Kristoffer Stevik (21) fra Trondheim pakker bøker og filmer ned i en kasse. Fra høsten av tar han fått på studenttilværelsen i Bergen, og i midten av august skal han overta sin nye tre-roms leilighet i vestlandsbyen.
Den har han fått hjelp av far, Kjell Helge Stevik (44), til å kjøpe.
- Det var ikke noe alternativ å flytte på hybel og betale rundt 80.000 kroner i året for å leie et rom. Om vi ikke tjener en krone på selve leilighetskjøpet, har vi heller ikke tapt noe, mener Kjell Helge Stevik.
Han gjør som mange andre foreldre: hjelper barna inn i boligmarkedet.
Involveres
Kaland & Partners i Bergen formidlet kjøpet til familien Stevik i Trondheim. Partner og megler Tommy Kaland i eiendomsfirmaet, opplever ofte at foreldre i «stor grad» er involvert og investerer i bolig til barna sine.
- Barna er det kjæreste de har. Dersom foreldre har økonomi og anledning, er det ikke noen grunn til ikke å hjelpe. Bidrar de som kausjonister hjelpes barna til å skape seg egenkapital til neste bolig gjennom verdistigning. Kjøper foreldrene boligen i sitt navn, får de avkastningen på boligen, sier Kaland til DN.
Sjekk DNs kalkulator: Bør du eie eller leie boligen din?
Høysesong
Han venter økende pågang i boligmarkedet de neste ukene av to årsaker:
- Svar fra Samordna opptak trekker studenter til små og mellomstore sentrumsleiligheter.
- Andelen boliger til salgs er lavere i juni og juli enn ellers i året. Dette tar seg opp mot slutten av fellesferien i takt med at flere kommer tilbake fra ferie.
- Erfaringsmessig er det ekstremt bra trykk i markedet rundt månedsskiftet juli og august, sier Kaland.
Også eiendomsmegler Arne T. Sogn i Krogsveen på Grünerløkka i Oslo er i full gang med foreberedelsene til studentrushet.
- Vi pumper ut ett-romser og små to-romser i slutten av måneden og begynnelsen av august. Etterspørselen etter denne typen leiligheter er sesongbetont og mest aktuelt mot slutten av sommeren, sier Sogn til DN.
Kommer med foreldre
Krogsveen har ifølge Sogn, også god erfaring med foreldre som stiller med midler til barnas boligkjøp.
- Foreldre er helt klart på banen, og en høyere andel av unge kommer på visning sammen med foreldre. Er man 19 år og nettopp ute av russedressen, er det ikke mye egenkapital å hente andre steder, tror Sogn.
I Stavanger er foreldrene gjerne med for å se så mye som mulig iløpet av en helg, for så å velge ut noen å by på, forteller daglig leder Tom Christian Hovde i Krogsveen i Stavanger.
– De ser gjerne etter litt nyere leiligheter. I Stavanger har det vært ganske mye å se, så de aller største budrundene blir det ikke, sier Hovde og forklarer at oppsigelser innen konsulentvirksomhet i oljeindustrien har ført flere små leiligheter til markedet den siste tiden.
– Dermed har man større valgfrihet enn før. Rushet i slutten av juli gir større utslag i hastigheten leilighetene selges i, enn prisen de går for. I august begynner folk å merke at det haster, og da får man fort en del budrunder med mange om benet. Noen slår seg sammen og kjøper, men brorparten av det vi selger til studentene er på mellom 30 og 50 kvadratmeter.
Optimistiske
En undersøkelse Forbrukerrådet har gjort, viser at mange er redd for å kjøpe tapsbomber, ifølge Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet.
I Midt-Norge har derimot optimismen blant foreldre steget det siste året, noe som har ført til at studentmarkedet begynte «betydelig» tidligere i år enn ifjor, opplyser salgsdirektør Eirik Jacobsen i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge.
- Allerede før påske hadde vi stor pågang for studentleiligheter. Da er det gjerne foreldre som kjøper bolig til førsteårsstudenter som har leid ett år. Ifjor var foreldrene mer usikre på hvor fornuftig det var å investere i en studentleilighet på den tiden, men i år har de mer tro på det, sier Jacobsen til DN.
Han ser også at flere leter utover de typiske små ett- og toromsleilighetene på 30–40 kvadratmeter.
- Nå leter de etter leiligheter helt opp i 80 kvadrat, hvor man gjerne kjøper for å leie ut til medstudenter eller kompiser. Omtrent halvparten av kjøperne er åpne for å se på de større leilighetene.
Økende klasseskille
Klasseskillet blir større og større mellom de som kjøper og de som leier, mener Jacobsen.
- Det hjelper lite om du som foreldre sitter med en gjeldsfri bolig på bygda som i gjennomsnitt er prissatt til 1,2 millioner. Du er prisgitt å ha foreldre som sitter på eneboliger i prissjiktene man ser i byer som Oslo, Bergen og Trondheim, hevder han.
Salgssjefen venter et «kunstig» prisløft de neste fem ukene.
– Det blir ofte veldig stor rift om enkeltobjekter - spesielt hvor foreldre er med på visning. De har gjerne satt av tre-fire dager av ferien og har ikke mulighet til å følge boligmarkedet over tid. Mange klinker til for å kjøpe og skaper et kunstig prisløft.
Bekymret
Forbrukerøkomom Elin Reitan i Nordea uttrykker bekymring over at mange foreldre «ser seg nødt» til å hjelpe barna inn i boligmarkedet.
- Det er en tung økonomisk bør å bære og skulle hjelpe ett eller flere barn med å kjøpe seg bolig. Foreldre som har planer om å gi slik hjelp påtar seg et stort økonomisk løfte som de må tenke godt igjennom. Du kan nemlig selv raskt havne i økonomisk uføre som medlånetaker eller kausjonist dersom barnet ikke makter å betjene lånet, forklarer hun.
Reitan anbefaler istedet å stimulere til at barna skal klare seg selv. Foreldre kan også sikre seg bedre økonomisk ved å ta opp et lån i banken som de gir videre i form av privatlån til barna.
- Da er det imidlertid viktig å inngå en skriftlig avtale med barnet om tilbakebetaling.
Rentefradrag
Skattemessig er ikke dette det mest gunstige alternativet, og det er flere elementer som kan ha betydning for hvordan beskatningen blir.
- Som medlånetaker blir foreldrene sidestilt med barnet med tanke på skattemessige rentefradrag. Da kan de også avskrive hele lånets rentefradrag, noe som kan være gunstig om barnet ikke har noen inntekt. Som kausjonist vil man kun få muligheter for skattemessige rentefradrag om lånet misligholdes, sier Reitan.
Familien Stevik har på forhånd undersøkt hvem det lønner seg å «sette» rentefordelingen på. Kjell Helge Stevik har tatt selve boliglånet opp i sønnens navn, men står selv oppført som medlånetaker.
- Fordi sønnen min skal studere, får han ikke noen inntekt å ta fradraget på. Derfor tar jeg rentefordelen på dette. Men ettersom selve lånet står i hans navn, slipper vi å betale skatt av leieinntekter fra det ene rommet som skal leies ut til kameraten, forklarer Stevik.
Sønnen Kristoffer skal i tillegg betale inn et månedlig beløp.
- Det er tryggere for oss som foreldre å vite hvor vi får dem. Alternativet er å bo på ett rom i et bofellesskap, men nå får vi tryggere rammer rundt det hele, mener Stevik.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.