I dag kom den 272 siders lange rapporten som forteller om tilstanden for høyere utdanning i Norge.
Rapporten gis ut av Kunnskapsdepartementet, og under lanseringen fortalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han slett kke er fornøyd med alt som kommer frem.
I tillegg til å varsle at det nok blir Nå blir det færre høyskoler og universiteter uttrykte han også bekymring over at bare fire av ti fullfører en bachelorgrad på normert tid. Tallene var enda verre på masternivå.
Han viste også til årets tidligere nyhet om at studentene bare bruker Overrasket over hvor lite studentene jobber
– Vi krever for lite av studentene, vi kaster bort verdifulle ressurser. Ikke bare penger, men også studentenes tid, sa kunnskapsministeren fra talerstolen.
Rapporten handler om fjorårets studentmasse, og undersøker ståa ved både private og statlige høyskoler og universitet.
Her er noen av hovedfunnene:
Du kan studere mer enn før
I fjor kunne du velge mellom 12000 studieprogram på bachelornivå, det er nesten 20 prosent flere valgmuligheter enn man hadde for ti år siden.
Les også: Boom i treningsstudier
Flere studerer enn før
De siste fem årene har antall førstevalgssøkere til høyere utdanning økt med over 20 prosent. Totalt var det 233.000 studenter i høyere utdanning i 2013.
Les også: Her blir det kamp om studieplassene
Juss er mest pop, lærerutdanning minst
Juss hadde flest kvalifiserte søkere per studieplass. Lærerutdanningen hadde færrest, med 1,1 kvalifiserte søkere per studieplass.
Les også: Studenter saboterer hverandre
Flest velger helsefag
20 prosent av studentmassen studerte helse-, sosial- og idrettsfag i 2013. Det som vokser rasket er derimot økonomiske og administrative fag. Siden 2004 har antall økonomistudenter blitt nær doblet. Humanistiske og estetiske fag fikk redusert antall studenter i samme periode.Les også: - Økonomifaget vil møte veggen
Kvinnene dominerer campus
Siden 2004 har kvinnene vært i flertall blant studentene. I fjor utgjorde kvinnene 60 prosent av studentmassen. Kun innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag var menn i flertall.
Les også: 26 år, hjerneforsker og ferdig medisinstudent
Innvandrerne flokker til realfag
Det var flest og størst andel innvandrerstudenter innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Denne gruppen utgjorde 6100 studenter, tilsvarende 15 prosent av studentene i slike fag.
Les også: To mastere og en doktorgrad før fylte 28
Bare 4 av 10 fullfører bacheloren på normert tid
For masterstudentene er tallet enda lavere.
Les også: Skyhøyt frafall blant ingeniørstudenter
Fjernundervisning vokser
Antallet studenter innenfor fleksible utdanningstilbud har vokst i takt med studentmassen for øvrig. De siste årene har fleksible studenter utgjort mellom seks og sju prosent av alle studentene.
Flere utlendinger velger Norge
Utenlandske studenter som tar deler av sin utdanning i Norge, men avlegger graden i hjemlandet doblet seg nesten fra 2004 til 2013. I tillegg kommer studenter med utenlandsk statsborgerskap som tar en hel grad ved et norsk lærested. Disse utgjorde 21 000 studenter i 2013. Blant disse er det flest svensker, deretter tyskere og russere.
Les også: Studenter flytter til Norge på grunn av naturen
Drar ut for å bli lege og økonom
Antall norske studenter som tar en hel grad i andre land fortsetter å øke, og er dobbelt så høyt som antall utvekslingsstudenter. Mens det var drøyt 8 000 delstudenter i 2013, var tallet for gradsstudenter i utlandet drøyt 16 000. Økonomi- og administrasjonsfag er mest populært blant disse, sammen med medisinutdanning.
Les også: Norske studenter lever luksusliv i utlandet
Utreisende studenter velger engelskspråklige land
Norske utvekslingsstudenter reiser primært til USA, fulgt av Australia og Storbritannia. For norske studenter som tar hele utdanningen/en grad i utlandet er Storbritannia mest populært, deretter Danmark, USA, Polen og Australia.
Les også: Agentbyrå hjelper rundt 2000 norske studenter i året ?
Arbeidskraften passer markedet
I Norge har det vært stor grad av samsvar mellom kandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov. Fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå tyder på at samsvaret i hovedsak vil vedvare, men at etterspørselen vil være størst etter personer med videregående fagutdanning, ingeniør og IKT-utdannede, lærere, samt helse-, pleie- og omsorgspersonell.
Les også: Fremtidens arbeidsmarked: Her blir det kamp om jobbene
...men profesjonsutdannede er aller best tilpasset
Det er lav arbeidsledighet blant høyt utdannede. Men kandidater fra profesjonsutdanninger, som for eksempel ingeniører, jurister og psykologer har en lettere overgang fra utdanning til arbeid enn kandidater fra mer generalistpregede utdanninger. Disse kandidatene finner i større grad relevant arbeid og får i større utstrekning brukt kompetansen enn kandidater fra samfunnsfag og humanistiske fag.
Les også: «Alle» som gikk ut av dette studiet i fjor fikk jobb
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.