– Jeg valgte nok arabisk fordi det var vanskelig å lære seg, innrømmer Eivind Alexander Bergem (27).
Når han begynner å resonnere innser han imidlertid at han har bruk for det utover å briljere når han bestiller shawarma i Oslo sentrum.
– Det har harde lyder og er fint å høre på. Når jeg har reist i Midtøsten synes jeg det har vært frustrerende å ikke skjønne språket, sier Bergem.
Sammen med studievenninnene Ulrikke Bjørnsdatter (26) og Åsny Helene Roer Jacobsen (26) har han 80 studiepoeng i arabisk - nesten halvannet år med studier.
2200 studietimer
Amerikanske Foreign Service Institute (FSI) har kategorisert verdens språk etter vanskelighetsgrad. Arabisk havner i den øverste kategori fire. Sammen med blant annet japansk og mandarin anslås det at en engelsktalende trenger 2200 studietimer for å lære seg disse språkene.
FSI har ansvar for å utdanne amerikanske diplomater som skal i utenrikstjeneste. De 2200 timene utgjør 88 ukers effektiv språklæring, som kreves for at diplomatene skal kunne snakke, lese, lytte og skrive på et akseptabelt nivå.
Til sammenligning befinner norsk, fransk, tysk, svensk og italiensk seg i første kategori, hvor læringstiden er anslått til mellom 575 og 600 studietimer.
Professor i arabisk ved Universitetet i Oslo, Gunvor Mejdell, tror det som gjør arabisk så vanskelig å lære er den store forskjellen mellom det skriftlige og muntlige språket.
– Å lære arabisk er todelt, du må lære både det skriftlige, som er det såkalte standardspråket, i tillegg til å lære et talespråk, sier hun.
Pugging som gjelder
Ved UiO underviser de i både egyptisk og syrisk talespråk, som er så ulike dialekter at det blir som islandsk og norsk. Det finnes heldigvis mye hjelp. På internett, for eksempel.
– Du har Youtube, nyhetskanaler og arabisk tv forøvrig tilgjengelig og dermed mange muligheter til å utvide ordforrådet sier Mejdell.
Fordi arabisk er så forskjellig fra europeiske språk er det få knagger å henge det på, i forhold til når du lærer europeiske språk. Dermed er det pugging som gjelder.
– Hør taler på Youtube, og spill de igjen, er Mejdells råd.
Studievennene er såpass stødige i språket at de nå fører samtaler på arabisk.
–Jeg benytter enhver anledning til å snakke arabisk og snakker gjerne med taxisjåføren, sier Bjørnsdatter.
Media som motivasjon
Mens 11. september og den arabiske våren har sørget for en stor strøm til arabiske studier hadde denne vennegjengen andre utgangspunkt for studieretningen.
– Jeg husker vi lærte på studiene at når du lærer et slikt språk får du øynene inn i en verden du ellers ikke ser så langt inn i. Det er ganske svulstig, men det stemmer, sier Jacobsen.
Alle tre følger jevnlig med på den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera. De er enige om at de vestlige medienes nyhetsformidling ofte er mangelfulle.
– Mediebildet av Midtøsten konfliktene i dag er litt «god dag mann økseskaft» sier Jacobsen.
Arabisk lege
Mens Bergem ennå ikke er sikker på hva han skal bruke språket til, vil Jacobsen sikte seg inn på en profesjon som innebærer å være brobygger. På den måten kan hun bidra til å gi et mer nyansert bilde av det som foregår i Midtøsten. Bjørnsdatter som er inne i sitt tredje år på medisinstudiet håper å få brukt arabisk i jobbsammenheng.
– Jeg håper å kunne få brukt språket som lege. Enten ved å jobbe i konfliktområder eller med arabisktalende flyktninger som kommer til Norge, sier Bjørnsdatter som også vurderer å drive med forskning innenfor disse områdene, hvor hun håper språket vil komme til nytte.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.