Etter å ha vært utplassert hos et tømrerfirma som yrkesfagelev, fikk Magnus Bjørnstad (18) tilbud om lærlingplass samme sted da de to teoretiske årene var unnagjort. Over halvparten av kullet hans begynte aldri på veien til fagbrev.

Får ikke tilbud

Ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er det hvert år omtrent en tredjedel av søkerne som ikke får tilbud om lærlingplass. NHO sendte denne uken et brev til Næringsdepartementet med krav til regelendringer, som blant annet skal skaffe flere yrkesfagelever en bedrift å gå i lære hos.

I dag kan en offentlig oppdragsgiver kreve at en norsk leverandørbedrift skal ha lærlinger. NHO krever nå at regelen utvides til også å gjelde utenlandske bedrifter. Det vil både sikre flere lærlingplasser og mer rettferdige anbudskonkurranser, mener NHO. I en offentlig anbudskonkurranse skilles det i dag ikke mellom en norsk bedrift som må ha lærlinger, og en utenlandsk bedrift som «slipper».

– NHO ønsker at kravet om bruk av lærlinger skal rette seg mot alle bedrifter som opererer i det norske markedet. Dette sikrer like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske bedrifter, samtidig som det støtter opp om seriøse bedrifter, sier NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes.

NHO vil også at det kreves at lærlingene skal jobbe på det konkrete prosjektet bedriften gjør for det offentlige. Ifølge dagens regel er det godt nok at bedriften generelt er «tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning».

– Dette gir liten effekt. For at en lærlingklausul skal gi effekt må den være knyttet til kontraktens utførelse. Dette vil også bygge opp under et seriøst næringsliv, sier næringspolitisk direktør i NHO, Petter Brubakk.

«Ikke en opplæringsarena»

NHOs forslag er i samme stil som det Byggmesterforbundet har jobbet med lenge.

– Vi mener det burde være enda strengere. Vi mener det offentlige burde kreve at det er lærlinger med på prosjektene, i et proporsjonalt forhold til størrelsen på prosjektet. Når en kommune kjøper inn arbeidskraft til et ti millioners prosjekt, burde det inneholde minst ett årsverk for en lærling, sier styreleder Åsmund Østvold i Byggmesterforbundet.

Han er også byggmester i Beto-bygg og Magnus Bjørnstads sjef. Østvold mener det «helt åpenbart» trengs strengere krav til bruk av lærlinger, fordi de sliter med rekruttering til bransjen.

– Med noen få hederlige unntak, så satser de store entreprenørselskapene på billig, innleid arbeidskraft. Det er i dag ikke en arena for opplæring, sier Østvold.

Pulverisert ansvar

Næringsminister Monica Mæland (H) kaller NHOs forslag interessant, og sier de nå vil «vurdere hvordan vi skal ta forslaget videre». Uten å ta på seg det fulle ansvaret.

– Det krever en innsats fra mange hold for å få flere lærlingplasser. Kunnskapsdepartementet har det administrative ansvaret for lærlingordningen i Norge. Fylkene har ansvaret for at elevene får fullført opplæringen. Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for å holde regelverket om offentlige anskaffelser oppdatert, og å informere om mulighetene til å stille krav om lærlinger ved offentlige anskaffelseskontrakter, skriver Mæland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.