Vi har alle opplevd dem eller hørt om dem. Lærerne som aldri skulle vært sluppet løs på barn og unge. Sykepleiere som ikke synes det er så nøye å lære seg dosering. Arrogante og regelrytterske barnevernspedagoger uten evne til å sette seg inn i fortvilte situasjoner. Kort sagt profesjonsutdannede som ikke er skikket for jobben de er satt til å gjøre.

Det finnes mange grunner til at folk ikke fungerer i jobben sin, og ofte kan de være situasjonsbetinget. Men noen har havnet på feil hylle. De har hverken evnene eller de personlige egenskapene som kreves. Og hvis disse primært jobber med mennesker som på en eller annen måte er avhengige av dem, kan konsekvensene bli store.

Les også: Kan ikke sparke ut «uskikkede» studenter som skal jobbe med vanskeligstilte barn

Det er også tanken bak forskriften om skikkethetsvurdering i profesjonsutdanningene som kom i 2006. Der blir det slått fast at «En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket». Intensjonen er god, men ordningen fungerer dessverre dårlig. For eksempel virker det merkelig og tilfeldig at spesialpedagoger er utelatt fra ordningen. Denne yrkesgruppen jobber med særlig sårbare mennesker.

Generelt er det store problemet at forskriften ikke følges opp i praksis.

Det skal ikke være lettvint for en lærer å ekskludere en student fra et yrke han har valgt. Det er all mulig grunn til å være på vakt mot personkonflikt og trynefaktor. Derfor er det bra at alle slike saker skal behandles av en nevnd, og at vedtak kan klages inn både til institusjonen og til departementet.

Ifjor mottok institusjonene 85 tvilsmeldinger om studenter, men kun én ble erklært uskikket, ifølge studentavisen Khrono. Ved noen skoler kommer det ikke en eneste tvilsmelding. Det er neppe fordi de er spesielt heldige med studentmassen.

Det er selvsagt svært ubehagelig å formidle til noen at de er uegnet. Undervisningsansvarlige er blitt truet i slike saker. Men dette handler også om penger. Papirmøllen er omfattende og tidkrevende.

Det er ingen menneskerett å få jobbe med mennesker. Omkostningene ved å stoppe de som er uskikket for yrket må ikke bli så store at universiteter og høyskoler lukker øynene og lar det stå til.

Prisen for dette er det nemlig elever, pasienter og brukere som må betale.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.