

– De er så krevende at mange studenter faller fra fordi de ikke klarer å holde progresjonen, sier hun.

– Studentene mener det er for vanskelig også i europeiske språk. Hvem ligger problemet hos?

– Det prøver vi å få mer innsikt i gjennom samarbeid med videregående skoler. Våre lærere har over mange år sagt at studentene kommer med lavere ferdigheter enn tidligere. Samtidig er min erf#229 at studentene raskt kommer seg opp på et akseptabelt nivå, selv om det helt klart er en kneik her. Et verktøy vi har, er å styrke kontakten mellom videregående opplæring og høyere utdannelse. Der er det mye å hente, sier Mo.

Les også: Slik er Marias (21) dobbeltliv i Kairo

Hun viser til at fakultetet har styrket samarbeidet med både utvalgte videregående skoler og NHO for å profilere språkfag og bedre rekrutteringen. Det er også blitt lansert flere årsenheter i språkfag, slik at de som bare ønsker ettårsstudier, ikke trenger å melde seg opp til en bachelorgrad og bli en del av frafallsstatistikken.

 

– Valgte litt i blinde
Mitra Khazai mener hun ble villedet til å velge portugisisk.

– Jeg hadde gode karakterer fra spansk på videregående, og var veldig ivrig da jeg begynte på Blindern. På et informasjonsmøte en av de første dagene ble vi sterkt anbefalt å begynne på portugisisk i stedet dersom vi ikke var trygge på spansken. På spansklinjen hadde de nemlig ikke introduksjonskurs. Som ung og usikker hørte jeg jo på hva universitetet sa og valgte portugisisk, litt i blinde. Det var jeg egentlig ikke motivert for, sier Khazai, som tror et introduksjonskurs også i spansk ville ha hjulpet.

Prodekan Gro Bjørnerud Mo ved sier at undervisningen i språkfagene legges på ulike nivåer, basert på hvilke språk man kan ta på videregående og ikke.

– Kunne introkurs også i de «vanlige» språkene hjulpet flere over kneiken?

– Vi har tiltak på tegnebrettet for å hjelpe studenter som ikke holder et tilstrekkelig nivå når de begynner. Problemet med forkurs er hvem som skal finansiere det. Vi ser etter partnere å samarbeide med for at studentene skal kunne få påfyll, sier Mo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.