Ut fra auditoriet i Veritassenteret på Høvik, kommer kronprins Haakon. Han er født inn i toppen av samfunnet og ledsages av DNVs konsernsjef Henrik Madsen.
Ikke langt bak kommer to «pøbler», Nicolai Ludvigsen (22) og Emilia Alfaro (24). Begge har vært i motsatt ende av den sosiale skalaen. Ludvigsen hadde falt utenfor A4-samfunnet, var arbeidsløs, rusavhengig og bodde på gaten. Alfaro klarte ikke å komme inn i samfunnet igjen da hun kom tilbake til Norge etter et lengre utenlandsopphold. Begge to ble fanget opp av Pøbelprosjektet, ett av fire prosjekter Kronprinsparets Fond støtter økonomisk og ressursmessig. Begge to er i dag i jobb, og tjener sine egne penger.
– Jeg klarte hverken å komme meg i jobb eller skole da jeg kom tilbake etter 15 år i Argentina. Pøbelprosjektet ble redningen min, sier Alfaro til Dagens Næringsliv.
Hun jobber i dag med å få barn til å aktivere seg mer på skolen, og skal etterhvert i gang med medisinstudier, mens Ludvigsen jobber i Pøbelprosjektet.
Mye høyere
På oppdrag for en av hovedsamarbeidspartnerne til Pøbelprosjektet, Kronprinsparets Fond, har DNV GL i halvannet år jobbet med å måle samfunnsnytten av de fire ungdomsprosjektene det er inne i. Noen grundig metodikk for å måle samfunnsnytte av slike prosjekter har ikke eksistert hittil, ifølge DNV GL, som har utviklet metoden som nå er brukt.
I rapporten har DNV GL sammenlignet et utvalg på knapt 300 av deltagerne i de fire prosjektene som tilsammen hadde 950 deltagere ifjor, med personer med de samme utfordringene (for eksempel barnevernsklienter, tidlige skolesluttere, Nav-klienter, personer med rusproblemer med flere) som ikke er med i prosjektene.
Ifølge funnene har over 60 prosent av prosjektdeltakerne fullført videregående – eller høyere – utdannelse. Blant referansegruppen er det kun rundt 35 prosent som tar høyere utdannelse. ifølge DNV GL, som igjen støtter seg på tall fra blant annet Vista og ulike offentlige instanser.
Andelen som kommer i jobb, og holder seg i jobb gjennom yrkeskarrieren, er også vesentlig høyere blant prosjektdeltagerne. Mens rundt 60 prosent av dem kommer inn i arbeidslivet og blir der, er tilsvarende tall rundt 40 prosent i referansegruppen.
Milliardbesparelse
– Nå kan vi gå fra å tro, mene og anta om at prosjektene virker, til å vite, sier daglig leder i Kronprinsparets Fond, Solfrid Flateby.
– Vi kaller den summen for netto samfunnsøkonomiske nytte. Da er utgiftene trukket fra, sier sjefskonsulent Anders Magnus Løken i DNV GL.
Totalt har DNV Gl beregnet at samfunnet kommer til å spare rundt 2,7 milliarder kroner i alt på disse personene i løpet av deres yrkesaktive karriere, sammenlignet med om de hadde stått utenfor prosjektene. – Tallene er så store at de er vanskelige å forholde seg til. Hvorfor skal vi stole på at de faktisk er riktige?
– Tallene er ikke eksakt vitenskap, de er beregninger vi har gjort, og besparelsene kan bli både vesentlig høyere og lavere. 2,8 millioner kroner i samfunnsmessig nytte per deltager, fra dagens alder og til de fyller 62 år, mener vi er et realistisk tall, sier Løken.
– I tillegg til alt som er tallfestet kommer også det som kan oppsummeres i økt livskvalitet. Det er også veldig viktig, sier kronprins Haakon.
Kronprinsparets Fond ble opprettet i forbindelse med Kronprinsparets bryllup i 2001, under navnet Kronprinsparets Humanitære Fond.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.