Høsten 2009 var den ferske studenten Robert Lorang Hansen (24) usedvanlig heldig med fadderordningen. Fem år etter semesterstart er han en gift mann og venter barn nummer to med sin tidligere fadder, Silje Haarklau Hansen (25).
– Det valget at vi ville ha barn sammen var den bekreftelsen vi trengte, det å gifte seg ble litt den symbolske handlingen rundt det, sier Lorang Hansen.
Silje Haarklau Hansen er nå i jobb som førskolelærer, mens Lorang Hansen er i innspurten av masteroppgaven. Hennes inntekt påvirker og reduserer forsørgerstipendet ektemannen har rett på. Dette hadde også skjedd om de var samboere med barn, og utenom det har ikke Lorang Hansen reflektert nevneverdig over hverken skatteklasse eller arverettigheter. Likevel føler han fordelene er på hans side.
– Når du får barn føler jeg man står tryggere som gift, og det krever mer byråkrati å gå fra hverandre. Jeg vet også at vi har krav på hverandres arv når vi er gifte. Man har ikke de samme rettighetene som samboere med mindre man har kontrakt, og det hadde ikke vi, sier Lorang Hansen.
- Hvis den ene har inntekt mens den andre er hjemme, er det mest lønnsomt å føre alle renteutgifter på den som har lønn. Det er kurant for ektepar, for de kan fordele fradrag mellom seg etter ønske. De vil også bli lignet i klasse 2. Samboere kan derimot ikke fordele fradrag mellom seg. De har heller ikke rett til å bli lignet i skatteklasse 2.
Lånekassen:
- Forsørgerstipendet er et tillegg man får til egne og ektefellens barn, og det er behovsprøvd mot ektefellens person- og kapitalinntekt. Når grensen er nådd blir stipendet redusert med fem prosent hver måned, og grensen er nå 354.858 kroner. Stipendet blir også behovsprøvd mot egen inntekt. De samme reglene gjelder for både ektefeller og samboere.
Fra kollektiv til ekteskap
–Vi har mye kopper og fint service i skapet. Det er vel den største forskjellen, sier lærerstudent Solvor Osland Lilleberg (22).
Bortsett fra en velutstyrt studentbolig i Bergen, merker hun ikke mye forskjell fra før sommeren 2013. Da giftet hun seg med byggingeniørstudent Øyvind Osland Lilleberg (24), som hun møtte på Solborg folkehøyskole i 2011. Etter å ha bodd to år i kollektiv sammen med Øyvind og andre venner i Bergen, var hun sikker.
– For oss var det helt naturlig å gifte seg. Det er en mer ryddig samlivsform. Vi har også en del venner som har giftet seg, det påvirker nok litt.
Det var på ingen måte fordi det kunne lønne seg økonomisk. Tvert imot, mener hun. Formuestaket før stipendet omgjøres til lån er totalt sett noe lavere for et ektepar enn for to enkeltstudenter.
– Sånn sett er det egentlig ugunstig. Men det er ikke akkurat et kjempeproblem. Vi leier bolig og jobber deltid for å spe på studielånet, men vi er ikke i nærheten av formues- eller inntektsgrensen, sier Lilleberg.
Møttes som 13-åringer
I vinter er det ti år siden de møttes i alpinbakkene i Nord-Norge for første gang. Nå er Mats Flaaten og Camilla Marie Flaaten 23 år, gift og snart foreldre.
– Det praktiske i hverdagen er det samme som før vi ble gift. Men vi er barndomskjærester, hadde lyst til å tilbringe livet sammen, få familie, kjøpe bolig, gifte oss, sier han.
I dag bor de i Trondheim. Hun driver et treningssenter på Lerkendal, han studerer bevegelsesvitenskap på NTNU. I tillegg har han startet opp sin egen bedrift som tilbyr personlig trening i enerom.
– Er du den fattige studenten i forholdet?
– Hehe, neida, vi fordeler det ganske greit og har en felleskonto for faste utgifter. Jeg er på førsteåret på studiet og målet er en master, så jeg passer på å holde forbruket lavt, sier Mats Flaaten.