– Hva tenkte du da du fikk skoleplass på University of Oxford?

– Det å få skoleplass, og et stipend som muliggjorde det, ga meg en enorm lykkefølelse og en følelse av å være godkjent. Man kan alltid være litt usikker på hvor attraktiv man antas å være, men når du er fra Norge og blir tatt opp til et slikt universitet fullfinansiert med stipend, føler man seg godkjent og at man duger til noe. Det er lykke.

– Hvordan var University of Oxford forskjellig fra Universitetet i Oslo?

– De var utrolig forskjellige! Den største forandringen var at når jeg dro fra Norge var jeg konge på haugen. Jeg hadde vært i studentparlamentet, hadde juridikum i lomma og snakket flere språk. Der ble jeg en av veldig, veldig mange konger på haugen. Det var en sterk realitetsorientering. Det var heller aldri bare skole. Mottoet var «play hard, work hard», og jeg var med på squashlaget, sjakklaget, i debattforeningen og var klasserepresentant. Det er en grunn til at de aldri slukker biblioteklysene på Oxford.

Les flere «Liv og lære»-intervjuer her.

– Hvordan holdt du motivasjonen?

– Jeg gjorde som alle andre tok og kokain, ha-ha! Neida, jeg gjorde ikke det. Jeg var veldig forelsket i hele Oxford, i kulturen, i de fine bygningene, utnyttet året til det maksimale og hadde det veldig bra.

– Hva kan det norske skolesystemet lære av britiske eliteuniversitet?

– Det som er veldig bra i Norge er at alle har muligheten til å lykkes, selv om foreldrene dine ikke har utdannelse, slik mine foreldre ikke hadde. Det er grunntanken i skolen, og den må vi holde fast ved. Vi kunne likevel hatt noen få eliteskoler, gjerne på ungdomsskole og videregående nivå der man tilbød ekstraordinære elever noe ekstraordinært. Det gjør vi ikke i dag. Eliteskolene kan gjerne være offentlige, men uttaket bør ikke skje ut fra en sosialdemokratisk tankegang.

– Når fant du ut hva du ville bli når du ble stor?

– Som barn var jeg sikker på at jeg skulle bli advokat, og det ble jeg. September 2008 bestemte jeg meg for å bli stortingspolitiker, og det brukte jeg seks år på å bli. Jeg er fornøyd med å nå det målet, og hva jeg tenker på å bli nå, det har jeg ikke tenkt å dele.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.