En desembermorgen ved NTNUs Dragvoll-campus i Trondheim: Terje Lohndal – av enkelte omtalt som lingvistikkens Mozart og Magnus Carlsen – sitter bøyd over en artikkel han skal vurdere, om middelkonstruksjoner i norske og svenske setninger. Åpner en side, fnyser litt, noterer med rød penn.
Lohndal startet sin akademiske karriere i 2005 med en bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO), ble i VG kalt «akademisk flyktning» da han tre år senere forlot Norge for en doktorgrad ved et amerikansk prestisjeuniversitet.
I dag har han publisert en haug akademiske artikler, leder en forskergruppe, reiser verden rundt med foredrag, og leder doktorgradsprogrammet i språkvitenskap ved NTNU.
Han er 28 år.
Les også: Vil nekte «D-studenter» vitnemål
Valgte vekk realfag
Veien startet i byen Lyngdal i Vest-Agder. Moren jobbet i butikk, faren som truck-elektriker. Sønnen fikk sansen for språk og grammatikk, men lærerne hans advarte mot dårlige karriereutsikter.
– Da tenkte jeg at jeg får vel bli noe annet, da, sier han.
På videregående gjorde han det strålende, spesielt i matte og fysikk, og med det kom forventningene om medisinstudier eller en annen trygg og realfagsbasert karriere.
I stedet fulgte Lohndal interessen, og valgte en bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO) – et program åpent for nesten alle søkere. Helt fra han gikk inn dørene på Blindern i Oslo var målet å ta en doktorgrad.
– Jeg har lurt på hvorfor jeg var så vanvittig ambisiøs fra dag én. Jeg tror det var fordi folk forventet at jeg skulle bli noe prestisjefullt. Jeg hadde karakterer til å komme inn på hva jeg ville. Men lingvistikk var et ukjent ord i vårt hjem.
Les også: Preben Moen (23) fikk drømmejobben altfor tidlig
Publisert som 21-åring
På Blindern var Lohndal blant annet student hos lingvistikkprofessor Jan Terje Faarlund.
– Som bachelorstudent gikk han på mine forelesninger for doktorgradsstipendiater, og deltok i diskusjoner langt over hodet på de andre deltagerne, sier Faarlund, som sier han gjennom sin 40 år lange karriere i USA og Norge aldri har møtt en like talentfull elev.
Lohndal leste ferdig pensum før semestrene startet, utfordret forelesere, skrev egne vitenskapelige artikler, fikk avslag, gjorde endringer, prøvde igjen. Den første artikkelen fikk han publisert som 21-åring. Etter noen år hadde ikke norske universiteter stort mer å lære Lohndal om lingvistikk. Han søkte og kom inn som doktorgradsstipendiat ved University of Maryland, et universitet med verdensledende fagmiljø for lingvistikk.
Koffeinfri te
På Institutt for språk og litteratur i Trondheim lager Lohndal lager kaffe – som han selv hater – til kollegene. Der kaffe og skippertak er uvurderlige ingredienser for mange studenter, foretrekker Lohndal vann, koffeinfri te og struktur.
Han har et skrivebord fullstendig fritt for rot. I USA sto han en periode opp klokken fire om morgenen, før det til slutt ble for voldsomt.
Mot slutten av de amerikanske studiene begynte han å savne Norge, familien og norsk mat. Tilbake i Norge tar han vanligvis første bussen til jobb, er på plass rundt sju, og drar gjerne ikke før de fleste andre har gitt seg.
Les også: Åpner «junioruniversitet» for 15-åringer
Det som motiverer ham, sier Lohndal, er å være en del av det nasjonale og internasjonale fellesskapet av språkforskere, og muligheten til å finne ut mer om språk og «hvordan den mentale grammatikken i hodet vårt fungerer.»
— Når man oppdager noe nytt, eller finner et system i dataene, gir det en utrolig mestringsfølelse.
Professor i sikte
I år sendte Lohndal inn søknad om professorat – 700 sider med akademiske tekster som en komité skal bruke ett år på å vurdere. Hvis de godkjenner søknaden blir han en av landets yngste professorer.
– Man må være utrolig dedikert for å begi seg inn på en akademisk karriere, sier Lohndal.
– Men så er også gleden over å oppdage noe viktig en stor motivasjonsfaktor, og det er vel det som gjør at mange av oss holder på med dette.
– Utrolige arbeidsmengder
Terje Lohndal sier han liker å inspirere andre studenter, vise at man ikke trenger være 40 år for å nå langt.
– Jeg tror vi må bli bedre til å formidle hvor utrolig artig forskning er. Men det er ikke til å stikke under stol at mange skremmes av utrolige arbeidsmengder og arbeidsvilkår som ikke er gode nok.
Usikkerheten i akademia – med mange midlertidige stillinger, og kamp om faste jobber – har mye å si for at ikke flere velger en slik karriere, tror Lohndal. Også UiO-professor Jan Terje Faarlund skjønner at enkelte realfag kan gi lettere jobbmuligheter og høyere prestisje enn humanistiske fag.
Og de som vil følge i lingvistikk-stjernens fotspor? Da er det viktig med interesse for faget, motivasjon og et godt fagmiljø, ifølge Faarlund.
– Og skal en nå så langt som Lohndal, må en nok også ha en god porsjon talent, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.