Haakon Aarholt (20) har det meste Norge etterspør. Interesse for realfag, ønske om høyere utdannelse og et karaktersnitt som vil slippe han inn på de fleste studier i Norge. Likevel betaler han rundt 5000 kroner for to møter med rådgiver Trude Kvammen Ekker i Smart Karriere, et selskap som tilbyr rådgiving om utdannelse og karriere.
– Jeg er veldig redd for å velge feil og sløse bort et år ved å begynne på noe jeg egentlig ikke ville, sier han.
På videregående fant han aldri ut hvem rådgiveren var, og med militæret i sikte gjorde han heller ikke et ordentlig forsøk. Men nå, to år senere og med søknadsfristen 15. april blinkende i horisonten bestemte han seg for å søke profesjonell rådgivningshjelp.
Økt pågang
Det er han ikke alene om. Alle aktørene DN har snakket med melder om økt pågang på rådgivingstjenester i både privat og offentlig regi. To uker før søknadsfristen melder karriererådgiver Mette Manus i selskapet Manus Motivasjon om «paniske tilstander» hos unge søkende.
– Vi har fått mer å gjøre. Tradisjonelt har det vært pengesterke og ressurssterke foreldre som har betalt for dette, og det har gjerne vært konsentrert rundt Oslo vest og Bærum. Nå opplever jeg at det kommer flere fra andre distrikt, sier Kvammen Ekker.
Geir Lauvdal blir «litt lei seg» når han leser om unge som vil betale 5000 kroner for å få kompetente råd.
– Da føler jeg at vi har sviktet litt. Vi kan jo si at de ville fått de samme rådene hos oss, men det hjelper ikke. Vårt dilemma i det offentlige er dette med tid, vi føler vi mangler tiden til å sette oss ned, sier Lauvdal, rådgiver på Mandal videregående skole og leder av Rådgiverforum-Norge som organiserer 1700 rådgivere, de fleste i offentlig sektor.
– Overrasker det deg at de private utvider virksomheten?
– Nei, men det er en liten wake up-call for oss som driver med karriereveiledning og som synes vi gjør det på et bra faglig nivå. Men vi ønsker alle aktører velkommen, det er ikke negativt med konkurranse.
Mandal videregående skole har 750 elever og to årsverk viet rådgiving. Det er representativt for norske skoler, og det stilles ingen faglige krav til de som skal jobbe som rådgivere. Elevorganisasjonen mener dette ikke er godt nok. Heller ikke de er overrasket over at det private tilbudet vokser.
– Det er en indikator på at mange er misfornøyd med tilbudet i det offentlige. Det er synd at noe så viktig som rådgivningstjenesten kun skal være et tilbud til de som har ressurser til å betale, sier Benjamin Myrstad, påtroppende leder i Elevorganisasjonen.
Det perfekte valg
Han tror «utdanningsvalg er en mye større greie nå», og får medhold av de profesjonelle. Mette Manus har rådgitt unge siden 1992, og sier presset på å ta utdannelse er blitt større. Lauvdal tror behovet for rådgiving har økt i takt med valgmulighetene.
– Før var det sånn at om du vokste opp på en gård så ble du bonde. Vokste du opp i en akademikerfamilie, gikk du på videregående. Nå går alle på videregående, og mange konkurrerer om ungdommen. Det er folkehøyskoler, Forsvaret, et halvt år på Bali eller motestudier i New York. Du blir bombardert med inntrykk, og valget er knyttet mer til identitet enn tidligere.
Trude Kvammen Ekker tror jakten på det ultimate liv også gir utslag i økt behov for rådgiving.
– Presset på å lykkes er blitt større. I en tid der alt er mulig og det er mye fokus på det perfekte livet, føler mange unge at de må innfri og ta ut sitt potensial. Samtidig har studiemulighetene økt, og jeg tror dette tilsammen gjør at flere kommer til oss, sier Kvammen Ekker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.