Uansett hvor gode karakterer i teorifag man får, blir man ingen god sykepleier med dårlig fingermotorikk, dårlig kommunikasjon med pasienter og konsentrasjonsvansker. Det mente en klagenemd som for en tid tilbake vedtok å utestenge en norsk sykepleierstudent fra utdannelsen i tre år. Seks år på sykepleierstudiet uten fremgang fikk være nok.
Studenter ved i alt 26 utdannelser kan kastes ut fra studiet dersom de ikke er «skikket til yrket». Dette er studenter som skal bli lærere, helse- og sosialarbeidere.
Tannteknikere, «håndverkere» som lager tannerstatninger, er på listen over studenter som blir vurdert om de har de faglige og personlige forutsetningene som trengs for å jobbe med mennesker.
Spesialpedagogikk står derimot ikke på listen. Disse får for eksempel jobber som assistenter i skole og barnehage og jobber tett med barn med psykisk utviklingshemming eller andre spesielle behov.
– Jeg kan ikke forstå det. Formålet er jo å verne svake grupper, og spesialpedagogene er de som virkelig møter meget svake grupper, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger, som har jobbet med skikkethetsvurdering i en årrekke.
Les også Eva Grindes kommentar: – Et problem at ikke flere stoppes allerede under utdannelsen
Studentene vil vurderes
– Det utrolig paradoksalt. Det burde jo vært strengere krav til oss enn til lærere, sier Daniel Sandbakken Nilsen, som snart er ferdig med en «spesped»-bachelor i Oslo og leder studentutvalget.
– Jeg kan ha ekstreme meninger som ikke er forenlig med det å være spesialpedagog, uten at jeg kan bli kastet ut. Instituttet har ikke noe verktøy til å gjøre det, sier han.
Selv om de ikke blir lærere, går mange av disse studentene ut jobb i barnehage og skole. Det bekrefter Berit Rognhaug, leder for Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hun sier alle studentene deres må levere politiattest før de får lov til å gå ut i praksis, og at det gir en viss sikkerhet.
– Det dekker noe, men ikke alt. Nå har jeg vært instituttleder i fire år. På den tiden har jeg hatt saker der jeg har savnet å kunne gjøre en skikkethetsvurdering, sier Rognhaug.
Savner verktøy
Rognhaug sier hun gjerne skulle vært underlagt regelverket. Da kunne instituttet utestengt spesialpedagogikkstudenter i inntil tre år. I dag har de liten mulighet til å utestenge studenter som for eksempel ikke klarer å kommunisere med barn, mangler omsorgsevne, har psykiske problemer eller ikke endrer uakseptabel adferd.
De kan stryke studenter i praksis, men det vil ikke hindre studentene i å forsøke på nytt. I mangel på skikkethetsvurdering har instituttet brukt UiOs jurister for å få råd om håndtering av enkelte studentsaker.
– Vi kan lage rutinebeskrivelser for hvordan vi skal håndtere slike saker, men har ikke myndighet til å bestemme at vi skal ha skikkethetsvurdering. sier Rognhaug.
Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som bestemmer hvilke utdannelser som skal omfattes av forskriften. Hverken spesialpedagogikk eller ulike videreutdannelser innen helse, sosial og lærerfag er på listen, noe som ble nevnt i en nasjonal rapport om skikkethetsvurdering som departementet fikk i 2011. Statssekretær Bjørn Haugstad i KD sier de nå går gjennom forskriftene om skikkethet.
– I den forbindelse har vi bedt utdanningsinstitusjonene om å komme med innspill til en eventuell utvidelse av forskriften til å omfatte flere utdanninger. Disse innspillene, samt de anbefalingene vi har fått i UHRs rapport, blir vurdert i dette arbeidet, og jeg regner med at forslag til endringer blir sendt ut på høring til høsten, skriver han i en epost.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.