De kommer hvert år, blir elsket, hatet - og av mange kritisert for metodikken. Tradisjonelle univeristetsrankinger som Times Higher Education og Shanghai har som mål å kåre verdens beste universiteter. Tirsdag lanseres U-Multirank, et nytt og EU-finansiert alternativ til de prestisjetunge listene.
Her får ikke skolene en bestemt plassering på en liste. I stedet kan man selv velge hvilke skoler man vil sammenligne, og hvilke kriterier som skal gjelde. Universitetene blir målt i 30 kategorier, og rangert fra A (veldig god) til E (svak).
– I de tradisjonelle rankingene kastes alle lærestedene inn i én greie. Multirank skal prøve å sammenligne epler og epler, pærer og pærer, forklarer Bjørn Stensaker, professor ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rapport om universitetsrankinger som kommer om få uker.
Målet med EUs nye verktøy er å i større grad sammenligne kategorier av læresteder, for eksempel regionale universiteter, tekniske universiteter, handelshøyskoler og andre som ligner på hverandre. 850 høyere utdannelsesinstitusjoner verden over er blitt målt. Prislappen på rankingen er to millioner euro.
Les flere student- og karrieresaker på DN Talent.
Døde Nobelpris-vinnere
– Som student eller kommende student, hvordan bør man bruke dette?
– Multirank er mer et benchmarkingsverktøy enn en tradisjonell rangering. Tanken er at Multirank skal bli mer interaktiv enn de tradisjonelle rankingene, at studentene skal kunne gå inn og velge kriteriene som er viktige for en selv. Dermed kan man skreddersy informasjonen ut fra egne behov, sier professoren.
Stensaker mener det positive ved Multirank, er at det ikke lenger er opp til «noen vilkårlige mennesker» å komme opp med kvalitetskriterier og vekte dem «etter eget forgodtbefinnende».
– Times har for eksempel en spørreundersøkelse der de spør utvalgte akademikere om «hva synes du er det beste universitetet i verden?» Denne spørreundersøkelsen er vektet ganske tungt, og da er det gjerne Harvard og andre store som kommer ut på toppen, sier han.
Også Ola Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon, ønsker nykommeren velkommen.
– Jeg er positiv til at Multirank kan bryte med rangeringskåtheten man ser hos mange insitusjoner. Hva slags plassering man får på en topp100-liste er egentlig helt meningsløst. Særlig når for eksempel døde Nobelpris-vinnere er en indikator. Nå kan vi få mer informasjon om nøyaktig hva en institusjon gjør det bra på, sier Rydje.
Forskning foran studenter
I U-Multirank er også studentene tatt med på råd, gjennom spørreundersøkelser. Rydje er likevel skuffet over at ikke mer handler om utdannelseskvalitet og læringsmiljø.
– Det er få studenter som har svart, og foreløpig er det få indikatorer på studiekvalitet. «Teaching and learning» er bare ett av fem områder. Det er fortsatt institusjonens forskningsprofil som kommer best frem på rangeringen, sier han.
Også Bjørn Stensaker har noen innvendinger.
– I prinsippet er jeg positiv til Multirank og ambisjonene. Men jeg ser at det kan få uintenderte effekter. Institusjonene driver allerede med relativt mye rapportering. Å få til en god, detaljert ranking krever høy grad av standardisering og presisjon i datainnsamlingen. Da kan man ende opp med voldomme rapporteringskrav, sier Stensaker.
Han mener det kan være en fordel med flere typer rankinger, fordi man får nyansert bildet. Men:
– Det er jo slik at som man roper i skogen, får man svar. Det vil alltid handle om hvilke kriterier som ligger til grunn, og hvordan de eventuelt vektes. I Russland har man laget en egen ranking og - «surprise, surprise» - en del russiske universiteter er inne på topp ti. Og i Times Higher Education er det kanskje ikke tilfeldig at britiske universiteter havner høyt på listen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.