Har vi en karbonboble, vil det sprekke i olje-, gass- og kullsektoren?

Hvordan vil det i så fall påvirke selskapets inntjening, er det for risikabelt å investere?

Dette lærer ikke norske økonomi- og finansstudenter å ta med i regnestykket når de skal vurdere verdien til et selskap, konkluderer en ny rapport fra Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif).

 

Foreningen har fått konsulentselskapet EY til å gå gjennom læreplanene ved 21 økonomiutdannelser i Norge.

Gjennomgåelsen viser at ingen av lærestedene har et eget fag dedikert til ansvarlige og bærekraftige investeringer.

Med i regnestykket

Styreleder Heidi Finskas i Norsif mener studentene må gjøres mer bevisste på at miljømessige og sosiale forhold også kan ha noe si for avkastningen til et selskap.

– Vi vil at de ikke bare tar med de tradisjonelle faktorene i regnearket. Det er mange faktorer som kan ha konsekvenser for det enkelte selskaps inntjening og risiko, sier Finskas, og nevner den norske oppdrettsnæringen som eksempel.

– Miljø og bærekraft er vesentlig hos alle disse selskapene, her snakker vi både om lakselusproblematikken og miljø mer generelt, sier hun.

Fem av de 21 lærestedene har noe undervisning i temaet, ifølge rapporten. NMBU, BI, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Nordland er institusjonene der konsulentene fant faglig innhold med direkte relevans til bærekraftige investeringer.

Neste skritt

Dette er som oftest enkeltforelesninger med utgangspunkt i et case om hvordan etikk og miljø kan inngå i investeringsstrategien. Flere har brukt oljefondets etikkråd som utgangspunkt.

Finskas sier det «virkelig er en gladsak» at etikken er kommet inn i økonomiundervisningen de siste årene, men:

– Det vi etterlyser nå er neste skritt, at man ikke bare tar inn den etiske biten, men også ser det finansielle aspektet - hvordan det påvirker selskaper og investorenes strategier, sier hun.

- Ikke tema i lærebøkene

Finskas får støtte av professor Inger Stensaker ved Norges handelshøyskole (NHH). Hun underviser i et introduksjonskurs i strategi, og savnet temaer om bærekraft og sosial ansvar i lærebøkene.

Dette semesteret valgte hun derfor bærekraft og samfunnsansvar for tema for undervisningen, og inviterte gjesteforelesere.

– Bærekraft burde vært en sentral del av strategifaget, men bøkene har ikke fokus på dette, sier Stensaker.

350 bachelorstudenter har i år fått høre på alt fra Helge Lund som forteller om Statoils tanker om ansvarlighet i forbindelse med bruk av naturressurser, til en gründer som har tatt et «eksplisitt» samfunnsansvar ved å gi bort en matrasjon til et sultende barn for hver energibar han selger.

– Det har vært en tanke lenge å integrere dette i flere fag. Utfordringen er da at man må tone ned noe annet, det er ikke plass til alt man ønsker seg. Jeg ser heldigvis at det begynner å sive inn i flere lærebøker nå, sier Stensaker.

Etikk foran miljø

ETIKK FORAN MILJØ. NHH-student Trygve Lehne sier det er mer snakk om etikk enn miljø og bærekraft på forelesningene. Foto:
ETIKK FORAN MILJØ. NHH-student Trygve Lehne sier det er mer snakk om etikk enn miljø og bærekraft på forelesningene. Foto: (Foto: Eivind Senneset)

– Etikk er blitt mer og mer viktig på NHH. Det har vært et større satsingsområde enn miljø og bærekraft, sier NHH-student Trygve Lehne.

Han har lite imot den prioriteringen.

– Vi har snakket mye om norske bedrifter i utlandet, og hvor mange etiske problemstillinger som kan oppstå da. Det kommer mange til å komme borti senere, sier han.

Samtidig skulle han gjerne snakket mer om samfunnsansvar under studiet.

– Det trenger ikke bare være opp til utdannelsesinstitusjonen, men også for eksempel studentforeningen og samarbeidsbedriftene deres, sier Lehne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.