– Når jeg forteller jeg er gift responderer alle med «hæ, hvor gammel er du egentlig?»
Hun er Åse Heidi Taule-Aasen (23), student uten inntekt. Han er Ruben Aasen (31), serviceingeniør. Da de møttes oppsto søt musikk, og to år senere gikk de imot all statistikk og giftet seg. Da oppsto en rekke privatøkonomiske fordeler.
– Vi har det egentlig greit økonomisk, og jeg har det veldig mye lettere etter jeg ble gift enn før, sier Taule-Aasen.
Skattefradrag
Å gifte seg som student er ikke vanlig. Gjennomsnittlig alder for inngåelse av første ekteskap for kvinner er 31 år, menn 34 år. Men mange av fordelene ekteskap åpner for er som skreddersydd for studenter, unge med lav inntekt og samboere uten barn.
Du kan ha mer penger på bok uten å miste stipendet, du slipper å betale dokumentavgift om du skal kjøpe deg inn i kjærestens bolig, arveretten styrkes og ikke minst, du kvalifiserer til skatteklasse to.
– Fradraget er riktignok blitt redusert nå, men det er verdt en del fremdeles. Det kan fort blir et skattefradrag på 6264 kroner, og for en ung student er 500 kroner i måneden forskjellen på å ha det moro og ikke, sier Jan Bangen, advokat i Skattebetaler-foreningen.
Skatteklasse to er for ektepar der den ene har lav inntekt, og gir et skattefradrag på 72.000 kroner. Samboere forblir i skatteklasse 1 og må i dag nøye seg med et fradrag på 48.800 kroner.
For ekteparet Aasen i Bergen betyr dette at Åse Heidi Taule-Aasen studerer på fulltid, dropper deltidsjobb og at de sammen deler Rubens ingeniørlønn.
Les også: Sparer pensjon 40 år fremover
– Vi var veldig glad for at skatteklasse to ikke ble fjernet. Han får økt sitt fradrag fordi han forsørger meg, og det sparer vi i underkant av en tusenlapp i måneden på, i fjor var det mer. Det er veldig økonomisk gunstig for oss. Det hadde ikke skjedd om vi var samboere, sier Taule-Aasen.
Forsørges
De eier en leilighet sammen i Bergen, rett bak Norges Handelshøyskole hvor Taule-Aasen studerer. De gjør alt etter privatøkonomi-boka. Boliglånet betales ned når renta er lav, stipend og lån går ubrukt rett inn på høyrentekonto og Åse Heidi venter med å fylle opp BSU-en til skattefordelene trer i kraft.
– Men vi har vel alle lært å ikke være økonomisk avhengig av en mann?
– Jeg har ikke noe i mot det tradisjonelle, jeg blir aldri en «husmor» men synes det er helt greit om mannen forsørger kvinnen i en periode. Det hadde vært annerledes om det skal være sånn for alltid. Jeg tar en utdanning som gir veldig gode sjanser for en jobb. Skulle det skje noe er det i så fall han som har kastet bort pengene. Men vi tenker ikke sånn, sier hun.
Ektemann og forsørger Ruben Aasen bekrefter.
– Det er en god investering at hun får bruke all tida si på å studere i stedet for å måtte jobbe i tillegg slik mange må. Nå kan hun ha full fokus på å studere.
Les også: Slik løste de boligfloken
Tryggere
Siden de er gift, og ikke samboere, unngår man de verste «husmor-smellene» som kan oppstå når man blir forsørget.
– For den ene som ikke har inntekt er det helt klart tryggere å være i et ekteskap enn samboerskap. Det var jo også sånn det tradisjonelle ekteparet var, og nettopp derfor er lovene bygget opp rundt konstellasjonen med én hjemmeværende og én som er ute og jobber. Begge skal bidra, enten med penger eller med arbeid i hjemmet, og i lovens øyne er dette likestilt. Derfor skal for eksempel hun ha halvparten av verdistigningen som skjer under ekteskapet, selv om det kanskje bare er han som eier huset, sier Agnes Bergo, daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren.
«Men jeg betalte sydenturen»
– Samboere får noen fordeler, men totalt sett er det best å være ektefelle, sier Jan Bangen, advokat i Skattebetalerforeningen.
Han peker på at regelverket som automatisk iverksettes når man gifter seg er en stor fordel om man skulle gå fra hverandre.
– Ekteskapsloven er forholdvis moderne, og blir tredd rundt ørene på deg nærmest ubevisst. Den skaper oversikt i det økonomiske, du har innsynsrett i den andres økonomi og den styrer mye av det økonomiske balet om dere blir skilt, sier han og legger til:
– Som samboere blir det en kaotisk situasjon, og lovgivingen tar ikke hensyn til at dere har vært kjærester. Du har ingen felleseie og den andre må hele tiden dokumentere at du er med og eier. Om det ikke er på papiret kan du få problemer, om du har puttet 100.000 inn i nytt kjøkken kan den andre si «men jeg betalte sydenturen», sier Bangen.
Økonomirådgiver Agnes Bergo vil derimot ikke kåre en vinner i samlivsformduellen.
– Én samlivsform kan være mest økonomisk gunstig på ett tidspunkt av livet, mens en annen er bedre på et annet punkt. Det er fordeler og ulemper med både ekteskap og samboerskap, sier Bergo.
Hun understreker at de to samlivsformene aldri vil bli helt like, nettopp fordi man skal ha valgfrihet.
– Det skal kunne gå an å velge det trygge ekteskapet. Men det skal også kunne gå an å velge seg bort fra et formuesfellesskap.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.