– Det virker som det er lettere å vinne i Lotto enn å finne nok flinke lærere, sier Mikal Samuelsen (23).
Før sommeren ble han ferdig utdannet dekksoffiser ved Fagskolen i Troms. Denne uken mønstret han endelig på i Bergen for å ta den siste praksistiden som kadett. Det tok tid før han fikk napp.
– Man må gjøre en hard jobb med søkingen. Det er mange rederier der ute, men det er sjelden man får noe ordentlig svar. Ofte tar de inn de som har vært hos dem tidligere, sier Samuelsen.
En rapport fra Maritimt Forum har kartlagt all maritim utdannelse i Norge. De samme problemene går igjen på de fleste linjene på videregående, fagskoler, høyskoler og universiteter: for få og gamle lærere; underfinansiering av studier; utdatert utstyr; mangel på opplæringsplasser.
Spår lærerkrise
Mens maritime fag blir stadig mer populært blant studenter, lokkes lærerne ut av klasserommene til en næring som går godt og betaler enda bedre. Ifølge rapporten er det «snart krise» i rekrutteringen, staben er liten og nesten halvparten av lærerne på fagskolene er over 60 år.
Maritimt Forum mener studiene heller hører hjemme i kategori B, som vil utløse 265.000 kroner i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet.
– Maritime utdannelser er for oss den suverent dyreste utdannelsen. Det er store, internasjonale krav til laboratorier og simulatorer til styrmannsutdannelsen, slik at de skal få trening i blant annet navigasjon og skipsmanøvrering. Det er ingen gullgruve å drive utdannelsen, sier professor Hans Petter Hildre ved Høgskolen i Ålesund.
Han sier utdannelsen er presset med hensyn til å skaffe nok utstyr.
– Vi er avhengig av gaver fra næringen for å ha gode nok laboratorier, sier Hildre.
«På jumboplass i verden»
Tre av fire dekks- og maskinoffiserer blir utdannet på en toårig fagskole. Rapporten peker på at slike studier kan være en blindvei med liten mulighet for videreutdannelse.
Han sikter til at Norge, Island og Færøyene er de eneste som bare krever to års utdannelse for å få det øverste sertifikatet, «management-nivået».
– Vi har verdens absolutt mest avanserte båter, da bør vi legge listen og ha verdens beste utdannelse. Hvis du skal ha ansvar for 50 til 100 mennesker på en båt som gjør de mest avanserte operasjonene i Nordsjøen, trenger du en ledelsespåbygging, sier Hildre.
«Monopolpoeng»
– Den fagskoleveien vi har i dag er en utrolig god måte å utdanne seg på, samtidig som vi får prøvd oss i yrkeslivet. Men det er nesten ikke tilbud for utdannelse videre. Siden det er en lederutdannelse vi tar, skulle det bare mangle at vi kunne bygge på med mer ledelse videre, sier nyutdannede Samuelsen.
I høyskole- og universitetssektoren tar man studiepoeng man kan bygge videre på.
– Men vi får monopolpoeng som kalles fagskolepoeng og som ikke kan brukes til noe annet, sier Mikalsen.
Hildre mener det burde vært lagt opp til en vekslingsmodell mellom skole, praksis, jobb og videreutdannelse.
– Når man er ungdom er man kanskje ikke motivert for å utdanne seg til å lede et mannskap, fordi det gjerne er åtte til ti år frem i tid. Det er en modningsprosess å være klar for en lederutdannelse, sier Hildre.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.