Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl råder alle studenter og unge voksne til å lage et budsjett for å få bedre kontroll over utgiftene.
- Når du setter opp et budsjett, bør du først se over gamle synder. Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året. Du kan enten gå over kontoutskriftene dine, eller så finnes oversikten fiks ferdig i nettbanken. Noen banker kategoriserer transaksjonene for deg. Det vil si at hver gang du drar kortet i matbutikken, legger utgiftene seg i en egen post som heter «mat og drikke», sier hun.
Sandmæl tror mange får seg en overraskelse når de går over utgiftene sine.
- Små beløp du ikke tenker på i hverdagen, blir store når de summeres opp, sier hun.
«LETTELSE». - Å få oversikt er for mange en lettelse og det å spare blir en sport i seg selv, sier fobrukerøkonom Silje Sandmæl.
(Foto: DNB)
Mer...
- Sett av til NRK-lisens
Sandmæl påpeker at budsjettet ikke skal være fjerne tall, og sier det viktig at postene følges opp.
- Får du satt det opp i nettbanken, er det enkelt å følge med. Hvis ikke - ta vare på kvitteringene. Med et budsjett blir det nemlig enklere å planlegge årets økonomi. NRK-lisensen som kommer to ganger i året, vil du eksempelvis allerede ha satt av penger til, sier Sandmæl.
Sandmæls eksempel på et budsjett, basert på tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO):
Inkluderer ikke boutgifter
Budsjettet er basert på hva Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har beregnet er normalt forbruk for gjennomsnittsnordmannen.
- Det inkluderer derfor ikke boutgifter, ferie eller fest og moro. Kun nødvendige utgifter til forbruk. Altså vil ikke en student kunne leve «normalt». I alle fall ikke på studielånet alene, sier Sandmæl.
Studenter idag kan motta opptil 97.850 kroner i basisstøtte fra Lånekassen i undervisningsåret, men tre av fire opplever at studiestøtten ikke strekker til. En like stor andel jobber ved siden av studiene.
Dette fremgår av en undersøkelse Ipsos MMI har utført for DNB.
FÅR FOR LITE. Tre av fire opplever at studiestøtten ikke strekker til. Foto: Ida von Hanno Bast
(Foto: Dagens Næringsliv)
Mer...
«Studiestøtten bør oppjusteres»
Forbrukerøkonomen mener studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene.
- Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye, sier Sandmæl og tilføyer:
- Jeg mener at ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten oppjusteres i takt med lønns- og prisutviklingen slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid.
Sandmæl anbefaler alle unge som synes det er vanskelig å sette opp et budsjett, å teste ut standardbudsjettet, utviklet av Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Det viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger.
Følg saker om studieliv, jobb og karriere på DNs talentsider(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
