Staten brukte i fjor rundt 1,1 milliarder kroner på ordningen som er ment å utjevne økonomiske forskjeller, skriver Aftenposten.
Ordningen ble innført fra og med skoleåret 2003-2004 under Bondevik II-regjeringen.
– Vi er i gang med å se på ordningen. Det var jo i utgangspunktet en ordning for dem med aller svakest økonomi, sier utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Han mener to politiske satsinger har kommet oppå hverandre fordi den forrige borgerlige regjeringen ikke ønsket å innføre gratis lærebøker, mens de rødgrønne som overtok, innførte gratis skolebøker samtidig som stipendordningen besto.
Grunnstipendet er ment å utjevne økonomiske forskjeller og delvis dekke nødvendig utgifter for elevene. Foreldrenes inntekt, antall barn i familien og hvorvidt eleven bor sammen med en eller to foreldre, er med på å bestemme hvem som har rett på stipendet.
Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) satte i fjor i gang en evaluering av ordningen for å finne ut om behovsprøvingen treffer slik den skal. Samtidig ble inntektsgrensene senket og bevilgningen til ordningen redusert med 80 millioner med mål om at færre skulle få stipendet i år enn i fjor. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.