Toppscore på inn- og utreisende studenter, dårlige på frafall i utdannelsen. Det er dommen over norske universiteter og høyskoler ifølge EUs nye universitetsranking som ble lansert tirsdag.

850 høyere utdannelsesinstitusjoner verden over er blitt målt i 30 kategorier, og rangert fra A (veldig god) til E (svak). 11 norske universiteter og høyskoler er med i den første utgaven av U-Multirank.

– På gjennomføring, særlig på bachelornivå, ligger vi under det vi burde, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Les også: Denne rankingen kan få de store ned på jorden

 

UiB får karakteren D (under gjennomsnittet) i kategorien for gjennomføring på bachelornivå. I en egen kategori for hvor mange som fullfører på normert tid, tre år, får universitetet karakteren C (gjennomsnittlig).

«Mer vanlig med studieshopping»

Olsen påpeker at «frafall» på EU-rankingen betyr både studenter som faktisk slutter og de som bytter studium.

– Det reelle frafallet, de som faktisk slutter å studere, arbeider vi mye med. De som skifter studium underveis og begynner på et annet studieprogram hos oss, er ikke et problem. Nesten tvert imot, sier Olsen.

– Så kan man spørre hvorfor man ikke ser det samme i utlandet. Noe av forklaringen er nok at mange land har skolepenger eller andre former for økonomiske begrensninger. Det å shoppe utdannelse er nok mer vanlig hos oss enn i andre land, sier han.

Universitetet i Oslo (UiO) får også D på gjennomføring av bachelorgrad. Det har ikke rapportert inn tall på hvor mange som fullfører på normert tid. Rektor Ole Petter Ottersen sier det er fordi det er vanskelig å sile ut de «ekte» dropoutene fra de som hopper over til et annet fag, enten på UiO eller en annen institusjon.

UiO, UiB og NTNU får alle tre toppscore i flere forskningskategorier, blant annet publisering. Og hele åtte av de 11 norske skolene får toppkarakteren A på studentmobilitet. I denne kategorien måles internasjonale studenter som kommer inn til institusjonen, norske studenter som reiser ut, samt studenter på internasjonale samarbeidsgrader.

Rapporteringer fra skolene selv og spørreundersøkelser blant studentene har dannet grunnlaget for U-Multirank, som skal være et alternativ til tradisjonelle universitetsrankinger.

«Fra tabloidjournalister til brukere»

Den største forskjellen er at skolene ikke får én plassering på én liste, basert på en gjennomsnittsscore i ulike kategorier.

I stedet er det opp til brukeren selv å velge ut hvordan rangeringen skal se ut: man huker av for de kriteriene man selv synes er viktigst - som land, fagområde, størrelse, forskning og lignende. Prislappen på rankingen er to millioner euro.

– Det er selvfølgelig noen barnesykdommer, men det er et fantastisk fremskritt fra de tradisjonelle rangeringene. Universitetene og høyskolene er så komplekse at vi ikke er glade for at de reduseres til ett tall på en liste. Det hjelper ikke oss i sektoren noen vei. Det flotte med den nye rangeringen er at den flytter målgruppen fra tabloide journalister til brukerne, sier Ottersen.

– Nå kan vi i sektoren bruke disse evalueringene internt og følge med hvordan vi gjør det over tid. Vi kan sammenligne oss med institusjoner vi ønsker å konkurrere med, sier han.

Også UiB-rektor Olsen mener rangeringen kan bli noe de kan styre etter fremover.

– Noenlunde troverdige rangeringer er også gode for oss i markedsføringssammenheng. Vi vil ha flere utenlandsstudenter, og da kan dette være et godt virkemiddel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.