Skoletrøtthet ble til et år på folkehøyskole, som ble til enda et år som assistent ved skolen – og enda en klassetur til Kina.

– Da virket det unaturlig å slutte å være opptatt av Kina etter det, sier Michael Larsen (21).

Før sommeren var han ferdig på Møre folkehøyskole, der han gikk på linjen «Kina – Midtens rike». Han lærte om landet, kulturen og fikk inn «litt over­levelseskinesisk».

Det har kommet godt med denne uken. Onsdag landet han i Shanghai der han skal studere mandarin det neste året. Det er han ganske alene om.

Faller kraftig

Etter flere år med fremgang er antallet norske studenter i Kina redusert med én tredjedel. Det viser fersk statistikk fra Lånekassen over norske studenter i utlandet forrige studieår.

Klikk på bildet for å forstørre grafikken.
Klikk på bildet for å forstørre grafikken.
Ifølge Lånekassens tall tok 238 norske studenter hele eller deler av utdannelsen i Kina forrige studieår, mot 356 studenter skoleåret 2012–2013.

Det er et kraftig fall i antallet utvekslingsstudenter som er årsaken. Ifølge Lånekassen kan ikke dette spores tilbake til at én norsk skole har brutt samarbeidet med en kinesisk institusjon. Det sendes jevnt over færre til landet.

Les også: Smutthullet som gjør utenlandsstudiene billigere

Færre på utveksling

Lånekassens statistikk viser også en generell nedgang i antall nordmenn som reiser på utveksling. Fra 2013 til 2014 falt antallet med 7,4 prosent til 7514 studenter.

– Vi har hørt at institusjonene i Norge snakker varmt om internasjonalisering og fordelene med utveksling, men vi er usikre på om de tar det på alvor. Tallene viser dessverre det motsatte, sier Madeleine Mowinckel, president i Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter.

Les flere saker om utenlandsstudier på DN Talents temasider.

– Det holder ikke at skolene sier de samarbeider med skoler i utlandet. Det må fungere i praksis også, sier hun.

– Hva kjennetegner en god utvekslingsordning?

– I dag har ikke skolene gode økonomiske incentiver for å sende studentene på utveksling, så de må for det første ville det selv. Det er også viktig at de har fleksibilitet. Institusjonene i utlandet kommer ikke til å tilby akkurat det samme utdannelsesløpet som er hjemme, så det må finnes løsninger for studentene som blir sendt ut, sier hun.

Håper trenden snur

Michael Larsen mener det er synd nordmennene svikter Kina.

– Det er vanskelig å svare på hvorfor. Kanskje noen tenker på forholdet mellom Norge og Kina også, og tenker at det er så fryst at de ikke ser en fremtid i å jobbe med de to landene. Myndighetene har jo sagt de vil ha flere studenter til Kina, så jeg håper trenden snur igjen, sier han.

Hvorfor 21-åringen selv valgte Kina, er ikke like vanskelig å svare på.

– Det er en ganske homogen kultur i Norge uansett om man er i nord eller sør. I Kina er det store forskjeller, det er mange folkegrupper med sitt helt eget levesett. Mye er formet av geografien, her er det ørken, fjell, skog, hav. Det er bare veldig forskjellig fra alt vi kjenner til hjemmefra, sier han.

– Jeg er litt forelsket, kan man si. Det er en slags drøm å få bo i Kina, selv om det var en rar følelse å komme hit helt alene, uten noen andre jeg kunne be om hjelp. Sommerferien var egentlig altfor lang, nå gleder jeg meg bare til å starte.

– Hva skal du bruke interessen til?

– Jeg drar ikke hit bare for gøy, jeg håper jo jeg kan bruke det i jobbsammenheng. Nå tar jeg ett år med språk, men ser for meg å kombinere det med et annet fag etterhvert. Det blir nok noen innenfor økonomi eller internasjonal politikk.

Følg saker om studieliv, jobb og karriere på DNs talentsider(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.